Hva er likviditetsjustert net retention? – Forklaring for investorer

Hva er likviditetsjustert net retention?

Likviditetsjustert net retention er et finansielt nøkkeltall som måler hvor mye av inntektene fra eksisterende kunder som faktisk blir tilgjengelig som kontanter, etter at man har tatt hensyn til likviditetsrisiko. Mens vanlig net retention kun ser på inntektsbevaring (for eksempel om en kunde øker eller reduserer sitt forbruk), justerer dette målet for forsinkelser i betalinger, kundefordringer og andre kontantstrømseffekter.

For norske investorer er dette spesielt relevant i møte med vekstselskaper som ofte opererer med lange betalingsbetingelser. Et selskap kan rapportere en net retention på 120 %, men hvis kundene i snitt betaler etter 90 dager, vil den faktiske kontantstrømmen være lavere. Likviditetsjustert net retention gir derfor et mer presist bilde av selskapets evne til å generere kontanter fra sin eksisterende kundebase.

Målet kombinerer to sentrale perspektiver: inntektsbevaring (retention) og kontantstrømsanalyse. Det er særlig utbredt i analyser av SaaS-selskaper og andre abonnementsbaserte forretningsmodeller, men kan også brukes på andre bransjer med gjentakende inntekter.

Forstå likviditetsjustert net retention

For å forstå dette målet må man først ha grep om vanlig net retention. Net retention viser hvor stor andel av inntektene fra eksisterende kunder som beholdes over en periode, justert for oppgraderinger, nedgraderinger og churn. Hvis net retention er over 100 %, betyr det at kundebasen i snitt vokser organisk.

Men inntekter og kontanter er ikke det samme. Et selskap kan ha høy net retention, men likevel slite med likviditeten hvis kundene betaler sent. Likviditetsjustert net retention korrigerer for dette ved å diskontere fremtidige inntekter med en faktor som reflekterer tidsverdien av penger og risikoen for forsinket betaling.

For en norsk investor som vurderer et selskap som Schibsted eller Visma, kan forskjellen mellom net retention og likviditetsjustert net retention være betydelig. Spesielt i perioder med høye renter blir tidsverdien av penger viktigere, og et selskap med langsom betalingsflyt kan fremstå mindre attraktivt.

Hvordan fungerer likviditetsjustert net retention?

Beregningen tar utgangspunkt i vanlig net retention og justerer med en faktor som fanger opp likviditetsrisikoen. En enkel formel er:

Likviditetsjustert net retention = Net retention × (1 - Likviditetsjusteringsfaktor)

Likviditetsjusteringsfaktoren kan beregnes som (gjennomsnittlig betalingstid i dager / 365) × kapitalkostnad. For eksempel, hvis gjennomsnittlig betalingstid er 60 dager og kapitalkostnaden er 10 %, blir faktoren (60/365) × 0,10 ≈ 0,0164. Det betyr at den likviditetsjusterte net retention blir 1,64 % lavere enn den rapporterte.

Tabellen under viser hvordan ulike betalingstider påvirker målet for et selskap med net retention på 110 % og kapitalkostnad 10 %:

Historisk bakgrunn

Begrepet oppsto i venture capital-miljøet i USA på 2010-tallet, da mange SaaS-selskaper vokste raskt men likevel gikk tom for kontanter. Investorer oppdaget at tradisjonelle mål som net retention ikke fanget opp likviditetsutfordringene knyttet til årlige kontrakter med forsinket betaling.

I Norge ble målet først tatt i bruk av teknologifond og analytikere som fulgte selskaper som Visma, Cognite og andre B2B-selskaper. Norske teknologiselskaper har ofte kunder i offentlig sektor eller store bedrifter som betaler etter 30–90 dager, noe som gjør likviditetsjusteringen relevant.

Etter renteøkningene i 2022–2023 har fokuset på kontantstrøm økt ytterligere. Investorer ser nå mer på likviditetsjusterte mål for å skille mellom selskaper som bare vokser på papiret, og de som faktisk genererer kontanter.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk teknologiselskap, NorskSaaS AS. Selskapet har en net retention på 115 % og en gjennomsnittlig betalingstid på 75 dager. Kapitalkostnaden settes til 12 % (typisk for et vekstselskap).

Justeringsfaktor = (75/365) × 0,12 ≈ 0,0247 Likviditetsjustert net retention = 115 % × (1 - 0,0247) ≈ 112,2 %

Selskapet rapporterer altså en net retention på 115 %, men etter justering for likviditet er den reelle kontantstrømseffekten 112,2 %. Differansen på 2,8 prosentpoeng kan virke liten, men over flere år og store inntektsvolum utgjør den betydelige beløp.

Hvis NorskSaaS AS har en årlig inntekt på 100 millioner kroner, tilsvarer differansen 2,8 millioner kroner i tapt kontantstrøm per år. For en investor som vurderer selskapets evne til å betale utbytte eller reinvestere, er dette relevant informasjon.

Fordeler og ulemper

Fordelene med likviditetsjustert net retention er flere. Det gir et mer nyansert bilde av selskapets kontantstrøm, spesielt i bransjer med lange betalingsbetingelser. Det hjelper investorer med å sammenligne selskaper på tvers av ulike betalingsvilkår, og det avdekker risiko som tradisjonelle mål overser.

Ulempene inkluderer at justeringsfaktoren er basert på estimater (gjennomsnittlig betalingstid og kapitalkostnad) som kan variere. Målet fanger heller ikke opp andre likviditetspåvirkninger som kundekonsentrasjon eller sesongvariasjoner. For selskaper med korte betalingstider (under 30 dager) gir justeringen liten verdi.

Det er også viktig å merke seg at likviditetsjustert net retention ikke erstatter tradisjonelle kontantstrømsoppstillinger, men er et supplement for investorer som ønsker en rask indikator på kontantstrømskvalitet.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at likviditetsjustert net retention er det samme som fri kontantstrøm. Det stemmer ikke – målet fokuserer kun på inntekter fra eksisterende kunder, ikke på kostnader, investeringer eller andre kontantstrømsposter.

En annen misforståelse er at det bare gjelder for SaaS-selskaper. Selv om det er mest utbredt der, kan det også brukes for selskaper med gjentakende inntekter som abonnementstjenester, forsikring eller mediehus.

Noen investorer tror at høy net retention automatisk betyr god kontantstrøm. Likviditetsjustert net retention viser at dette ikke nødvendigvis er tilfelle – et selskap kan ha høy net retention, men likevel ha kontantstrømsproblemer på grunn av trege betalinger.

Oppsummering

Likviditetsjustert net retention er et verdifullt verktøy for investorer som ønsker å forstå den reelle kontantstrømseffekten av et selskaps kundebase. Ved å justere for betalingstid og kapitalkostnad gir målet et mer presist bilde enn tradisjonell net retention alene.

For norske investorer er det spesielt nyttig i møte med teknologiselskaper og andre virksomheter med lange betalingsbetingelser. Målet bør brukes sammen med andre nøkkeltall som fri kontantstrøm, churn rate og brutto margin for å danne et helhetlig bilde.

Husk at alle mål har begrensninger, og at likviditetsjustert net retention er basert på estimater. Likevel kan det være en nyttig indikator i en verden der kontantstrøm ofte er viktigere enn inntektsvekst.