Like-for-like dividend yield – justert utbytteavkastning for sammenligning over tid

Hva er like-for-like dividend yield?

Like-for-like dividend yield er en justert versjon av den tradisjonelle utbytteavkastningen. Mens vanlig dividend yield beregnes som årlig utbytte per aksje dividert på aksjekursen, tar like-for-like dividend yield hensyn til endringer i antall utestående aksjer. Dette er viktig fordi selskaper jevnlig gjennomfører aksjesplitter, emisjoner eller tilbakekjøp som endrer aksjeantallet. Uten justering blir historiske utbytter per aksje ikke sammenlignbare med dagens tall.

Tenk deg at et selskap i 2020 betalte 10 kroner i utbytte per aksje, men i 2022 gjennomførte en aksjesplitt 2:1. Etter splitten ville utbytte per aksje naturlig halveres, fordi antall aksjer dobles. En investor som sammenligner 2020-tallets 10 kroner med 2022-tallets 5 kroner, kan feilaktig tro at utbyttet er kuttet. Like-for-like dividend yield korrigerer dette ved å justere det historiske utbyttet til samme aksjestruktur som i dag.

Begrepet «like-for-like» kommer opprinnelig fra detaljhandelen, der man sammenligner salg i samme butikker for å måle organisk vekst. I finansverdenen brukes det på samme måte: man sammenligner utbytteavkastning på samme aksjebasis, uavhengig av endringer i kapitalstrukturen. Dette gjør like-for-like dividend yield til et mer pålitelig verktøy for å vurdere et selskaps evne til å øke utbyttet over tid.

Forstå like-for-like dividend yield

For å forstå like-for-like dividend yield må man først ha klart for seg hva dividend yield er. Dividend yield er et mål på hvor mye et selskap betaler i utbytte i forhold til aksjekursen. Formelen er enkel: årlig utbytte per aksje / aksjekurs. Men denne formelen tar ikke høyde for at aksjeantallet kan endre seg. Like-for-like dividend yield løser dette ved å justere telleren – utbytte per aksje – slik at alle historiske tall er basert på samme antall aksjer som i dag.

Justeringsfaktoren beregnes som forholdet mellom tidligere og nåværende aksjeantall. Ved en aksjesplitt 2:1 dobles antall aksjer, så justeringsfaktoren blir 0,5. Det betyr at historisk utbytte per aksje multipliseres med 0,5 for å bli sammenlignbart med dagens nivå. Ved tilbakekjøp reduseres antall aksjer, og justeringsfaktoren blir større enn 1, slik at historisk utbytte per aksje justeres opp. På denne måten får man en konsistent tidsserie.

Like-for-like dividend yield er spesielt nyttig for investorer som ønsker å se om et selskap faktisk øker utbyttet per aksje over tid, uavhengig av aksjeendringer. For eksempel kan et selskap ha stabil utbyttevekst i kroner per aksje, men hvis det samtidig kjøper tilbake aksjer, vil den tradisjonelle dividend yielden kunne vise en fallende tendens fordi utbytte per aksje stiger mindre enn aksjekursen. Like-for-like justeringen avslører den reelle veksten.

Hvordan fungerer like-for-like dividend yield?

Beregningen av like-for-like dividend yield foregår i to trinn. Først må du justere historisk utbytte per aksje til dagens aksjestruktur. Deretter beregner du yielden på vanlig måte. Justeringsfaktoren finner du ved å dividere antall aksjer før hendelsen med antall aksjer etter hendelsen. Hvis et selskap hadde 100 millioner aksjer før en splitt og 200 millioner etter, er faktoren 100/200 = 0,5. Multipliser alle historiske utbytter per aksje med denne faktoren.

La oss si at et selskap betalte 8 kroner i utbytte per aksje i 2020, 9 kroner i 2021 og gjennomførte en aksjesplitt 2:1 i 2022. I 2022 betalte det 4,5 kroner per aksje. Ujustert ser utbytte per aksje ut til å falle fra 9 til 4,5. Justert derimot: 2020: 8 0,5 = 4 kroner; 2021: 9 0,5 = 4,5 kroner; 2022: 4,5 kroner (allerede i ny struktur). Nå ser man en jevn vekst fra 4 til 4,5 kroner. Like-for-like dividend yield for 2022 blir da 4,5 / aksjekurs * 100 %.

Det er viktig å merke seg at justeringen kun gjelder historiske tall. Dagens utbytte per aksje er allerede i gjeldende struktur. Like-for-like dividend yield kan også brukes for å sammenligne ulike selskaper, men da må man være sikker på at begge har justert på samme måte. Mange finansdataleverandører tilbyr allerede justerte utbyttetall, men det er nyttig å forstå mekanismen selv for å unngå feiltolkninger.

Historisk bakgrunn

Begrepet «like-for-like» har sin opprinnelse i detaljhandelen, der det ble brukt til å sammenligne salg i butikker som har vært åpne i minst ett år. På 1990-tallet begynte finansanalytikere å ta i bruk samme prinsipp for å analysere selskapers underliggende vekst. Etter hvert ble metoden også anvendt på utbytteanalyse, spesielt i USA der aksjesplitter og tilbakekjøp er svært vanlige.

I Norge har like-for-like dividend yield ikke vært like utbredt, men med økende fokus på utbyttepolitikk og aksjonærverdier har flere analytikere tatt metoden i bruk. Store norske selskaper som Equinor, DNB og Telenor har alle gjennomført aksjesplitter eller tilbakekjøp de siste tiårene. For eksempel gjennomførte Telenor en aksjesplitt 2:1 i 2005, og Equinor har flere ganger kjøpt tilbake egne aksjer. Uten justering ville historiske utbyttesammenligninger vært misvisende.

Internasjonalt har metoden blitt standard i mange investeringsanalyser. Selskaper som Microsoft og Apple har gjennomgått flere aksjesplitter, og analytikere justerer alltid historiske utbytter for å vise den reelle veksten. I dag tilbyr de fleste finansportaler som Yahoo Finance og Bloomberg justerte utbyttetall, men begrepet «like-for-like dividend yield» brukes oftest i mer detaljerte analyserapporter.

Praktisk eksempel

La oss ta et norsk eksempel. Tenk deg at du vurderer å investere i det fiktive selskapet Norsk Industri AS. Selskapet har betalt utbytte per aksje de siste fire årene som vist i tabellen under. I 2023 gjennomførte selskapet en aksjesplitt 2:1.

En graf som viser ujustert versus justert utbytte per aksje over tid, ville tydelig vise at den justerte linjen stiger jevnt, mens den ujusterte har et kunstig fall i 2023. Dette illustrerer hvorfor like-for-like justering er avgjørende for korrekt analyse.

Fordeler og ulemper

Den største fordelen med like-for-like dividend yield er at den gir et mer nøyaktig bilde av utbytteutviklingen over tid. Investorer kan lettere vurdere om et selskap reelt øker utbetalingene per aksje, uavhengig av kapitalstrukturendringer. Metoden er også nyttig for å sammenligne selskaper som har ulik historie med aksjesplitter og tilbakekjøp. I tillegg bidrar den til å unngå feiltolkninger når man ser på historiske data.

En ulempe er at beregningen krever kjennskap til selskapets aksjeendringer. For nybegynnere kan justeringsfaktorene virke forvirrende. Videre tar ikke like-for-like dividend yield hensyn til andre forhold som påvirker utbyttebæreevnen, som endringer i selskapets inntjening eller utbyttepolitikk. Den justerer kun for aksjeantallet, ikke for økonomiske svingninger.

En annen begrensning er at like-for-like dividend yield ikke nødvendigvis reflekterer dagens avkastning bedre enn vanlig dividend yield. For nåværende periode er de to identiske. Forskjellen oppstår først når man ser bakover i tid. Derfor bør investorer bruke like-for-like som et supplement til vanlig dividend yield, ikke som en erstatning. For langsiktige investorer som ønsker å spore utbyttevekst, er det imidlertid et uunnværlig verktøy.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at like-for-like dividend yield er det samme som justert dividend yield. Selv om begrepene overlapper, er justert dividend yield et bredere begrep som også kan korrigere for engangsutbytter eller skatt. Like-for-like fokuserer utelukkende på endringer i aksjeantallet. En annen misforståelse er at metoden alltid gir høyere yield. I realiteten kan justeringen både øke og redusere yielden, avhengig av om aksjeantallet har økt (splitt) eller minket (tilbakekjøp).

Noen investorer tror også at like-for-like dividend yield er unødvendig for selskaper som aldri har gjennomført aksjesplitter. Men selv uten splitter kan tilbakekjøp av aksjer endre aksjeantallet betydelig over tid. For eksempel har mange norske selskaper som Yara og Orkla gjennomført tilbakekjøpsprogrammer. Uten justering vil utbytte per aksje se ut til å vokse raskere enn det reelt gjør, fordi færre aksjer deler samme utbytte.

En tredje misforståelse er at like-for-like dividend yield kan brukes til å forutsi fremtidig utbytte. Det kan den ikke. Metoden er kun et verktøy for å analysere historiske data. For fremtidsvurderinger må man se på selskapets inntjening, kontantstrøm og utbyttepolitikk. Like-for-like dividend yield er et supplement, ikke en spåkule.

Oppsummering

Like-for-like dividend yield er en justert versjon av tradisjonell utbytteavkastning som korrigerer for endringer i antall utestående aksjer. Metoden gjør det mulig å sammenligne utbytteavkastning over tid på en konsistent måte, uavhengig av aksjesplitter, emisjoner eller tilbakekjøp. For investorer som ønsker å vurdere et selskaps evne til å øke utbyttet per aksje over tid, er dette et svært nyttig verktøy.

Vi har sett at beregningen er enkel når man først forstår justeringsfaktoren. Praktiske eksempler med norske forhold viser at forskjellen mellom ujustert og justert yield kan være betydelig. Metoden har både fordeler og ulemper, men for langsiktige aksjonærer i selskaper med aktiv kapitalforvaltning er den nærmest uunnværlig.

Husk at like-for-like dividend yield ikke erstatter vanlig dividend yield, men utfyller den. Ved å kombinere begge målene får du et mer helhetlig bilde av selskapets utbyttepolitikk og historiske avkastning. For den som investerer i aksjer med mål om stabil utbyttevekst, er kunnskap om like-for-like justering en viktig del av verktøykassen.