Hva er life insurance claims severity? - Forklaring for investorer

Hva er life insurance claims severity?

Life insurance claims severity er et sentralt nøkkeltall i livsforsikringsbransjen som måler gjennomsnittlig størrelse på erstatningene som utbetales når en forsikringstaker dør eller en utbetaling utløses. Mens claims frequency forteller hvor mange skader som inntreffer, forteller claims severity hvor store de er i kroner. Sammen gir de et bilde av det totale skadeomfanget i porteføljen.

For en investor som vurderer aksjer i et livsforsikringsselskap, er claims severity avgjørende for å forstå lønnsomheten. Hvis severity øker raskere enn premieinntektene, vil selskapets resultat presses. Derfor overvåker analytikere utviklingen i severity nøye, både for enkeltporteføljer og for bransjen som helhet.

I praksis beregnes severity ved å dele totale utbetalte erstatninger i en periode på antall skadetilfeller i samme periode. For eksempel: Hvis et selskap utbetalte 100 millioner kroner fordelt på 200 dødsfall, blir severity 500 000 kroner per tilfelle. Dette tallet kan variere mye mellom ulike produkter, aldersgrupper og geografiske markeder.

Forstå life insurance claims severity

For å få et fullstendig bilde av et forsikringsselskaps risiko må man se severity i sammenheng med claims frequency. Frequency måler hvor ofte skader skjer, mens severity måler hvor store de er. Et selskap kan ha lav frequency, men svært høy severity, noe som kan gi store, uventede tap. Omvendt kan høy frequency med lav severity være mer forutsigbart.

Investorer bør også skille mellom brutto severity (før reassuranse) og netto severity (etter reassuranse). Reassuranse overfører deler av risikoen til andre selskaper, slik at netto severity blir lavere. Et selskap som har kjøpt mye reassuranse vil derfor ha mindre eksponering mot store enkeltskader, men betaler en premie for dette.

I Norge er livsforsikringsmarkedet preget av en blanding av risikoforsikringer (ren dødsfallsrisiko) og spareprodukter med dødsfallsdekning. Severity for spareprodukter kan være høyere fordi forsikringssummen ofte er knyttet til oppspart kapital. Dermed kan severity påvirkes av både demografi og markedsutvikling.

Hvordan fungerer life insurance claims severity?

Beregningen av severity er enkel: severity = totale utbetalte erstatninger / antall skadetilfeller. Men tolkningen krever innsikt i porteføljens sammensetning. For eksempel vil en portefølje med mange unge forsikrede ha lavere severity enn en portefølje med eldre, fordi forsikringssummene typisk er lavere og dødsfallene sjeldnere.

Selskapene bruker severity i prisingen av nye forsikringer. De må estimere forventet severity for å sette riktig premie. Hvis de setter premien for lav i forhold til forventet severity, vil de tape penger. Derfor er nøyaktige aktuarmodeller avgjørende.

Videre påvirker severity selskapets combined ratio, som er summen av skadeprosent (loss ratio) og kostnadsprosent. En høy severity gir høyere loss ratio, med mindre premiene justeres opp. For børsnoterte selskaper som Gjensidige eller Storebrand, er combined ratio en viktig indikator for aksjonærene.

Historisk bakgrunn

Livsforsikring har lange tradisjoner i Norge, med de første selskapene etablert på 1800-tallet. Historisk sett var claims severity relativt stabil, fordi forsikringssummene var moderate og dødeligheten forutsigbar. Etter hvert som levealderen økte og spareprodukter ble mer vanlig, endret severity seg.

På 1990- og 2000-tallet førte høyere forsikringssummer og økt konkurranse til at severity steg. Samtidig ble reassuranse mer tilgjengelig, noe som hjalp selskaper å spre risikoen. Finanskrisen i 2008 og etterfølgende lavrente påvirket også severity indirekte, fordi avkastningen på sparemidlene ble lavere og dermed påvirket utbetalingsnivået.

I dag overvåker Finanstilsynet nøkkeltall som severity i sine stresstester av livsforsikringsselskaper. En plutselig økning i severity, for eksempel som følge av en pandemi eller en naturkatastrofe, kan true solvensen. Derfor er severity et viktig risikomål både for regulatorer og investorer.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk livsforsikringsselskap, Norsk Liv Forsikring AS. I 2023 hadde selskapet 500 dødsfall i porteføljen og utbetalte totalt 250 millioner kroner i erstatninger. Severity blir da 500 000 kroner per tilfelle. Året før, i 2022, var det 450 dødsfall og utbetalinger på 200 millioner kroner, noe som ga en severity på 444 444 kroner.

Økningen i severity fra 2022 til 2023 kan skyldes flere forhold: en større andel eldre forsikrede med høyere forsikringssummer, eller en generell oppjustering av forsikringssummene i porteføljen. Uansett årsak må selskapet vurdere om premiene er tilstrekkelige. Hvis severity fortsetter å stige, kan resultatet bli svekket.

Tabellen under viser utviklingen for Norsk Liv Forsikring over tre år:

Fordeler og ulemper

Fordelen med å bruke claims severity som analyseverktøy er at det gir et presist mål på gjennomsnittlig skadeomfang. Det er lett å beregne og sammenligne over tid eller mellom selskaper. For investorer kan severity avsløre om et selskap har en gunstig risikoprofil eller om det er utsatt for store tap.

Ulempen er at severity alene ikke forteller hele historien. En lav severity kan skyldes at selskapet har mange små skader, men høy frekvens, noe som likevel kan gi høye totale kostnader. I tillegg kan severity være påvirket av engangshendelser, som et enkeltstående stort dødsfall, som gir et misvisende bilde.

Videre er severity et historisk mål. Fremtidig severity kan endre seg raskt på grunn av endringer i demografi, lovverk eller økonomi. Derfor bør investorer alltid se severity i sammenheng med andre nøkkeltall som claims frequency, loss ratio og reassuranseprogrammer.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at lav severity automatisk betyr et lønnsomt forsikringsselskap. Dette stemmer ikke, fordi selskapet kan ha høy claims frequency eller høye driftskostnader som spiser opp overskuddet. Omvendt kan høy severity være akseptabelt hvis premiene er tilstrekkelig høye.

En annen misforståelse er at severity er det samme som loss ratio. Loss ratio er forholdet mellom utbetalte erstatninger og opptjente premier, mens severity er et absolutt beløp per skade. To selskaper med samme loss ratio kan ha helt forskjellig severity, avhengig av frekvensen.

Noen investorer tror også at severity er stabilt over tid. I virkeligheten kan det svinge mye, spesielt i porteføljer med få, store skader. Derfor er det viktig å se på flere års data og bruke glidende gjennomsnitt for å få et mer robust bilde.

Oppsummering

Life insurance claims severity er et grunnleggende nøkkeltall for å forstå risikobildet i et livsforsikringsselskap. Det måler gjennomsnittlig erstatningsbeløp per skadetilfelle og påvirker direkte selskapets lønnsomhet og combined ratio. For investorer i forsikringsaksjer er det avgjørende å følge med på utviklingen i severity, både brutto og netto.

Vi har sett at severity må tolkes sammen med claims frequency, og at reassuranse kan dempe effekten av høye enkeltskader. Historisk har severity i Norge økt gradvis, men med store variasjoner mellom produkter og selskaper. Praktiske eksempler viser hvordan en stigende trend kan være et varseltegn.

Til slutt: Unngå å trekke konklusjoner basert på severity alene. Bruk det som én av flere indikatorer i din analyse av forsikringsselskaper. Med en helhetlig tilnærming kan du bedre vurdere risikoen og potensialet i aksjene.