Hva er like-for-like bruttomargin? Forklaring og eksempler

Hva er like-for-like bruttomargin?

Like-for-like bruttomargin er en justert versjon av den tradisjonelle bruttomarginen. Mens vanlig bruttomargin beregnes for hele selskapet, tar like-for-like bruttomargin kun utgangspunkt i butikker, avdelinger eller produktlinjer som har vært i drift i hele sammenligningsperioden – typisk to påfølgende regnskapsår. Formålet er å fjerne støyen fra endringer i porteføljen, slik at investorer kan se den reelle utviklingen i marginen for den eksisterende virksomheten.

Tenk deg en norsk dagligvarekjede som åpner 20 nye butikker i løpet av året. De nye butikkene har ofte lavere bruttomargin i oppstartsfasen på grunn av lavere salgsvolum og høyere relative kostnader. Vanlig bruttomargin for hele kjeden vil da falle, selv om de gamle butikkene faktisk har forbedret marginen. Like-for-like bruttomargin ser bare på de butikkene som var åpne i begge årene, og gir dermed et mer presist bilde av den underliggende trenden.

Begrepet kan også brukes på produktnivå. For eksempel kan en produsent av hvitevarer sammenligne bruttomarginen på samme modellserie fra år til år, justert for nye eller utgåtte varianter. Dette er spesielt nyttig når produktsammensetningen endrer seg raskt, for eksempel i teknologibransjen.

Forstå like-for-like bruttomargin

Hvorfor er dette nøkkeltallet så viktig? Fordi vanlig bruttomargin kan være direkte misvisende i perioder med strukturelle endringer. Hvis et børsnotert selskap kjøper opp en konkurrent med lavere marginer, vil konsernets bruttomargin umiddelbart falle – selv om de opprinnelige butikkene gjør det bedre enn noensinne. Like-for-like bruttomargin isolerer den underliggende trenden og lar investorer vurdere om ledelsen faktisk klarer å forbedre lønnsomheten i kjernen av virksomheten.

Investorer bruker dette nøkkeltallet for å skille mellom organisk marginforbedring og påvirkning fra oppkjøp eller butikkåpninger. En positiv utvikling i like-for-like bruttomargin kan signalisere sterk merkevare, god kostnadskontroll eller gunstig konkurransesituasjon. Motsatt kan en negativ utvikling være et tidlig varseltegn på at selskapet mister priskraft eller opplever kostnadsinflasjon i sine eksisterende enheter.

Det er nyttig å sammenligne like-for-like bruttomargin med like-for-like salg (omsetningsvekst i samme butikker). Mens like-for-like salg måler volum- og prisutvikling, måler like-for-like bruttomargin lønnsomheten per solgte enhet. Sammen gir de et helhetlig bilde av om veksten er lønnsom.

Tabellen under viser forskjellen mellom vanlig og like-for-like bruttomargin for et tenkt norsk selskap over tre år:

Hvordan fungerer like-for-like bruttomargin?

Beregningen av like-for-like bruttomargin følger samme prinsipp som vanlig bruttomargin, men med et avgrenset datasett. Først må man identifisere alle butikker eller produktlinjer som har vært i drift i hele sammenligningsperioden – vanligvis minst 12 måneder. Deretter samler man inn inntekter og varekostnader for disse enhetene i begge periodene, og beregner bruttomarginen separat.

Formelen er: LFL bruttomargin = (LFL inntekter − LFL varekostnad) / LFL inntekter

Alle variablene er de samme som i vanlig bruttomargin, men begrenset til like-for-like-enheter. Det er viktig at definisjonen av hvilke enheter som inngår er konsistent over tid, slik at sammenligningen blir meningsfull.

I praksis kan det være nødvendig å gjøre ytterligere justeringer. Noen selskaper korrigerer for valutaeffekter, endringer i regnskapsprinsipper eller engangsposter som påvirker varekostnaden. For eksempel kan et selskap justere for effekten av en stor engangsrabatt fra en leverandør som ikke gjentas. Slike justeringer bør opplyses om i rapporteringen.

Et konkret eksempel: En norsk kleskjede har 80 butikker som har vært åpne i både 2022 og 2023. I 2022 omsatte disse for 800 millioner kroner med en varekostnad på 520 millioner, noe som gir en bruttomargin på 35,0 %. I 2023 omsatte de samme butikkene for 850 millioner med en varekostnad på 544 millioner, noe som gir en margin på 36,0 %. Like-for-like bruttomarginen steg dermed med 1 prosentpoeng, selv om selskapet totalt sett kan ha hatt en svakere utvikling på grunn av nye butikker.

Historisk bakgrunn

Begrepet like-for-like oppsto i britisk detaljhandel på 1990-tallet, først og fremst for å måle salgsvekst i eksisterende butikker. Butikkjedene ønsket et mål som fjernet effekten av nye butikkåpninger og nedleggelser, slik at ledelsen og investorer kunne vurdere den underliggende etterspørselen. Etter hvert ble det naturlig å utvide konseptet til også å omfatte bruttomargin, ettersom marginutviklingen i eksisterende butikker er minst like viktig som topplinjevekst.

I Norge har like-for-like-begrepet blitt stadig mer vanlig i rapporteringen til børsnoterte detaljhandelsselskaper. For eksempel rapporterer Europris, XXL og Norgesgruppen (via sin børsnoterte del) jevnlig like-for-like-tall i sine kvartalspresentasjoner. Analytikere etterspør slike data for å kunne skille mellom organisk drift og effekten av oppkjøp eller butikkutvidelser.

I dag har bruken spredt seg til andre bransjer, som hotell- og restaurantnæringen, og i noen tilfeller til abonnementsbaserte virksomheter der man sammenligner kohorter av kunder. Prinsippet er det samme: sammenlign kun enheter eller kunder som har vært med i hele perioden, for å isolere den underliggende utviklingen.

Praktisk eksempel

La oss ta et eksempel med et fiktivt norsk selskap, Norsk Elektro AS, som selger elektronikk. Selskapet hadde 50 butikker i 2022 og åpnet 10 nye i 2023. Vanlig bruttomargin for hele konsernet var 35,0 % i 2022 og 33,0 % i 2023. Umiddelbart ser dette ut som en svekkelse, men analytikere mistenker at de nye butikkene drar ned gjennomsnittet.

Selskapet rapporterer like-for-like bruttomargin for de 50 butikkene som var åpne hele perioden. Den var 35,0 % i 2022 og 35,5 % i 2023. Det viser at de eksisterende butikkene faktisk har forbedret marginen med 0,5 prosentpoeng. Fallet i vanlig bruttomargin skyldes utelukkende at de 10 nye butikkene har en margin på bare 28,0 %.

Fordeler og ulemper

Den største fordelen med like-for-like bruttomargin er at den gir et mer presist bilde av underliggende marginutvikling. Den hjelper investorer å skille mellom organisk forbedring og påvirkning fra strukturelle endringer som oppkjøp, butikkåpninger eller nedleggelser. Dette gjør den til et uvurderlig verktøy for å vurdere ledelsens prestasjoner.

Videre er nøkkeltallet sammenlignbart over tid, uavhengig av hvor mange nye butikker selskapet åpner. Det kan avdekke tidlige signaler om konkurransepress eller kostnadsinflasjon i kjernen av virksomheten, før det slår ut i de totale tallene. For eksempel kan en fallende like-for-like bruttomargin tyde på at selskapet må sette ned prisene for å møte konkurranse, eller at innkjøpsprisene øker raskere enn salgsprisene.

Likevel har nøkkeltallet også ulemper. Det krever detaljerte data og en konsistent definisjon over tid, noe som kan være tidkrevende å beregne. For selskaper med få butikker eller store endringer i produktmiks kan det være mindre relevant. Det er også en risiko for at selskaper manipulerer hvilke enheter som inngår i sammenligningen, for eksempel ved å ekskludere butikker med svak utvikling.

En annen begrensning er at like-for-like bruttomargin ikke fanger opp effekten av at nye butikker modnes og etter hvert blir like-for-like. Derfor bør investorer også se på utviklingen over flere år og kombinere med andre nøkkeltall som total bruttomargin og like-for-like salg.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at like-for-like bruttomargin alltid er høyere enn vanlig bruttomargin. Det er ikke nødvendigvis sant. Hvis nye butikker har høyere margin enn de eksisterende (for eksempel fordi de ligger i mer attraktive områder), kan like-for-like-marginen være lavere. Det avhenger helt av marginforskjellen mellom nye og gamle enheter.

En annen misforståelse er at like-for-like bruttomargin måler organisk vekst. Det gjør den ikke. Organisk vekst handler om omsetningsvekst, mens dette måler lønnsomheten per omsetning. De to henger sammen, men er forskjellige størrelser. En bedrift kan ha høy organisk vekst samtidig som like-for-like bruttomarginen faller, dersom veksten kommer fra lavmarginprodukter.

Noen tror også at like-for-like bruttomargin er det samme som justert bruttomargin. Justert bruttomargin kan inkludere andre justeringer, for eksempel for engangsposter, mens like-for-like spesifikt justerer for enhetssammensetning. Det er viktig å lese selskapets definisjon nøye for å forstå hva som faktisk rapporteres.

Oppsummering

Like-for-like bruttomargin er et verdifullt nøkkeltall for investorer som ønsker å forstå den underliggende lønnsomhetsutviklingen i selskaper med mange enheter, som butikkjeder, restauranter eller hoteller. Det fjerner støyen fra butikkåpninger, nedleggelser og oppkjøp, og gir et renere bilde av hvordan den eksisterende virksomheten presterer.

For å bruke det riktig må man forstå selskapets definisjon og være oppmerksom på eventuelle endringer i rapporteringen. Nøkkeltallet bør alltid sees i sammenheng med andre mål, som like-for-like salg og total bruttomargin, for å få et helhetlig bilde.

I en tid med økt fokus på underliggende drift og lønnsom vekst, har like-for-like bruttomargin blitt stadig mer populært blant norske aksjeanalytikere. For nybegynnere er det en god måte å komme under overflaten av regnskapstallene og skille mellom kortsiktige svingninger og varige trender.