Lifting cost – forklaring og betydning for investorer

Hva er Lifting cost?

Lifting cost er et nøkkeltall som brukes i olje- og gassindustrien for å måle de direkte driftskostnadene knyttet til produksjon av olje og gass. Det inkluderer alle kostnader som påløper fra det øyeblikket oljen eller gassen hentes opp fra reservoaret til den er klar for salg, men utenom større investeringer som boring og feltutbygging.

For investorer i olje- og gassaksjer er lifting cost en viktig indikator på selskapets operasjonelle effektivitet. Jo lavere lifting cost, desto større del av salgsinntekten blir igjen som overskudd, gitt en gitt oljepris. Dette gjør selskapet mer robust i perioder med lave oljepriser.

Lifting cost oppgis ofte i USD per fat oljeekvivalent (boe) for å kunne sammenligne på tvers av felt og selskaper. I Norge rapporterer selskaper som Equinor, Aker BP og Vår Energi sine lifting costs i kvartals- og årsrapporter. For en investor gir dette et raskt bilde av hvor effektivt selskapet driver sin kjernevirksomhet.

Forstå Lifting cost

For å forstå lifting cost fullt ut må vi se på hva som faktisk inngår i beregningen. Typiske kostnadselementer er lønn til offshorepersonell, vedlikehold av plattformer og rørledninger, kjemikalier for prosessering, energikostnader (strøm, diesel, gass til drift), transport av produsert olje og gass, forsikring, og administrative kostnader som er direkte knyttet til feltet.

Det er viktig å skille mellom variable og faste kostnader. Noen kostnader, som bemanning og basisvedlikehold, er relativt faste uavhengig av hvor mye som produseres. Andre, som energiforbruk og kjemikalier, varierer med produksjonsvolumet. Når produksjonen faller, vil derfor lifting cost per fat ofte stige fordi de faste kostnadene må fordeles på færre enheter.

Lifting cost inkluderer ikke letekostnader (exploration), utbyggingskostnader (development) eller avskrivninger. Disse postene regnes som investeringer og påvirker resultatet på en annen måte. For å få et helhetlig bilde av lønnsomheten bør investorer derfor også se på totale kostnader per fat, som inkluderer avskrivninger og eventuelle nedskrivninger.

Hvordan fungerer Lifting cost?

Lifting cost beregnes ved å dele totale driftskostnader for et felt eller selskap på produsert volum i samme periode. Formelen er enkel:

Lifting cost = Totale driftskostnader / Produsert volum (i fat oljeekvivalent)

Driftskostnadene hentes fra resultatregnskapet, ofte under poster som «production expenses» eller «operating expenses». Volumet er antall fat oljeekvivalent som er produsert i perioden. For gassfelt konverteres gassvolum til oljeekvivalent basert på energiinnehold (1 fat olje ≈ 1 000 Sm³ gass).

Et eksempel: Hvis et felt har driftskostnader på 600 millioner NOK i et kvartal og produserer 12 millioner fat oljeekvivalent, blir lifting cost 50 NOK per fat. Selskaper rapporterer ofte i USD, så omregningskursen spiller en rolle når man sammenligner norske og internasjonale selskaper.

Lifting cost er en sentral komponent i break-even oljepris. Break-even er den oljeprisen som kreves for at selskapet skal dekke alle kostnader inkludert skatt og avkastningskrav. Jo lavere lifting cost, desto lavere break-even, og desto mer robust er selskapet i en lavprisperiode.

Historisk bakgrunn

Lifting cost har vært et sentralt begrep i oljeindustrien siden kommersiell produksjon startet. I takt med at enklere reservoarer ble tømt, økte fokuset på kostnadskontroll. På norsk sokkel startet produksjonen på 1970-tallet med relativt høye kostnader grunnet teknologisk kompleksitet, dypt vann og strenge HMS-krav.

Etter oljeprisfallet i 2014 ble kostnadseffektivisering avgjørende for overlevelse. Norske selskaper iverksatte omfattende programmer for å redusere lifting cost. Gjennom standardisering av utstyr, digitalisering av drift, bedre logistikk og mer effektive vedlikeholdsrutiner klarte man å kutte kostnadene betydelig.

Ifølge Oljedirektoratet falt gjennomsnittlig lifting cost på norsk sokkel fra rundt 50 USD per fat i 2013 til under 30 USD per fat i 2019. Denne utviklingen har gjort norsk olje mer konkurransedyktig internasjonalt og styrket lønnsomheten til selskaper som Equinor og Aker BP.

Praktisk eksempel

La oss se på Equinors Johan Sverdrup-felt, som startet produksjon i 2019. Dette er et av de mest kostnadseffektive feltene på norsk sokkel. I 2023 rapporterte Equinor en lifting cost på rundt 12 USD per fat for feltet. Årsaken er storskala produksjon, moderne teknologi og lavt energiforbruk takket være landstrøm.

For en investor betyr dette at Johan Sverdrup genererer store overskudd selv ved oljepris under 30 USD per fat. I kontrast har eldre felt som Ekofisk en høyere lifting cost, anslått til 25–30 USD per fat, grunnet aldrende infrastruktur og høyere vedlikeholdsbehov.

Tabellen under viser omtrentlige lifting costs for noen norske felt:

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Enkelt å forstå og sammenligne på tvers av selskaper og felt.
• Gir direkte innsikt i operasjonell effektivitet og kostnadskontroll.
• Hjelper investorer med å vurdere selskapets konkurranseposisjon og robusthet.
• Er en nøkkelkomponent i break-even-analyse og verdsettelse.

Ulemper:

• Kan variere betydelig mellom felt og regioner, så direkte sammenligning krever justering for geologi, modenhet og regulatoriske forskjeller.
• Påvirkes av regnskapsprinsipper; hva som klassifiseres som driftskostnad versus investering kan variere.
• Tar ikke hensyn til kvalitetsforskjeller i oljen (API-grad, svovelinnhold) som påvirker salgsprisen.
• Kan være volatil over tid grunnet endringer i produksjonsvolum, vedlikeholdsstans eller uforutsette hendelser.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at lifting cost dekker alle kostnader forbundet med oljeproduksjon. I realiteten omfatter det kun driftskostnadene; store investeringer som boring, feltutbygging og letekostnader er ikke inkludert. Totale kostnader per fat er derfor ofte betydelig høyere.

En annen misforståelse er at lav lifting cost automatisk betyr høy lønnsomhet. Hvis oljeprisen er svært høy, kan også felt med høyere kostnader være svært lønnsomme. Lønnsomhet avhenger av marginen mellom salgspris og alle kostnader, ikke bare lifting cost.

Mange tror også at lifting cost er konstant over tid. Den endrer seg med produksjonsvolum (faste kostnader per fat synker når volumet øker) og med feltets modenhet (eldre felt blir dyrere å drifte). I tillegg kan teknologiske forbedringer eller nye kontrakter redusere kostnadene.

Til slutt tror noen at lifting cost er det samme for hele selskapet. Store selskaper har en portefølje av felt med svært ulike kostnader, og gjennomsnittet kan skjule store variasjoner. En grundig analyse bør derfor se på fordelingen av felt og deres individuelle lifting costs.

Oppsummering

Lifting cost er et uunnværlig verktøy for investorer i olje- og gassaksjer. Det gir et klart bilde av hvor effektivt et selskap driver sin produksjon og hvor robust det er mot lave oljepriser. Ved å sammenligne lifting cost på tvers av selskaper og over tid, kan investorer identifisere de mest konkurransedyktige aktørene.

Husk imidlertid at lifting cost må sees i sammenheng med andre faktorer som feltportefølje, gjeldsgrad, skatteforhold og fremtidige investeringer. En grundig analyse av lifting cost kan bidra til bedre investeringsbeslutninger i en syklisk og kapitalkrevende bransje.

For deg som investor er det lurt å følge med på utviklingen i lifting cost for selskapene du eier eller vurderer å investere i. En fallende trend indikerer bedre kostnadskontroll og økt konkurransekraft, mens en stigende trend kan være et varseltegn.