Life insurance underwriting cycle – forstå syklusen i livsforsikring

Hva er life insurance underwriting cycle?

Life insurance underwriting cycle, på norsk ofte kalt livsforsikringens underwriting-syklus, er et begrep som beskriver de regelmessige svingningene i forsikringsselskapenes vilje til å tegne nye livsforsikringer og til hvilke priser. Syklusen er et sentralt fenomen i forsikringsbransjen, og den påvirker både selskapenes inntjening og aksjekursene. I en hard fase strammes underwriting-prosessen inn: premiene øker, vilkårene blir strengere, og selskapene blir mer selektive med hensyn til hvilke risikogrupper de aksepterer. I en myk fase er det motsatte tilfellet: premiene faller, vilkårene blir mildere, og konkurransen om kundene øker.

Syklusen oppstår fordi forsikringsselskapene opererer i et marked med usikkerhet om fremtidige skader og avkastning på investert kapital. Når selskapene har god kapitaldekning og få store skadehendelser, har de insentiv til å senke prisene for å vinne markedsandeler. Dette fører til et mykt marked. Etter hvert som skadeerfaringen forverres eller kapitalen svekkes (for eksempel på grunn av lav avkastning eller økte utbetalinger), blir selskapene mer risikovillige og strammer inn, noe som skaper et hardt marked.

For investorer som eier aksjer i livsforsikringsselskaper, er det viktig å forstå denne syklusen fordi den direkte påvirker selskapenes resultater. I et hardt marked kan inntjeningen skyte i været, mens et mykt marked kan føre til fallende overskudd. Å kunne identifisere hvor i syklusen markedet befinner seg, gir en konkurransefordel i aksjeanalysen.

Forstå life insurance underwriting cycle

Underwriting er selve kjernen i forsikringsvirksomheten – prosessen der selskapet vurderer risikoen til en potensiell forsikringstaker og setter en passende premie. I livsforsikring innebærer dette å analysere faktorer som alder, helse, livsstil og yrke. Life insurance underwriting cycle handler om hvordan denne prosessen endrer seg over tid som følge av eksterne og interne forhold.

En sentral drivkraft er selskapets kapitalbase. Når kapitalen er rikelig, for eksempel etter en periode med god avkastning på investeringer, har selskapet råd til å ta mer risiko. Det kan tilby lavere premier og akseptere kunder med høyere risiko. Dette er typisk for et mykt marked. Motsatt, når kapitalen er under press – for eksempel på grunn av store utbetalinger etter en pandemi eller fallende aksjemarkeder – blir selskapet mer forsiktig. Det hever premiene og skjerper kravene til helse og alder.

En annen viktig faktor er konkurransesituasjonen. I et mykt marked kjemper mange selskaper om de samme kundene, noe som presser prisene ned. Etter hvert som marginene blir tynne, kan noen selskaper oppleve underskudd og trekke seg tilbake. Dette reduserer tilbudet og bidrar til å snu syklusen mot en hard fase. Omvendt, i et hardt marked er det få selskaper som tilbyr gunstige vilkår, noe som gir de gjenværende aktørene mulighet til å øke prisene og forbedre lønnsomheten.

For investorer er det nyttig å følge med på bransjeindikatorer som combined ratio (forholdet mellom kostnader og inntekter) og kapitaldekning. I norsk sammenheng kan man se på rapporter fra Finanstilsynet om solvensforhold i livsforsikringsselskaper. Når mange selskaper samtidig rapporterer om svekket solvens, kan det være et tegn på at et hardt marked nærmer seg.

Hvordan fungerer life insurance underwriting cycle?

Syklusen kan deles inn i fire faser: bunn, oppgang, topp og nedgang. I bunnen av syklusen – et hardt marked – er premiene høye og underwriting-standardene strenge. Selskapene tjener godt, men volumet av nye forsikringer er lavt fordi få kunder er villige til å betale de høye prisene. Etter hvert som inntjeningen bygger opp kapital, begynner selskapene å konkurrere mer aggressivt. De senker premiene og lemper på vilkårene, noe som markerer overgangen til en myk fase.

I oppgangen (mykt marked) øker volumet av nye forsikringer, men marginene presses. Konkurransen blir intens, og noen selskaper kan underprise risiko for å vinne markedsandeler. Dette fører til at combined ratio forverres. Når skadeerfaringen slår inn – for eksempel flere dødsfall enn forventet – eller når investeringsavkastningen svikter, oppstår et kapitalbehov. Selskapene strammer da inn, og syklusen går over i en hard fase (toppen). Deretter faller volumet, og premiene stiger, før syklusen på nytt begynner å mykes opp.

Tabellen nedenfor oppsummerer forskjellene mellom harde og myke markeder:

Historisk bakgrunn

Fenomenet med sykliske svingninger i forsikringsbransjen har vært kjent siden 1800-tallet, men det ble først grundig analysert i økonomisk litteratur på 1970- og 1980-tallet. I livsforsikring har syklusen historisk vært mindre markert enn i skadeforsikring, fordi livsforsikringskontrakter ofte er langsiktige og premiene fastsettes for flere år. Likevel har den vist seg å være relevant, spesielt i perioder med store endringer i dødelighet eller investeringsavkastning.

I Norge har livsforsikringsmarkedet gjennomgått flere sykluser. Etter finanskrisen i 2008 falt aksjemarkedet kraftig, noe som svekket kapitalbasen til mange norske livsforsikringsselskaper. Dette førte til en hard fase der premiene ble økt og garantier redusert. I årene etter 2012, da aksjemarkedet tok seg opp igjen og rentene var lave, ble markedet gradvis mykere. Selskaper som Storebrand og Gjensidige begynte å tilby mer konkurransedyktige produkter for å tiltrekke seg kunder.

En annen viktig hendelse var COVID-19-pandemien i 2020. Selv om dødeligheten i Norge ikke økte dramatisk sammenlignet med andre land, førte usikkerhet og økte utbetalinger til at flere selskaper strammet inn underwriting. I 2021 rapporterte flere norske livsforsikringsselskaper om strengere helsekrav og høyere premier for nye kunder. Dette var et tydelig tegn på en overgang til en hardere fase.

Historien viser at syklusen er et tilbakevendende fenomen, men at den kan dempes av regulatoriske tiltak og bedre risikostyring. For investorer er det likevel lurt å følge med på historiske mønstre for å forstå hva som kan vente.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt, men realistisk eksempel med et norsk livsforsikringsselskap, LivTrygg AS. I 2019 hadde selskapet en solid kapitalbase og opererte i et mykt marked. Det tilbød lave premier på dødsfallsforsikring og aksepterte kunder med lettere helseproblemer uten store tillegg. Volumet av nye poliser økte med 15 % dette året.

I 2020 inntraff pandemien. Selv om dødeligheten i Norge bare økte moderat, måtte LivTrygg betale ut betydelige summer til etterlatte. Samtidig falt aksjemarkedet med 20 % i første kvartal, noe som reduserte selskapets investeringsinntekter. Kapitaldekningen sank under det regulatoriske minimumskravet. Selskapet måtte handle raskt: det strammet inn underwriting-kriteriene, økte premiene med 25 % for nye kunder, og begynte å avvise søkere med høy risiko. Dette er et typisk eksempel på overgangen til et hardt marked.

I 2022 var markedet fortsatt hardt. LivTryggs inntjening per polise økte kraftig, men antallet nye poliser falt med 30 %. Aksjekursen steg likevel fordi investorene satte pris på den forbedrede lønnsomheten. I 2023 begynte kapitalbasen å bygge seg opp igjen, og selskapet så muligheten til å vinne markedsandeler ved å senke prisene noe. Syklusen var på vei mot en ny myk fase.

Dette eksemplet illustrerer hvordan syklusen påvirker både drift og aksjekurs. En investor som forsto syklusen, kunne ha kjøpt aksjer i LivTrygg i 2020 da markedet var på vei inn i en hard fase, og solgt seg ned i 2023 da tegn til mykning viste seg.

Fordeler og ulemper

For investorer har life insurance underwriting cycle både positive og negative sider. En klar fordel er at syklusen gir mulighet for å tjene penger på å forutsi endringer i selskapenes lønnsomhet. I en hard fase øker inntjeningen ofte betydelig, noe som kan drive aksjekursene opp. Investorer som identifiserer et hardt marked tidlig, kan høste gevinst.

Ulempen er at syklusen er vanskelig å time. Mange faktorer spiller inn, og den kan bli påvirket av uventede hendelser som naturkatastrofer eller pandemier. Å satse på at et mykt marked snart blir hardt, kan føre til tap hvis syklusen trekker ut i tid. I tillegg kan selskaper i et mykt marked oppleve fallende marginer og svake aksjekurser, noe som er ugunstig for investorer som ikke er forberedt.

For selskapene selv gir harde markeder høyere marginer, men lavere volum. Dette kan være en fordel fordi det reduserer risikoen for å tegne dårlige forsikringer. Myke markeder øker derimot volumet og kan gi vekst, men med tynnere marginer og økt risiko for underskudd. Selskaper med god kapitalstyring kan utnytte myke markeder til å vinne markedsandeler, men de må være forsiktige med å underprise.

En annen ulempe er at syklusen kan føre til at selskaper kutter i kundeservice eller produktkvalitet for å spare kostnader i en hard fase. Dette kan skade omdømmet på lang sikt. For investorer er det derfor viktig å vurdere selskapets strategi og evne til å balansere kortsiktig lønnsomhet med langsiktig kundetilfredshet.

Vanlige misforståelser

En av de vanligste misforståelsene er at life insurance underwriting cycle er det samme som konjunktursyklusen i økonomien. Selv om de kan påvirke hverandre, er de ikke identiske. Forsikringssyklusen drives i større grad av bransjespesifikke forhold som kapitaldekning og skadeerfaring, mens konjunktursyklusen påvirkes av rente, inflasjon og arbeidsledighet.

En annen misforståelse er at syklusen bare gjelder skadeforsikring. Mange investorer tror at livsforsikring er mindre syklisk fordi kontraktene er langsiktige. Men som vi har sett, påvirkes også livsforsikring av endringer i dødelighet, investeringsavkastning og kapitaltilgang. Spesielt i perioder med store svingninger i aksjemarkedet eller helsekriser, blir syklusen tydelig også i livsforsikring.

En tredje misforståelse er at syklusen er forutsigbar og følger et fast mønster. I virkeligheten er den svært vanskelig å forutsi fordi den avhenger av uforutsette hendelser. For eksempel kunne få investorer i 2019 ha spådd at en pandemi ville føre til et hardt marked i 2020. Derfor bør man være forsiktig med å basere investeringsbeslutninger utelukkende på syklusanalyse.

Til slutt tror noen at alle forsikringsselskaper opplever syklusen likt. I realiteten kan selskaper med sterk kapitalbase og god risikostyring motstå en hard fase bedre enn konkurrentene. Noen selskaper kan til og med dra nytte av et mykt marked ved å ta markedsandeler fra svakere aktører. Investorer bør derfor analysere hvert enkelt selskap individuelt.

Oppsummering

Life insurance underwriting cycle er en sentral syklus i livsforsikringsbransjen som påvirker premier, underwriting-standarder og selskapenes lønnsomhet. Syklusen veksler mellom harde og myke faser, drevet av kapitaltilgang, skadeerfaring og konkurranse. For investorer i forsikringsaksjer er kunnskap om syklusen verdifull for å kunne vurdere inntjeningspotensialet og risikoen i porteføljen.

Historien viser at syklusen har vært til stede i flere tiår, og den har blitt tydeligere i perioder med store økonomiske eller helsemessige sjokk. Norske eksempler som finanskrisen i 2008 og COVID-19-pandemien illustrerer hvordan syklusen utspiller seg i praksis. Tabellen over forskjellene mellom harde og myke markeder gir en rask oversikt over kjennetegnene.

Selv om syklusen er vanskelig å time, kan investorer dra nytte av å følge med på bransjeindikatorer som combined ratio, kapitaldekning og regulatoriske endringer. Vanlige misforståelser, som at syklusen er identisk med konjunktursyklusen eller at den bare gjelder skadeforsikring, bør unngås. Ved å forstå dynamikken i life insurance underwriting cycle kan investorer ta mer informerte beslutninger og bedre navigere i forsikringsaksjer.