Hva er leasing forbearance? En komplett guide for norske investorer

Hva er leasing forbearance?

Leasing forbearance er en midlertidig betalingslettelse som utleier (lessor) gir til leietaker (lessee) når leietaker opplever økonomiske vanskeligheter. I stedet for å kreve inn hele leasingavgiften, blir leietakeren enige om å redusere eller utsette betalingene i en avgrenset periode. Dette er en form for kriseløsning som ligner på betalingsutsettelse for lån, men som gjelder spesifikt for leasingkontrakter.

Leasing er en populær finansieringsform i Norge, spesielt for biler, maskiner og IT-utstyr. Når en bedrift eller privatperson leaser et aktivum, betaler de en fast månedlig sum for bruksretten. Hvis leietaker mister inntekt eller får uventede utgifter, kan det bli vanskelig å betale. Da kan leasing forbearance være et alternativ til å si opp kontrakten eller miste utstyret.

Avtalen er frivillig for begge parter og krever gjensidig tillit. Utleier ønsker vanligvis å unngå å ta tilbake utstyret, spesielt hvis det har lav annenhåndsverdi eller er spesialtilpasset. Leietaker ønsker å beholde tilgangen til utstyret uten å pådra seg straffekostnader. Derfor kan en midlertidig avtale være gunstig for begge.

I Norge reguleres leasing av avtaleloven og eventuelle standardvilkår fra leverandører som DNB Finans, Santander Consumer Bank eller Sparebank 1 Finans. Forbearance er ikke en lovfestet rett, men en forhandlet løsning.

Forstå leasing forbearance

For å forstå leasing forbearance må man først kjenne til de to hovedtypene av leasing: finansiell leasing og operasjonell leasing. Ved finansiell leasing overføres i praksis risiko og avkastning til leietaker, og aktivumet føres ofte i leietakers balanse. Ved operasjonell leasing forblir utleier eier og bærer verdifallrisikoen. Forbearance kan oppstå i begge typer, men er mest vanlig ved operasjonell leasing der utleier har større fleksibilitet.

Begrepet 'forbearance' kommer fra engelsk og betyr 'overbærenhet' eller 'tålmodighet'. I finanssammenheng innebærer det at långiver eller utleier midlertidig avstår fra å kreve inn hele betalingen. For leasing betyr det at utleier aksepterer at leietaker betaler mindre eller ingenting i en periode, men at de ubetalte beløpene må dekkes inn senere.

Det er viktig å skille forbearance fra restrukturering eller gjeldssanering. Forbearance er en kortvarig løsning, ofte 3–12 måneder, mens restrukturering endrer kontraktsvilkårene permanent. Forbearance kan imidlertid være et første skritt mot en mer omfattende omlegging hvis problemene vedvarer.

I Norge har leasing forbearance blitt mer aktuelt etter koronapandemien, da mange bedrifter fikk likviditetsproblemer. Flere leasingselskaper tilbød da betalingsutsettelse for å hindre masseoppsigelser av kontrakter. Dette viste at slike avtaler kan være et viktig verktøy for å opprettholde virksomhet i krisetider.

Hvordan fungerer leasing forbearance?

Prosessen starter vanligvis med at leietaker tar kontakt med utleier og forklarer sin økonomiske situasjon. Utleier vurderer da leietakers betalingsevne, kontraktens løpetid og verdien av det underliggende aktivumet. Hvis utleier mener at leietaker har en reell mulighet til å komme tilbake til normal betaling, kan de tilby en forbearance-avtale.

Avtalen spesifiserer hvor lenge betalingsutsettelsen varer, om den er fullstendig eller delvis, og hvordan de utsatte beløpene skal håndteres. Vanligvis må leietaker betale tilbake de utsatte beløpene i løpet av kontraktens gjenværende løpetid, ofte med påløpte renter. Noen avtaler forlenger også kontraktsperioden for å spre kostnadene.

Et konkret eksempel: En norsk transportbedrift leaser en lastebil med en månedsavgift på 20 000 kroner. På grunn av svikt i oppdrag, ber de om betalingsutsettelse i tre måneder. Utleier godkjenner full utsettelse, men krever at de 60 000 kronene betales tilbake over de neste 12 månedene med en rente på 5 prosent. Dermed øker den månedlige betalingen midlertidig til 25 000 kroner i ett år.

Det er viktig å merke seg at forbearance ikke automatisk stopper renteopptjening. I de fleste tilfeller løper renten videre på det utsatte beløpet, noe som gjør at leietaker totalt sett betaler mer. Utleier kan også kreve en administrasjonsavgift for å dekke ekstraarbeidet med å tilpasse avtalen.

Historisk bakgrunn

Forbearance som konsept har eksistert lenge i bank- og finansnæringen, men ble spesielt kjent under finanskrisen i 2008 og deretter under koronapandemien i 2020. I USA ble det innført omfattende forbearance-programmer for boliglån, mens i Europa var det mer fokus på bedriftslån og leasing.

I Norge var leasingforbearance lite utbredt før 2020. Bankene og leasingselskapene hadde standard prosedyrer for mislighold, men få verktøy for midlertidig lettelse. Da pandemien rammet, gikk regjeringen inn med garantiordninger og oppfordret finansinstitusjoner til å vise fleksibilitet. Flere leasingselskaper, som DNB Finans og Santander, lanserte da egne forbearance-programmer.

Erfaringene fra pandemien viste at forbearance kan redusere kredittap betydelig. Ifølge Finanstilsynets rapport fra 2021, hadde norske banker og finansieringsforetak lavere tap på utlån enn fryktet, delvis takket være betalingsutsettelser. For leasingmarkedet ble det estimert at omtrent 10–15 prosent av kontraktene fikk en eller annen form for lettelse i 2020.

Etter pandemien har leasing forbearance blitt et mer standardisert tilbud, og mange kontrakter inneholder nå klausuler om mulig betalingsutsettelse. Dette gir trygghet for både leietakere og investorer som eier aksjer i leasingselskaper.

Praktisk eksempel

La oss se på et norsk eksempel med et fiktivt selskap, Norsk Entreprenør AS, som leaser en gravemaskin til 50 000 kroner per måned. I januar 2024 mister de en stor kontrakt og får likviditetsproblemer. De kontakter utleier, Maskinfinans Norge, og ber om hjelp.

Maskinfinans vurderer saken: Gravemaskinen er tre år gammel og har en markedsverdi på 1,2 millioner kroner. Restgjelden i leasingkontrakten er 800 000 kroner, med gjenværende løpetid på 18 måneder. Selskapet har tidligere betalt punktlig. Utleier tilbyr en forbearance-avtale med følgende vilkår:

• Full betalingsutsettelse i 4 måneder (mars–juni 2024)
• Utsatt beløp: 4 × 50 000 = 200 000 kroner
• Renten på utsatt beløp: 6 prosent per år
• Tilbakebetaling over de resterende 14 månedene, slik at månedsavgiften øker til 50 000 + (200 000 × 1,06^(4/12) / 14) ≈ 64 286 kroner
• Avtalegebyr: 2 000 kroner

Fordeler og ulemper

Fordeler for leietaker: Gir umiddelbar likviditetslettelse, unngår straffekostnader og tvangsinndrivelse, og bevarer tilgangen til utstyret. For bedrifter kan dette være forskjellen mellom å overleve en krise og å gå konkurs. For privatpersoner som leaser bil, kan det hindre at bilen blir beslaglagt.

Fordeler for utleier: Reduserer risikoen for fullt mislighold og store tap. Ved å samarbeide med leietaker opprettholder utleier et kundeforhold og unngår kostnadene ved å hente og selge utstyr på nytt. I tillegg kan utleier tjene renter på det utsatte beløpet.

Ulemper for leietaker: Totalkostnaden øker på grunn av renter og gebyrer. Månedsavgiften etter utsettelsen kan bli vesentlig høyere, noe som belaster likviditeten senere. Hvis bedriften ikke kommer seg på fote, kan forbearance bare forlenge problemet.

Ulemper for utleier: Forbearance krever administrasjon og oppfølging. Det er en risiko for at leietaker likevel ikke klarer å betale tilbake, og at utleier dermed har utsatt et uunngåelig tap. I tillegg kan hyppig bruk av forbearance svekke utleiers kontantstrøm og lønnsomhet på kort sikt.

For investorer som eier aksjer i leasingselskaper, er det viktig å følge med på hvor stor andel av porteføljen som er under forbearance. Høy andel kan signalisere svak kredittkvalitet og økt risiko for fremtidige tap.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at leasing forbearance er det samme som å få ettergitt gjeld. Det er feil – forbearance utsetter bare betalingen, den fjerner den ikke. Leietaker må fremdeles betale hele beløpet, ofte med renter. Det er altså ikke en gave, men et lån i forkledning.

En annen misforståelse er at forbearance alltid er tilgjengelig. I realiteten er det opp til utleier å godkjenne, og de vil bare gjøre det hvis de tror leietaker kan betale senere. Hvis leietaker allerede har dårlig kreditt eller utstyret har lav verdi, kan utleier heller velge å si opp kontrakten.

Noen tror også at forbearance ikke påvirker kredittvurderingen. I Norge rapporterer mange leasingselskaper til gjeldsinformasjonsbyråer som Bisnode eller Experian. En forbearance-avtale kan bli registrert som en betalingsanmerkning eller i det minste som en endring i betalingsmønster, noe som kan svekke leietakers kredittscore.

Endelig tror enkelte investorer at forbearance alltid er negativt for aksjekursen til leasingselskapet. Det stemmer ikke nødvendigvis. Hvis forbearance hindrer store tap og bevarer kundeforhold, kan det faktisk være positivt. Det er først når forbearance blir utstrakt og langvarig at investorer bør bli bekymret.

Oppsummering

Leasing forbearance er et nyttig verktøy for både leietakere og utleiere i vanskelige tider. Det gir midlertidig pusterom, men koster penger i form av renter og gebyrer. For norske investorer er det viktig å forstå hvordan slike avtaler påvirker selskapenes regnskaper og risiko.

Når du vurderer et leasingselskap som investering, bør du se på andelen kontrakter under forbearance, hvor lenge de har vart, og om selskapet har gode rutiner for oppfølging. Tilsvarende, hvis du selv vurderer å be om forbearance, bør du regne nøye på hva den økte månedsavgiften blir etter utsettelsen.

Husk at forbearance er en midlertidig løsning, ikke en permanent fiks. For å unngå å havne i en gjeldsspiral, bør du kombinere betalingsutsettelse med andre tiltak som kostnadskutt eller refinansiering. Med riktig bruk kan leasing forbearance være en redningsplanke som holder virksomheten flytende til stormen har lagt seg.