Kort forklart
Like-for-like utbyttekapasitet er et mål på hvor mye et selskap kan øke utbyttet sitt fra år til år, justert for engangseffekter og strukturelle endringer, slik at man får frem den underliggende, bærekraftige veksten.
Hovedpunkter
- Like-for-like utbyttekapasitet fjerner støy fra engangsposter og gir et klarere bilde av den underliggende utbytteveksten.
- Begrepet er spesielt nyttig for investorer som ønsker å vurdere bærekraften i utbyttepolitikken.
- Beregningen krever innsikt i selskapets regnskap og evne til å identifisere ekstraordinære poster.
- Vanlig utbyttevekst kan være misvisende hvis selskapet har hatt store engangshendelser som salg av virksomhet eller ekstraordinære utbytter.
- Like-for-like utbyttekapasitet er ikke en offisiell standard, men et analyseverktøy brukt av erfarne investorer og analytikere.
- Ved å sammenligne like-for-like vekst over flere år, kan man få en indikasjon på selskapets langsiktige evne til å generere kontantstrøm.
Hva er like-for-like utbyttekapasitet?
Like-for-like utbyttekapasitet er et justert mål på utbyttevekst som tar hensyn til engangseffekter og strukturelle endringer i selskapet. Begrepet er lånt fra detaljhandelen, der «like-for-like sales» måler salgsvekst i butikker som har vært åpne i minst ett år, for å isolere organisk vekst. På samme måte forsøker like-for-like utbyttekapasitet å isolere den underliggende, gjentakende utbytteevnen.
Utbytte påvirkes ofte av ekstraordinære hendelser som salg av datterselskaper, store nedskrivninger, skattekreditter eller engangsutbytter. Hvis et selskap øker utbyttet med 10 prosent, men samtidig har hatt en stor gevinst ved salg av en fabrikk, er den reelle, bærekraftige veksten lavere. Like-for-like utbyttekapasitet hjelper investorer å skille mellom midlertidige og varige forbedringer.
For en investor som lever av utbytte, er forutsigbarhet avgjørende. Ved å bruke like-for-like-analyse kan man unngå å bli lurt av engangseffekter som ikke vil gjenta seg. Dette er spesielt relevant i Norge, der mange børsnoterte selskaper som Equinor, Telenor og Yara har både ordinære og ekstraordinære utbytter.
Forstå like-for-like utbyttekapasitet
For å forstå hvorfor like-for-like utbyttekapasitet er viktig, må man se på sammenhengen mellom utbytte og kontantstrøm. Et selskap kan bare opprettholde eller øke utbyttet over tid hvis den frie kontantstrømmen per aksje vokser. Hvis utbytteveksten kommer fra engangsposter som salg av eiendeler eller gunstige skatteforhold, er den ikke bærekraftig.
Like-for-like utbyttekapasitet knyttes derfor tett til selskapets kjernevirksomhet. Hvis et selskap har en stabil eller økende fri kontantstrøm fra driften, er det rimelig å forvente at utbyttet kan øke i takt. Men hvis kontantstrømmen er flat eller synkende, og utbyttet likevel øker på grunn av engangseffekter, bør investorer være skeptiske.
Mange norske investorer fokuserer på utbytteandelen (utbytte i prosent av resultatet), men dette målet kan også bli forstyrret av engangsposter. Like-for-like utbyttekapasitet gir et mer nyansert bilde fordi den justerer for slike poster. For eksempel kan et selskap ha en utbytteandel på 80 prosent av rapportert resultat, men hvis resultatet inneholder en stor engangsgevinst, er den reelle utbytteandelen mye høyere – og dermed mindre bærekraftig.
Hvordan fungerer like-for-like utbyttekapasitet?
Beregningen av like-for-like utbyttekapasitet følger en enkel fremgangsmåte, men krever god innsikt i regnskapet. Først identifiserer man totalt utbytte per aksje i basisåret og sammenligningsåret. Deretter må man finne frem til ekstraordinære poster som påvirker utbyttegrunnlaget. Dette kan være ekstraordinære utbytter, tilbakekjøp av aksjer som alternativ til utbytte, eller store engangskostnader som reduserer resultatet og dermed utbytteevnen.
Når de ekstraordinære postene er identifisert, justerer man utbyttet for disse. For eksempel: Hvis et selskap betalte 10 kroner per aksje i utbytte i fjor, hvorav 2 kroner var ekstraordinært, settes justert utbytte til 8 kroner. I år betaler selskapet 11 kroner uten ekstraordinære poster. Da blir like-for-like veksten (11 / 8) – 1 = 37,5 prosent. Til sammenligning ville vanlig utbyttevekst vært (11 / 10) – 1 = 10 prosent.
Formelen kan skrives slik: Like-for-like utbyttevekst = (Justert utbytte per aksje i år / Justert utbytte per aksje i fjor) – 1. Det er viktig å merke seg at justeringene ikke bare gjelder utbyttebeløpet, men også forhold som påvirker antall aksjer (for eksempel store tilbakekjøp) og engangseffekter i resultatet som kan påvirke selskapets evne til å betale utbytte. Derfor bør man også vurdere justert resultat per aksje og fri kontantstrøm.
Historisk bakgrunn
Begrepet like-for-like stammer opprinnelig fra detaljhandelen, der man sammenligner salg i butikker som har vært åpne i minst ett år for å måle organisk vekst. Dette konseptet ble senere adoptert av finansanalytikere for å måle underliggende vekst i inntekter og resultater, og deretter også for utbytte.
Etter finanskrisen i 2008–2009 ble investorer langt mer opptatt av bærekraften i utbytter. Mange selskaper kuttet utbyttet kraftig, og det ble tydelig at rapportert utbyttevekst ofte var misvisende fordi den inkluderte engangseffekter. Analytikere begynte derfor å utvikle justerte mål for å vurdere den underliggende utbyttekapasiteten.
I Norge har begrepet blitt mer vanlig de siste ti årene, spesielt i analyser av selskaper med komplekse eierstrukturer og periodiske ekstraordinære utbytter. Equinor er et godt eksempel: Selskapet har både ordinært utbytte og ekstraordinære utbytter knyttet til salg av eiendeler eller høye oljepriser. For å vurdere den bærekraftige utbytteveksten må man justere for disse ekstraordinære elementene.
Praktisk eksempel
La oss se på et tenkt norsk selskap, «Norsk Industri AS». I 2023 betalte selskapet et ordinært utbytte på 20 kroner per aksje og et ekstraordinært utbytte på 5 kroner på grunn av salg av en avdeling. Totalt utbytte per aksje i 2023 var dermed 25 kroner. I 2024 betalte selskapet kun ordinært utbytte på 22 kroner.
Vanlig utbyttevekst beregnes som (22 / 25) – 1 = -12 prosent. Dette ser umiddelbart negativt ut. Men når vi justerer for det ekstraordinære utbyttet i 2023, blir justert utbytte for 2023 lik 20 kroner. Like-for-like veksten blir da (22 / 20) – 1 = 10 prosent. Med andre ord økte den underliggende utbyttekapasiteten med 10 prosent, selv om totalutbyttet gikk ned.
| År | Totalt utbytte per aksje | Ekstraordinært utbytte | Justert utbytte | Like-for-like vekst |
|---|---|---|---|---|
| 2023 | 25 kr | 5 kr | 20 kr | – |
| 2024 | 22 kr | 0 kr | 22 kr | 10 % |
Fordeler og ulemper
Fordelene med like-for-like utbyttekapasitet er flere. For det første gir det et mer korrekt bilde av den underliggende utbytteevnen, noe som er avgjørende for å vurdere bærekraft. For det andre hjelper det investorer å unngå å bli lurt av engangseffekter som kan gi et feilaktig inntrykk av vekst. For det tredje er målet spesielt nyttig for selskaper med volatile eller uregelmessige utbytter, som mange norske olje- og shippingaksjer.
Ulempene er imidlertid betydelige. For det første krever beregningen detaljert regnskapsforståelse og tilgang til informasjon om hva som er ekstraordinært. Selskaper kan ha ulik definisjon av ekstraordinære poster, noe som gjør sammenligning på tvers av selskaper vanskelig. For det andre kan det være tidkrevende å beregne for en portefølje med mange aksjer. For det tredje er like-for-like utbyttekapasitet ikke en offisiell standard, så ulike analytikere kan komme frem til ulike justeringer.
Til tross for ulempene, er verktøyet svært verdifullt for investorer som ønsker å dykke dypere inn i utbytteanalysen. Det bør imidlertid alltid kombineres med andre mål som utbyttegrad, fri kontantstrøm per aksje og gjeldsnivå.
Vanlige misforståelser
En vanlig misforståelse er at like-for-like utbyttekapasitet er det samme som justert resultat per aksje. Det er det ikke. Justert resultat per aksje fokuserer på inntjening, mens like-for-like utbyttekapasitet måler veksten i utbytte etter justering for engangsposter. De to henger sammen, men er ikke identiske.
En annen misforståelse er at jo høyere like-for-like vekst, desto bedre er aksjen. Høy vekst kan være positivt, men hvis den ikke støttes av tilsvarende vekst i fri kontantstrøm, kan den være uholdbar. For eksempel kan et selskap øke utbyttet ved å låne penger, noe som gir høy like-for-like vekst på kort sikt, men øker finansiell risiko.
En tredje misforståelse er at like-for-like utbyttekapasitet kan brukes alene for å vurdere en aksje. Dette er farlig. Målet bør alltid ses i sammenheng med selskapets totale økonomiske situasjon, inkludert gjeldsgrad, kontantstrøm og fremtidsutsikter. Det er et supplement, ikke en erstatning for tradisjonell fundamental analyse.
Oppsummering
Like-for-like utbyttekapasitet er et nyttig verktøy for investorer som ønsker å forstå den virkelige utbytteveksten i et selskap. Ved å justere for engangsposter får man et klarere bilde av om utbytteøkningen er bærekraftig eller om den skyldes midlertidige faktorer.
Selv om beregningen krever litt ekstra arbeid og regnskapsinnsikt, kan den forhindre kostbare feilvurderinger. For norske investorer er dette spesielt relevant gitt mange selskaper med høyt utbytte og periodiske ekstraordinære utdelinger.
Husk at like-for-like utbyttekapasitet ikke er en fasit, men et analyseverktøy. Bruk det sammen med andre nøkkeltall for å danne deg et helhetlig bilde av selskapets evne til å generere og opprettholde utbytte over tid.