Hva er leasing forventet tap?

Leasing forventet tap er et sentralt risikobegrep innen kredittanalyse, spesielt for selskaper som tilbyr finansiering av biler, maskiner og utstyr. For en investor som vurderer aksjer i et leasingselskap, gir forventet tap et bilde av hvor mye av utlånsporteføljen som sannsynligvis vil gå tapt. Det handler altså om å anslå tap før de oppstår, slik at selskapet kan sette av tilstrekkelige reserver og prise leasingavtalene riktig.

Begrepet er hentet fra kredittrisikomodellering og brukes i alle typer utlån, men i leasing er det spesielt viktig fordi sikkerheten (for eksempel bilen) ofte mister verdi raskt. Forventet tap er ikke et faktisk tap, men en statistisk forventning basert på historiske data og fremtidige anslag. Jo mer presist et selskap klarer å estimere forventet tap, desto bedre kan det styre risikoen og oppnå stabil lønnsomhet.

For aksjeinvestorer er leasing forventet tap en nøkkelindikator på hvor godt ledelsen håndterer kredittrisiko. En plutselig økning i forventet tap kan signalisere at selskapet har tatt for stor risiko eller at økonomien svekkes. Motsatt kan lavt forventet tap tyde på konservativ utlånspraksis, men også på at selskapet går glipp av potensiell vekst. Derfor må tallet alltid ses i sammenheng med avkastningen på utlånene.

Forstå leasing forventet tap

For å forstå leasing forventet tap må vi bryte det ned i tre komponenter: sannsynlighet for mislighold (PD), tap gitt mislighold (LGD) og eksponering ved mislighold (EAD). PD angir hvor stor sannsynlighet det er for at leietaker ikke betaler som avtalt innen en gitt periode, for eksempel 12 måneder. I Norge bruker banker og finansieringsselskaper ofte interne ratingmodeller eller eksterne kredittvurderinger for å fastsette PD.

LGD er andelen av utestående beløp som går tapt dersom mislighold først inntreffer. I leasing spiller restverdien på utstyret en stor rolle. Hvis en bil leaseavtale misligholdes, kan selskapet ta tilbake bilen og selge den. Men salgsprisen er ofte lavere enn gjelden, spesielt hvis bilen har falt mye i verdi eller har høy kilometerstand. LGD uttrykkes som en prosentandel av EAD.

EAD er hvor mye leietaker skylder på misligholdstidspunktet. For en leasingavtale med faste terminbeløp synker EAD over tid ettersom leietaker betaler ned. I starten av avtalen er EAD høy, mot slutten lav. Forventet tap for hele avtalens løpetid beregnes derfor ofte som summen av forventet tap per periode, justert for nedbetaling og sannsynlighet for mislighold i hver periode.

Hvordan fungerer leasing forventet tap?

I praksis bruker leasingselskaper forventet tap til å prise avtalene og sette av reserver. Når en ny kunde søker om leasing, vurderer selskapet kredittverdigheten og fastsetter en PD. Deretter estimeres LGD basert på type utstyr, forventet verdifall og markedssituasjonen. Multipliserer man disse med EAD får man forventet tap for avtalen. Dette beløpet legges til kostnadsgrunnlaget når månedsleien fastsettes, slik at selskapet kompenseres for risikoen.

For investorer er det mest interessante det samlede forventede tapet for hele porteføljen. Dette tallet finner man ofte i årsrapporter under «nedskrivninger på utlån» eller «forventet kredittap». IFRS 9 – regnskapsstandarden som gjelder i Norge – krever at selskaper bokfører forventet tap over levetiden for alle utlån og leasingavtaler, ikke bare når tap er sannsynlig. Det betyr at forventet tap direkte påvirker resultatet og egenkapitalen.

En økning i forventet tap på grunn av dårligere økonomiske utsikter kan føre til lavere rapportert overskudd, selv om ingen faktiske tap har oppstått. Dette kalles «forventningsbaserte nedskrivninger» og kan gjøre resultatene mer volatile. Som investor må du derfor skille mellom endringer i forventet tap som skyldes reell risikoøkning, og endringer som skyldes endrede makroøkonomiske forutsetninger i modellene.

Historisk bakgrunn

Konseptet forventet tap har røtter i moderne porteføljeteori og kredittrisikostyring, men ble for alvor standardisert gjennom Basel II-regelverket tidlig på 2000-tallet. Baselkomiteen innførte krav om at banker måtte beregne forventet tap for å bestemme kapitalkrav. Selv om leasing ofte tilbys av finansieringsselskaper som ikke alltid er banker, har mange av de samme prinsippene blitt tatt i bruk.

I Norge har Finanstilsynet lagt stor vekt på at alle utlån, inkludert leasing, skal ha forsvarlig risikostyring. Etter finanskrisen i 2008 ble kravene skjerpet, og innføringen av IFRS 9 i 2018 gjorde forventet tap til en sentral regnskapsstørrelse. Før IFRS 9 ble tap først bokført når det var sannsynlig at de ville inntreffe (incurred loss-modellen). Nå må selskapene ta høyde for fremtidige tap allerede når avtalen inngås.

For investorer betyr dette at leasing forventet tap er blitt mer synlig og mer pålitelig som risikomål. Samtidig har modellene blitt mer komplekse, og det kreves god innsikt for å vurdere om et selskaps estimater er realistiske. Historisk har norske leasingselskaper hatt relativt lave tap, delvis på grunn av høy andel lønnstagere med stabil inntekt og gode panteverdier på biler og maskiner.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret eksempel fra norsk billease. Ola skal lease en ny elbil til en verdi av 400 000 kroner over 3 år. Leasingselskapet vurderer Olas kredittverdighet og setter PD til 2 % per år. Basert på historiske data for tilsvarende biler anslår selskapet at LGD er 60 %, fordi bilen forventes å falle i verdi, og salgskostnader vil spise opp en del av provenyet.

EAD ved inngåelse er 400 000 kroner. Forventet tap for første år blir da: 400 000 × 0,02 × 0,60 = 4 800 kroner. Etter hvert som Ola betaler ned, synker EAD. Etter ett år er EAD kanskje 270 000 kroner. Hvis PD og LGD er uendret, blir forventet tap for år 2: 270 000 × 0,02 × 0,60 = 3 240 kroner. Totalt forventet tap over tre år kan summeres til omtrent 10 000–12 000 kroner.

Dette beløpet må selskapet dekke inn gjennom leasingavgiftene. I tillegg kommer finansieringskostnader, administrasjon og fortjeneste. For investorer gir regnestykket en pekepinn på hvor mye av inntektene som må reserveres til tap. Hvis selskapet har 10 000 slike avtaler, blir samlet forventet tap rundt 100–120 millioner kroner. Sammenligner man dette med selskapets egenkapital og resultat, får man et mål på risikobærende evne.

Fordeler og ulemper

For investorer er den største fordelen med leasing forventet tap at det gir et fremtidsrettet risikobilde. I stedet for å vente på at tapene faktisk oppstår, kan man se hvor mye selskapet forventer å tape og dermed vurdere om avkastningen står i forhold til risikoen. Nøkkeltallet gjør det også lettere å sammenligne ulike leasingselskaper med hverandre, forutsatt at de bruker sammenlignbare modeller.

Ulempen er at estimatene er usikre og påvirkes av mange subjektive forutsetninger. To selskaper med samme portefølje kan komme frem til helt forskjellig forventet tap avhengig av hvordan de setter PD og LGD. I tillegg kan makroøkonomiske forutsetninger som rentenivå, arbeidsledighet og bruktbilpriser endre seg raskt, noe som gjør at forventet tap kan svinge mye fra kvartal til kvartal.

En annen ulempe er at forventet tap ikke fanger opp ekstreme hendelser godt. Modellene er ofte basert på historiske gjennomsnitt, og store kriser som finanskrisen eller pandemien kan gi tap langt over det forventede. Derfor bør investorer også se på stresstester og andre risikomål. Likevel er leasing forventet tap et nyttig verktøy for å få et første inntrykk av kredittrisikoen i et leasingselskap.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at forventet tap er det samme som faktisk tap. Det er det ikke. Forventet tap er et statistisk gjennomsnitt over mange avtaler. Enkeltavtaler kan gi mye høyere eller lavere tap, og i et enkelt år kan faktiske tap avvike betydelig fra forventningen. For eksempel kan et selskap ha forventet tap på 2 %, men i et år med resesjon oppleve faktiske tap på 5 %.

En annen misforståelse er at forventet tap er konstant over tid. I virkeligheten endrer PD seg med konjunkturene og kundenes betalingsevne, mens LGD påvirkes av markedspriser på brukte biler og maskiner. Derfor oppdaterer selskaper sine estimater regelmessig. En investor som ser en økning i forventet tap bør undersøke om det skyldes reell risikoøkning eller bare en endring i modellforutsetninger.

Noen tror også at lavt forventet tap alltid er bra. Men hvis et selskap har ekstremt lavt forventet tap, kan det bety at det bare finansierer kunder med topp kredittverdighet, noe som gir lav rente og dermed lav avkastning. Det kan også bety at selskapet undervurderer risikoen og dermed ikke setter av nok reserver, noe som kan gi store overraskelser ved en nedtur. Balanse er nøkkelen.

Oppsummering

Leasing forventet tap er et grunnleggende risikomål for alle som investerer i selskaper som driver med leasing. Det gir et fremtidsrettet bilde av hvor mye av porteføljen som sannsynligvis vil gå tapt, og hjelper investorer med å vurdere om avkastningen står i forhold til risikoen. Nøkkeltallet beregnes som produktet av sannsynlighet for mislighold, tap gitt mislighold og eksponering ved mislighold.

For norske investorer er det viktig å være klar over at IFRS 9 har gjort forventet tap til en sentral regnskapsstørrelse som direkte påvirker resultatet. Samtidig må man være kritisk til estimatene og forstå at de er basert på forutsetninger som kan endre seg. Sammenligning av forventet tap på tvers av selskaper krever innsikt i modellene som brukes.

Ved å inkludere leasing forventet tap i analysen får du et mer nyansert bilde av et leasingselskaps risiko og lønnsomhet. Det er et verktøy som kan hjelpe deg å unngå selskaper med for høy risiko eller å oppdage undervurderte selskaper med solid risikostyring. Som alltid bør det kombineres med andre nøkkeltall og kvalitative vurderinger.