Kort forklart
Like-for-like omsetningsvekst måler endringen i omsetning fra butikker eller enheter som har vært i drift i minst ett år, justert for nye åpninger og stenginger. Den gir et bilde av selskapets underliggende, organiske vekst.
Hovedpunkter
- Like-for-like omsetningsvekst isolerer organisk vekst fra effekten av butikkåpninger og -stenginger.
- Positiv like-for-like vekst indikerer at eksisterende butikker øker salget, noe som ofte er et tegn på sterk drift.
- Investorer bør sammenligne like-for-like vekst på tvers av selskaper i samme bransje for å vurdere relativ prestasjon.
- Tallet må ses i sammenheng med inflasjon og volumendringer for å forstå reell vekst.
- Negativ like-for-like vekst kan skyldes midlertidige forhold, men kan også signalisere strukturelle utfordringer.
Hva er like-for-like omsetningsvekst?
Like-for-like omsetningsvekst, også kjent som same-store sales eller komparativ omsetning, er et nøkkeltall som måler endringen i omsetning fra butikker, restauranter eller andre enheter som har vært i drift i minst 12–18 måneder. Hensikten er å fjerne effekten av nye åpninger, nedleggelser eller oppkjøp, slik at investorer kan se den underliggende, organiske veksten i den eksisterende porteføljen.
For eksempel kan et norsk kleskjedefirma rapportere en total omsetningsvekst på 10 % etter å ha åpnet 20 nye butikker. Men hvis de eksisterende butikkene bare økte salget med 2 %, er den reelle driftsstyrken svakere enn det totale tallet antyder. Like-for-like vekst avdekker dette.
Nøkkeltallet er mest utbredt i detaljhandel, restaurantbransjen og hotellnæringen, men kan også brukes av andre selskaper med gjentagende salgssteder. I Norge rapporterer børsnoterte selskaper som Europris, XXL og Norwegian Property ofte like-for-like tall i sine kvartalsrapporter.
Forstå like-for-like omsetningsvekst
For å forstå like-for-like vekst må man først skille mellom total vekst og organisk vekst. Total vekst inkluderer alt: nye butikker, oppkjøp, valutaendringer og prisøkninger. Like-for-like vekst prøver å måle den underliggende salgsutviklingen i butikker som har vært åpne lenge nok til å ha sammenlignbare tall.
Justeringer er viktige. Mange selskaper justerer også for valutaomregning, slik at veksten i lokale valutaer blir sammenlignbar. Noen justerer for inflasjon, men det er mindre vanlig. Det er også vanlig å ekskludere butikker som har gjennomgått store renovasjoner eller ombygginger, siden disse midlertidig påvirker salget.
Like-for-like vekst er ikke det samme som omsetning per butikk. Omsetning per butikk kan øke selv om like-for-like vekst er negativ, dersom man stenger små butikker og åpner større. Derfor må man tolke tallet i sammenheng med selskapets strategi og porteføljeendringer.
Hvordan fungerer like-for-like omsetningsvekst?
Beregningen av like-for-like vekst følger en enkel formel: (Omsetning i inneværende periode fra kvalifiserende enheter – Omsetning i samme periode i fjor fra de samme enhetene) / Omsetning i fjor × 100. Kvalifiserende enheter er typisk butikker som har vært åpne i minst ett helt regnskapsår.
For eksempel: En norsk dagligvarekjede har 100 butikker. I 2023 var omsetningen fra disse butikkene 2,5 milliarder kroner. I 2024 er omsetningen fra de samme butikkene (ingen nye eller stengte) 2,6 milliarder kroner. Like-for-like veksten blir da (2,6 – 2,5) / 2,5 × 100 = 4 %.
Dersom kjeden i løpet av året åpnet 10 nye butikker og stengte 5, vil total omsetning inkludere disse, men like-for-like veksten inkluderer kun de 95 butikkene som var åpne i begge perioder. Dette sikrer at veksten kun reflekterer endringer i eksisterende butikkers salg, ikke endringer i antall butikker.
Historisk bakgrunn
Konseptet like-for-like salg oppsto i USA på 1970- og 1980-tallet, da store detaljhandelskjeder som Walmart og McDonald's begynte å rapportere same-store sales for å gi investorer et mer presist bilde av underliggende drift. Før dette ble total omsetningsvekst ofte misforstått fordi den ble kunstig blåst opp av nyåpninger.
I Norge ble like-for-like vekst gradvis tatt i bruk av børsnoterte selskaper på 1990-tallet, spesielt i varehandel og eiendom. I dag er det en standardrapporteringsmetode for selskaper med mange enheter, og Oslo Børs oppfordrer til å oppgi slike tall i kvartalsrapporter.
Internasjonalt har definisjonen blitt harmonisert, men det finnes fortsatt forskjeller. Noen selskaper bruker 12 måneder som minimumsperiode, andre 18 måneder. Det er derfor viktig å lese selskapets rapporteringsprinsipper for å forstå hva som inngår.
Praktisk eksempel
La oss se på et fiktivt norsk selskap, Norsk Møbelkjede AS, som har 50 butikker. I 2022 var totalomsetningen 800 millioner kroner. I 2023 åpnet de 5 nye butikker og stengte 2, og totalomsetningen steg til 920 millioner kroner, en vekst på 15 %. Men hva med like-for-like?
Tabellen under viser utviklingen for butikkene som var åpne både i 2022 og 2023 (de 47 butikkene som var i drift hele perioden):
| År | Omsetning like-for-like butikker (MNOK) | Endring |
|---|---|---|
| 2022 | 750 | - |
| 2023 | 765 | +2,0 % |
Dersom selskapet i tillegg justerer for inflasjon på 3 %, ville realveksten i like-for-like butikker være negativ (-1 %). Dette understreker viktigheten av å se på tallene i riktig kontekst.
Fordeler og ulemper
Fordelene med like-for-like omsetningsvekst er mange. For det første gir det et rent bilde av underliggende driftstrender uten støy fra porteføljeendringer. For det andre gjør det sammenligning mellom selskaper i samme bransje mer rettferdig, siden man ser bort fra ulik ekspansjonstakt. For det tredje hjelper det investorer med å identifisere om vekst er drevet av prisøkninger, volumvekst eller en kombinasjon.
Ulemper inkluderer at definisjonen kan variere mellom selskaper, noe som gjør sammenligning vanskelig. Noen selskaper inkluderer butikker som har vært åpne i 12 måneder, andre i 18. Butikker som har gjennomgått store ombygginger kan bli ekskludert, noe som kan skjule svak drift. I tillegg fanger ikke like-for-like vekst opp effekten av netthandel eller andre kanaler som ikke er butikkbasert.
For selskaper med mange butikker i ulike markeder kan valutaeffekter også påvirke tallet, selv om mange justerer for dette. Derfor bør man alltid lese fotnotene i regnskapet.
Vanlige misforståelser
En vanlig misforståelse er at like-for-like vekst alltid er lavere enn total vekst. Det er ikke nødvendigvis sant. Hvis et selskap stenger ulønnsomme butikker og beholder de beste, kan like-for-like veksten være høyere enn total vekst. For eksempel kan totalomsetningen falle 5 % på grunn av nedleggelser, mens like-for-like veksten er positiv 3 %.
En annen misforståelse er at like-for-like vekst er det samme som organisk vekst. Organisk vekst inkluderer ofte også vekst fra nye butikker som har vært åpne i mindre enn ett år, men som ikke er resultat av oppkjøp. Like-for-like er en snevrere definisjon.
Noen tror også at negativ like-for-like vekst automatisk er et dårlig tegn. Det kan skyldes midlertidige faktorer som dårlig vær, streik eller en planlagt nedbemanning av butikkareal. Det er derfor viktig å se på utviklingen over flere kvartaler og forstå årsakene bak tallene.
Oppsummering
Like-for-like omsetningsvekst er et uvurderlig verktøy for investorer som ønsker å forstå den underliggende helsen til et selskap med mange salgssteder. Ved å fjerne støyen fra butikkåpninger og -stenginger gir det et klarere bilde av om eksisterende enheter vokser eller mister terreng.
For å bruke tallet riktig må man sette seg inn i selskapets definisjon, justeringer og bransjekontekst. Sammenligninger bør gjøres med forsiktighet, og man bør alltid se på like-for-like vekst sammen med andre nøkkeltall som omsetning per butikk, marginer og kontantstrøm.
Husk at like-for-like vekst ikke er et fasitsvar, men en indikator. Når den kombineres med grundig analyse, kan den hjelpe deg med å skille mellom selskaper med ekte drivkraft og de som bare vokser på papiret.
Eksempel på Like-for-like omsetningsvekst
For eksempel: En norsk dagligvarekjede har 100 butikker. I 2023 var omsetningen fra disse butikkene 2,5 milliarder kroner. I 2024 er omsetningen fra de samme butikkene 2,6 milliarder kroner. Like-for-like veksten blir da (2,6 – 2,5) / 2,5 × 100 = 4 %.
Grafer og nøkkelfakta
Total vekst vs like-for-like vekst for Norsk Møbelkjede (2021–2023)
Vis data
| Total omsetningsvekst (%) | Like-for-like vekst (%) | |
|---|---|---|
| 2021 | 12 | 3 |
| 2022 | 15 | 2 |
| 2023 | 10 | 4 |
FAQ
Hva er forskjellen på like-for-like omsetningsvekst og total omsetningsvekst?
Total omsetningsvekst inkluderer omsetning fra alle butikker, også nye og stengte. Like-for-like vekst måler kun vekst i butikker som har vært åpne i minst ett år, og gir dermed et bilde av underliggende drift uten påvirkning fra porteføljeendringer.
Hvorfor er like-for-like omsetningsvekst viktig for investorer?
Fordi det avslører om selskapets eksisterende butikker faktisk øker salget. Hvis et selskap åpner mange nye butikker, kan totalveksten se bra ut selv om de gamle butikkene stagnerer. Like-for-like vekst hjelper investorer å vurdere ledelsens evne til å drive butikkene lønnsomt.
Hvordan beregner selskaper like-for-like vekst?
De tar omsetningen i inneværende periode fra butikker som har vært åpne i minst 12–18 måneder, trekker fra omsetningen fra samme butikker i samme periode året før, og dividerer med fjorårets omsetning. Resultatet multipliseres med 100 for å få prosentvis endring.
Kan like-for-like vekst være misvisende?
Ja, hvis selskapet endrer definisjonen, ekskluderer butikker med svak utvikling, eller ikke justerer for inflasjon. Det er også viktig å vite om veksten kommer fra prisøkninger eller volumvekst. Derfor bør man alltid lese regnskapsnotene.
Artikkelen er basert på allment kjente prinsipper for finansiell rapportering og analyse. Ingen spesifikke kilder er sitert.
Kommentarer
Tips: Forslag til forbedringer kan automatisk oppdatere artikkelen (kun svar på hovedtråd).
Ingen kommentarer ennå.