Likviditetsjustert asset turnover – forstå selskapets likviditetseffektivitet

Hva er Likviditetsjustert asset turnover?

Likviditetsjustert asset turnover er et finansielt nøkkeltall som måler hvor effektivt et selskap bruker sine mest likvide eiendeler til å generere salgsinntekter. Mens den tradisjonelle asset turnover-raten tar utgangspunkt i alle eiendeler – både omløpsmidler og anleggsmidler – fokuserer den likviditetsjusterte versjonen kun på de eiendelene som raskt kan omdannes til kontanter. Dette gir et mer presist bilde av selskapets kortsiktige driftseffektivitet og likviditetsstyring.

For å beregne likviditetsjustert asset turnover deler du netto salg på gjennomsnittlig verdi av de likvide eiendelene i en periode. Hva som regnes som likvide eiendeler kan variere, men typisk inkluderes kontanter og bankinnskudd, kortsiktige fordringer, lett omsettelige verdipapirer og varelager som normalt omsettes innen kort tid. En vanlig justering er å trekke ut varelager med lang omløpstid eller eiendeler som er pantsatt.

Nøkkeltallet er spesielt nyttig for investorer som ønsker å vurdere hvor robust et selskap er i en likviditetskrise. Et selskap som har høy tradisjonell asset turnover, men lav likviditetsjustert asset turnover, kan være avhengig av store, illikvide anleggsmidler for å generere salg. Dette innebærer en risiko dersom selskapet plutselig trenger kontanter, for eksempel ved fall i inntekter eller økte renter.

Forstå Likviditetsjustert asset turnover

For å forstå verdien av likviditetsjustert asset turnover må man først se på begrensningene ved den tradisjonelle asset turnover-raten. Standardraten måler effektiviteten av alle eiendeler, men den skiller ikke mellom eiendeler som kan selges raskt og eiendeler som er bundet opp i maskiner, bygninger eller immaterielle rettigheter. Et selskap kan ha en høy tradisjonell rate fordi det har store anleggsmidler som genererer mye salg, men samtidig ha svært lite likvide midler til å dekke kortsiktige forpliktelser.

Likviditetsjustert asset turnover adresserer dette ved å fokusere på de eiendelene som faktisk kan brukes til å betale regninger eller investere i ny vekst på kort sikt. Dette er spesielt viktig i bransjer med lange produksjonssykluser eller store kapitalbindinger, som for eksempel norsk lakseoppdrett eller tungindustri. I slike bransjer kan en stor del av eiendelene være fisk i sjøen eller spesialiserte maskiner som tar måneder eller år å selge.

En annen viktig innsikt er at likviditetsjustert asset turnover kan variere mye innenfor samme bransje. To konkurrenter med lik tradisjonell asset turnover kan ha helt forskjellig likviditetsjustert rate, avhengig av hvor mye av eiendelene deres som er lett omsettelige. Dette gir investorer et verktøy for å identifisere selskaper med bedre likviditetsstyring og lavere finansiell risiko.

Hvordan fungerer Likviditetsjustert asset turnover?

Beregningen av likviditetsjustert asset turnover følger samme logikk som den tradisjonelle raten, men med en justert nevner. I stedet for gjennomsnittlig totale eiendeler bruker du gjennomsnittlig likvide eiendeler. Formelen er:

Likviditetsjustert asset turnover = Netto salg / Gjennomsnittlige likvide eiendeler

Netto salg er selskapets totale inntekter fratrukket rabatter, returer og andre fradrag. Gjennomsnittlige likvide eiendeler beregnes som (likvide eiendeler ved periodens start + likvide eiendeler ved periodens slutt) / 2.

Hva som inngår i likvide eiendeler må defineres av analytikeren. En praktisk tilnærming er å ta utgangspunkt i omløpsmidler på balansen og deretter trekke fra varelager som har lang omløpstid (for eksempel råvarer som lagres i mer enn ett år) samt eventuelle kortsiktige fordringer som er tvilsomme. Noen velger også å inkludere en andel av anleggsmidler som er lett omsettelige, som for eksempel børsnoterte aksjer eller eiendom som kan selges raskt. Men for enkelhets skyld holder de fleste seg til omløpsmidler justert for illikvide poster.

Resultatet er en rate som viser hvor mange kroner i salg selskapet genererer per krone investert i likvide eiendeler. En høy rate indikerer at selskapet er effektivt til å omsette sine likvide ressurser til inntekter, mens en lav rate kan tyde på at mye kapital ligger bundet opp i lite likvide eiendeler uten at det gir tilsvarende salg.

Historisk bakgrunn

Asset turnover-raten har vært et grunnleggende nøkkeltall i finansiell analyse siden tidlig på 1900-tallet, da selskaper begynte å publisere standardiserte regnskaper. Den ble raskt et verktøy for å vurdere hvor effektivt ledelsen utnyttet selskapets ressurser. Men allerede på 1950-tallet påpekte analytikere at raten kunne være misvisende i kapitalintensive bransjer, fordi store anleggsmidler ga et skjevt bilde av den kortsiktige likviditeten.

Begrepet «likviditetsjustert asset turnover» oppsto ikke som en offisiell standard, men snarere som en praktisk tilpasning blant analytikere og kreditvurderingsbyråer. I løpet av 1980- og 1990-tallet, da rentesvingninger og likviditetskriser ble hyppigere, ble det mer vanlig å justere nøkkeltall for likviditet. Spesielt i forbindelse med analyser av selskaper med høy gjeld ble likviditetsjusterte mål populære.

I Norge har nøkkeltallet fått økt oppmerksomhet etter finanskrisen i 2008 og koronapandemien i 2020, da mange selskaper opplevde at selv solide eiendeler var vanskelige å omsette i krisetider. Norske investorer og kredittanalytikere bruker i dag ofte likviditetsjustert asset turnover som et supplement til tradisjonelle likviditetsnøkkeltall som current ratio og quick ratio.

Praktisk eksempel

La oss se på to norske selskaper: Norske Sjømat AS (et fiktivt oppdrettsselskap) og Norsk Dagligvare AS (et dagligvarekonsern). Begge har netto salg på 1 milliard NOK i 2023. Balansene deres er imidlertid svært forskjellige.

Norske Sjømat AS har totale eiendeler på 2 milliarder NOK, hvorav 1,5 milliarder er anleggsmidler (merder, båter, konsesjoner) og 0,5 milliarder er omløpsmidler (kontanter 50 mill., fisk i sjøen 400 mill., fordringer 50 mill.). Fisk i sjøen har en omløpstid på 12–18 måneder og regnes som moderat likvid. For enkelhets skyld justerer vi og inkluderer kun kontanter og fordringer som likvide eiendeler: 100 millioner NOK.

Norsk Dagligvare AS har totale eiendeler på 1 milliard NOK, hvorav 0,2 milliarder er anleggsmidler (butikklokaler, utstyr) og 0,8 milliarder er omløpsmidler (kontanter 100 mill., varelager 600 mill., fordringer 100 mill.). Varelageret består av dagligvarer som omsettes i løpet av få uker, så vi regner hele omløpsmidlene som likvide: 800 millioner NOK.

Eksemplet viser at likviditetsjustert asset turnover avdekker at Sjømat driver med svært lite likviditetsmargin, mens Dagligvare har en mer komfortabel likviditetssituasjon. En investor som kun ser på tradisjonell asset turnover, kan overse denne risikoen.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Bedre risikovurdering: Nøkkeltallet fanger opp likviditetsrisiko som den tradisjonelle asset turnover-raten overser. Investorer kan identifisere selskaper som er sårbare for likviditetsklemmer.
• Bransjesammenligning: I bransjer med store forskjeller i eiendelsstruktur gir likviditetsjustert asset turnover et mer rettferdig sammenligningsgrunnlag. For eksempel kan et teknologiselskap med få anleggsmidler sammenlignes med et produksjonsselskap.
• Tidlig varsel: En fallende likviditetsjustert asset turnover over tid kan signalisere at selskapet binder mer kapital i illikvide eiendeler uten tilsvarende salgsvekst, noe som kan være et faresignal.

Ulemper:

• Subjektiv definisjon: Hva som regnes som likvide eiendeler er ikke standardisert. To analytikere kan komme frem til ulike tall for samme selskap, noe som svekker sammenlignbarheten.
• Ignorerer lønnsomhet: Nøkkeltallet sier ingenting om hvor lønnsomt salget er. Et selskap kan ha høy likviditetsjustert asset turnover, men likevel gå med tap.
• Kan gi falsk trygghet: Et selskap med svært høy likviditetsjustert rate kan ha for lite likvide midler til å møte uventede forpliktelser, selv om raten indikerer høy effektivitet. Derfor må tallet alltid ses i sammenheng med kontantstrøm og gjeldsforpliktelser.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: «Jo høyere likviditetsjustert asset turnover, jo bedre.» Selv om en høy rate ofte indikerer effektiv bruk av likvide eiendeler, kan en ekstremt høy rate også bety at selskapet har for lite likvide buffere. Som i eksemplet med Norske Sjømat AS, kan en rate på 10,0 være et faresignal snarere enn et kvalitetsstempel. Det er viktig å sammenligne med bransjenormer og historiske trender.

Misforståelse 2: «Likviditetsjustert asset turnover erstatter tradisjonell asset turnover.» Nei, de to målene utfyller hverandre. Tradisjonell asset turnover gir et bilde av total effektivitet, mens den likviditetsjusterte versjonen fokuserer på likviditetsstyring. Investorer bør bruke begge, samt andre nøkkeltall som kontantstrøm per aksje og quick ratio.

Misforståelse 3: «Bare selskaper med mye anleggsmidler trenger å bry seg om dette nøkkeltallet.» Selv tjenesteselskaper med få anleggsmidler kan ha store kundefordringer eller varelager som binder likviditet. For eksempel et konsulentselskap som har store utestående fakturaer kan ha lav likviditetsjustert asset turnover hvis fordringene ikke innbetales raskt.

Oppsummering

Likviditetsjustert asset turnover er et verdifullt supplement til tradisjonelle effektivitetsmål. Ved å fokusere på de mest likvide eiendelene gir det investorer et klarere bilde av hvor robust et selskap er i krisetider og hvor effektivt det forvalter sin kortsiktige kapital.

Nøkkeltallet er spesielt nyttig i kapitalintensive bransjer og i situasjoner der likviditetsrisiko er en viktig faktor. Samtidig må det tolkes med forsiktighet, da definisjonen av likvide eiendeler er subjektiv og tallet ikke sier noe om lønnsomhet.

For norske investorer anbefales det å bruke likviditetsjustert asset turnover sammen med andre nøkkeltall som kontantstrøm, rentebærende gjeld og bransjespesifikke mål. På den måten får du en mer helhetlig forståelse av selskapets finansielle helse.