Leverage ratio – Hva er gjeldsgrad og hvordan beregnes den?

Hva er Leverage ratio?

Leverage ratio, på norsk ofte kalt gjeldsgrad eller belåningsgrad, er et finansielt nøkkeltall som måler hvor stor andel av et selskaps finansiering som kommer fra gjeld i forhold til egenkapital eller eiendeler. Kort sagt forteller det hvor mye et selskap har lånt for å drive virksomheten sin. Jo høyere leverage ratio, desto mer avhengig er selskapet av lånte penger.

Nøkkeltallet er sentralt for investorer, kreditorer og ledelsen fordi det gir innsikt i finansiell risiko. Et selskap med mye gjeld kan oppleve større svingninger i resultatet, fordi rentekostnadene må betales uansett om inntektene går opp eller ned. Samtidig kan belåning forsterke avkastningen når det går bra – det er derfor det kalles ”leverage” (innflytelse eller vektstang).

Det finnes flere varianter av leverage ratio, men de mest vanlige er debt-to-equity (D/E), debt-to-assets og interest coverage ratio. I denne artikkelen vil vi fokusere på D/E som hovedmål, men også se på de andre for å gi et helhetlig bilde. For en norsk investor er det viktig å forstå disse tallene for å kunne vurdere soliditeten til selskaper som Equinor, Telenor eller DNB.

Forstå Leverage ratio

For å forstå leverage ratio må vi først skille mellom gjeld og egenkapital. Gjeld er penger selskapet har lånt, for eksempel banklån eller obligasjoner, som må betales tilbake med renter. Egenkapital er penger som eierne har skutt inn, pluss tilbakeholdt overskudd. Leverage ratio setter disse størrelsene i forhold til hverandre.

Debt-to-equity ratio (D/E) regnes ut som total gjeld delt på egenkapital. En D/E på 1,5 betyr at for hver krone i egenkapital har selskapet 1,50 kroner i gjeld. Om D/E er under 1, har selskapet mer egenkapital enn gjeld – det kalles lav belåning. Er den over 2, snakker vi ofte om høy belåning.

En annen viktig variant er debt-to-assets ratio, som viser hvor stor andel av eiendelene som er finansiert med gjeld. Denne er nyttig for å se hvor mye av selskapets verdi som er ”belånt”. I tillegg har vi rentedekningsgrad (interest coverage ratio), som måler om driftsresultatet er stort nok til å dekke rentekostnadene. En rentedekningsgrad under 1,5 er ofte et faresignal.

Det er avgjørende å sammenligne leverage ratio med andre selskaper i samme bransje. For eksempel har kraftkrevende industri som aluminiumsproduksjon gjerne høyere gjeldsgrad enn teknologiselskaper, fordi de trenger store investeringer i anlegg. En D/E på 2 kan være normalt i én bransje, mens det i en annen kan indikere overbelåning.

Hvordan fungerer Leverage ratio?

Leverage ratio fungerer som et risikobarometer. Når et selskap tar opp gjeld, øker det sin finansielle innflytelse. Hvis selskapet investerer lånte penger i prosjekter som gir høyere avkastning enn rentekostnaden, øker overskuddet per egenkapitalkrone. Dette kalles gearing – og er grunnen til at belåning kan være attraktivt.

Samtidig virker leverage ratio som en brems i nedgangstider. Hvis inntektene faller, må rentene fortsatt betales. Da kan et høyt belånt selskap fort komme i en likviditetskrise. Under finanskrisen i 2008 så vi mange eksempler på selskaper med for høy gjeldsgrad som gikk konkurs fordi de ikke klarte å betjene gjelden.

For investorer er leverage ratio et verktøy for å vurdere både potensiell avkastning og risiko. En høy D/E kan bety at aksjen gir høyere avkastning i gode tider, men også at den faller mer i dårlige tider. Derfor bruker mange analytikere leverage ratio sammen med andre nøkkeltall for å få et helhetlig bilde av selskapets finansielle helse.

I praksis beregnes D/E ved å hente tall fra balansen. Total gjeld finner du under gjeldsposter (både kortsiktig og langsiktig), mens egenkapitalen står under egenkapital. For børsnoterte selskaper i Norge finner du disse tallene i årsrapporten eller på nettsteder som Oslo Børs eller Proff Forvalt.

Historisk bakgrunn

Begrepet leverage ratio har røtter i corporate finance og ble utviklet på 1900-tallet i takt med at selskaper begynte å bruke mer gjeld som finansieringskilde. Etter andre verdenskrig ble det vanlig å analysere selskapers kapitalstruktur, og nøkkeltall som D/E ble standard i regnskapsanalyse.

I Norge ble leverage ratio særlig aktuelt under bankkrisen på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet. Mange norske banker og eiendomsselskaper hadde svært høy gjeldsgrad, og da eiendomsprisene falt, førte det til store tap. Krisen viste hvor farlig overbelåning kan være, og førte til strengere reguleringer.

Internasjonalt fikk leverage ratio fornyet oppmerksomhet etter finanskrisen i 2008. Banker og finansinstitusjoner ble pålagt å holde en minimum leverage ratio for å sikre at de hadde nok egenkapital til å tåle tap. I Europa og Norge ble dette regulert gjennom Basel III-regelverket, som stiller krav til bankenes kapitaldekning og leverage ratio.

I dag er leverage ratio et av de mest brukte nøkkeltallene i aksjeanalyse og kredittvurdering. Det er også en viktig del av bærekraftsrapportering, fordi høy gjeld kan gjøre et selskap mer sårbart for endringer i renter og konjunkturer.

Praktisk eksempel

La oss se på et norsk eksempel: Telenor. Per 31. desember 2023 hadde Telenor en total gjeld på omtrent 120 milliarder kroner og en egenkapital på 80 milliarder kroner. Debt-to-equity ratio blir da 120 / 80 = 1,50. Dette betyr at for hver krone i egenkapital har Telenor 1,50 kroner i gjeld.

Hva sier dette tallet? Telenor er et telekomselskap med store investeringer i nettverk og lisenser, så en D/E på 1,5 er innenfor normalen for bransjen. Til sammenligning hadde Equinor i samme periode en D/E på rundt 0,7, fordi oljeselskapet tradisjonelt har lavere belåning og høy egenkapitalandel. Et eiendomsselskap som Entra kan derimot ha en D/E på 2–3, fordi eiendomsinvesteringer ofte finansieres med mye lån.

For å gjøre analysen mer nyansert kan vi også se på rentedekningsgraden. Telenor hadde i 2023 et driftsresultat før renter og skatt (EBIT) på omtrent 28 milliarder kroner og rentekostnader på 5 milliarder. Rentedekningsgraden blir 28 / 5 = 5,6, noe som er komfortabelt høyt. Det betyr at Telenor tjener 5,6 ganger så mye som det koster å betale renter.

Tabellen under oppsummerer eksemplene:

Fordeler og ulemper

Fordelene med å bruke leverage ratio er flere. For det første gir det et raskt bilde av hvor mye risiko et selskap tar. Investorer kan bruke det til å sammenligne selskaper innen samme bransje og identifisere hvilke som er mest belånt. For det andre kan en moderat høy gjeldsgrad øke avkastningen på egenkapitalen, fordi selskapet bruker lånte penger til å investere i lønnsomme prosjekter. Dette er kjent som ”finansiell gearing”.

Ulempene er likevel betydelige. En høy leverage ratio gjør selskapet sårbart for økte renter, fall i inntekter eller svingninger i økonomien. I verste fall kan det føre til betalingsproblemer og konkurs. I tillegg kan kreditorer kreve høyere rente når gjeldsgraden er høy, noe som ytterligere forverrer situasjonen.

En annen ulempe er at leverage ratio ikke tar hensyn til kvaliteten på eiendelene eller kontantstrømmen. Et selskap med høy D/E, men som genererer sterke og stabile kontantstrømmer, kan være mindre risikabelt enn et selskap med lavere D/E og svak kontantstrøm. Derfor bør leverage ratio alltid ses i sammenheng med andre nøkkeltall som kontantstrøm per aksje og rentedekningsgrad.

For nybegynnere kan det være fristende å tro at lav gjeldsgrad alltid er best, men det er ikke nødvendigvis sant. For eksempel kan et selskap med for lav belåning gå glipp av vekstmuligheter. Balanse er nøkkelen, og bransjenormer gir den beste referansen.

Vanlige misforståelser

En av de vanligste misforståelsene er at en høy leverage ratio alltid er dårlig. Som vi har sett, kan en høy gjeldsgrad være både bevisst og fornuftig i kapitalintensive bransjer som eiendom, skipsfart eller kraftproduksjon. Det viktige er om selskapet har evne til å betjene gjelden over tid.

En annen misforståelse er at leverage ratio alene avgjør om et selskap er en god investering. I virkeligheten må den ses sammen med lønnsomhet, vekstutsikter, ledelsens kvalitet og markedssituasjonen. Et selskap med lav gjeldsgrad kan likevel være dårlig drevet, mens et med høy gjeldsgrad kan være en god kandidat hvis det har sterke konkurransefortrinn.

Noen tror også at leverage ratio er det samme som egenkapitalandel (equity ratio). Det er to sider av samme sak: egenkapitalandel er egenkapital delt på totale eiendeler, mens D/E er gjeld delt på egenkapital. En høy egenkapitalandel betyr lav D/E, og omvendt. Forveksling kan føre til feil tolkning.

Til slutt: Mange investorer glemmer å justere for leieforpliktelser (IFRS 16). I dag balanseføres leieavtaler som gjeld, noe som kan øke leverage ratio uten at selskapet nødvendigvis har økt sin risiko. Derfor bør du alltid sjekke om gjelden inneholder operasjonelle leieavtaler.

Oppsummering

Leverage ratio er et uunnværlig verktøy for enhver investor som ønsker å forstå et selskaps finansielle struktur og risiko. Ved å måle forholdet mellom gjeld og egenkapital får du innsikt i hvor mye belåning selskapet bruker, og dermed hvor følsomt det er for økonomiske svingninger.

Husk at det ikke finnes én riktig verdi – tolkningen avhenger av bransje, selskapets forretningsmodell og evne til å generere kontantstrøm. Debt-to-equity, debt-to-assets og rentedekningsgrad er de tre viktigste variantene, og de bør alltid sees i sammenheng.

For norske investorer er det enkelt å finne disse tallene i årsrapporter eller på finansportaler. Bruk dem aktivt i din analyse, men kombiner dem med andre nøkkeltall som avkastning på egenkapital (ROE) og kontantstrøm. Da får du et mer nyansert bilde og kan ta bedre investeringsbeslutninger.

Til slutt: Vær oppmerksom på at leverage ratio kan endre seg raskt, spesielt ved store oppkjøp eller emisjoner. Følg med på utviklingen over tid for å fange opp endringer i risikoprofilen.