Lav volatilitet – definisjon og forklaring for investorer

Hva er lav volatilitet?

Lav volatilitet er et begrep som brukes for å beskrive hvor lite en aksje, et fond eller et marked svinger i verdi over tid. Når vi sier at en aksje har lav volatilitet, betyr det at kursen beveger seg innenfor et smalt intervall, og at endringene fra dag til dag eller uke til uke er små. Dette står i kontrast til høy volatilitet, der kursen kan hoppe opp og ned med flere prosent på kort tid.

For en investor betyr lav volatilitet ofte forutsigbarhet og lavere usikkerhet. Aksjer med lav volatilitet finner vi gjerne i bransjer som er stabile og mindre påvirket av konjunkturer, for eksempel forsyningsselskaper (strøm, vann), dagligvarehandel og telekom. I Norge er Telenor et klassisk eksempel på en aksje med relativt lav volatilitet, mens teknologiselskaper som Kahoot! eller oljeaksjer som Equinor kan ha høyere volatilitet.

Det er viktig å forstå at lav volatilitet ikke er det samme som lav risiko. Selv om kursen svinger lite, kan selskapet ha andre risikofaktorer som høy gjeld, regulatoriske endringer eller svak konkurranseposisjon. Volatilitet måler bare prisbevegelsen, ikke den underliggende risikoen i selskapet.

Forstå lav volatilitet

For å forstå lav volatilitet må vi først vite hvordan volatilitet måles. Det vanligste målet er standardavvik, som forteller hvor mye avkastningen avviker fra gjennomsnittet over en gitt periode. Jo lavere standardavvik, jo mer stabil er kursen. Et annet mye brukt mål er beta, som sammenligner aksjens bevegelser med markedet som helhet. En beta under 1 betyr at aksjen svinger mindre enn markedet, og dermed har lav volatilitet i forhold til indeksen.

For eksempel: Hvis Oslo Børs hovedindeks stiger 1 %, og en aksje har beta på 0,5, vil aksjen i gjennomsnitt stige 0,5 %. Tilsvarende ved fall. En aksje med beta på 0,5 har altså lavere volatilitet enn markedet. Mange investorer bruker beta for å vurdere om en aksje passer inn i en portefølje med lav risiko.

Lav volatilitet kan også beregnes på andre måter, som gjennomsnittlig sann rekkevidde (ATR) eller volatilitetsindekser. Men for de fleste private investorer er standardavvik og beta de mest tilgjengelige verktøyene. Du finner disse tallene i de fleste aksjeanalyseverktøy og hos nettmeglere.

Hvordan fungerer lav volatilitet?

Lav volatilitet oppstår når det er liten uenighet blant investorer om verdien av en aksje, eller når nyheter og hendelser har begrenset påvirkning på kursen. Selskaper med forutsigbare inntekter, sterke markedsandeler og lav gjeld har ofte lav volatilitet fordi investorene har en klar oppfatning av hva selskapet er verdt.

En annen viktig faktor er likviditet. Store, omsatte aksjer har ofte lavere volatilitet fordi mange kjøpere og selgere jevner ut prissvingningene. Små aksjer med lav omsetning kan derimot få store kurshopp ved én enkelt handel, selv om selskapet i seg selv er stabilt.

Lav volatilitet er også et sentralt element i såkalte «low volatility»-strategier. Disse strategiene går ut på å velge aksjer med historisk lav volatilitet, i håp om å oppnå bedre risikojustert avkastning. Flere studier har vist at aksjer med lav volatilitet over tid kan gi høyere avkastning enn markedet, justert for risiko – det såkalte «lavvolatilitetsanomaliet».

I Norge finnes det flere fond som følger slike strategier, for eksempel Jyske Invest Aktier Lav Volatilitet KL. Dette fondet investerer i aksjer med lav volatilitet og har en Morningstar-risikovurdering på «under gjennomsnittet», noe som bekrefter at fondet har lavere svingninger enn typiske aksjefond.

Historisk bakgrunn

Interessen for lav volatilitet som investeringsstrategi vokste fram på 1970-tallet, da økonomer som Harry Markowitz la grunnlaget for moderne porteføljeteori. Markowitz viste at investorer bør søke høyest mulig avkastning for en gitt risiko, og at risiko måles som volatilitet. Dette førte til at mange begynte å fokusere på å minimere volatiliteten i porteføljen.

På 2000-tallet ble lavvolatilitetsstrategier mer populære, spesielt etter finanskrisen i 2008. Investorer som hadde opplevd store tap, søkte tryggere alternativer. Samtidig viste akademisk forskning at aksjer med lav volatilitet historisk hadde gitt bedre risikojustert avkastning enn høyvolatile aksjer – et funn som overrasket mange, fordi tradisjonell finanslære tilsier at høyere risiko skal gi høyere avkastning.

I Norge har interessen for lavvolatilitetsfond økt de siste ti årene. Flere norske fondsforvaltere tilbyr nå produkter som fokuserer på stabile aksjer, og Oslo Børs har flere selskaper som regnes som lavvolatile, som Telenor, Orkla og Norsk Hydro (sistnevnte kan variere). Utviklingen har gjort at begrepet «lav volatilitet» er blitt en del av hverdagsvokabularet for norske investorer.

Praktisk eksempel

La oss sammenligne to aksjer på Oslo Børs: Telenor (telekom) og Kahoot! (teknologi). Tabellen under viser typiske volatilitetsmål for disse aksjene (tallene er illustrative, basert på historiske data):

Hvis du hadde investert 10 000 kroner i Telenor, ville kursen sannsynligvis beveget seg rolig gjennom året, med små opp- og nedturer. Samme beløp i Kahoot! kunne gitt både store gevinster og store tap på kort tid. For en konservativ investor som ønsker forutsigbarhet, vil Telenor være mer attraktiv. For en risikovillig investor som jakter høy avkastning, kan Kahoot! være mer spennende.

En graf over kursutviklingen til de to aksjene over ett år ville vist en relativt flat linje for Telenor, mens Kahoot!-linjen ville hatt flere markerte topper og bunner. Dette viser visuelt forskjellen på lav og høy volatilitet.

Fordeler og ulemper

Fordeler med lav volatilitet:

• Lavere risiko og mindre nattesøvn. Investorer sover bedre når porteføljen ikke svinger voldsomt.
• Forutsigbarhet: Det er lettere å planlegge langsiktige investeringer når kursene er stabile.
• Lavere sannsynlighet for store tap på kort sikt, noe som er viktig for pensjonister eller de som trenger pengene snart.
• Historisk sett har lavvolatilitetsaksjer gitt god risikojustert avkastning, ifølge flere studier.

Ulemper med lav volatilitet:

• Potensielt lavere avkastning over tid. Aksjer med lav volatilitet vokser sjeldent like raskt som høyvolatile vekstaksjer.
• Kan gå glipp av store oppganger i bullish markeder, fordi disse aksjene ofte henger etter.
• Lav volatilitet kan være en illusjon hvis selskapet har skjulte risikoer som ikke fanges opp av kursbevegelser (for eksempel regulatoriske endringer).
• I perioder med markedsuro kan også «trygge» aksjer falle, selv om de faller mindre enn markedet.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Lav volatilitet = lav risiko. Dette er den vanligste misforståelsen. Volatilitet måler bare svingninger, ikke all risiko. Et selskap med lav volatilitet kan likevel gå konkurs hvis det har høy gjeld eller dårlig forretningsmodell. Risiko er et bredere begrep som inkluderer kredittrisiko, likviditetsrisiko, geopolitisk risiko og mer.

Misforståelse 2: Aksjer med lav volatilitet gir alltid stabil avkastning. Selv om kursen svinger lite, betyr ikke det at aksjen alltid gir positiv avkastning. En aksje kan ha lav volatilitet og samtidig falle jevnt over tid – for eksempel et selskap i en bransje som sakte, men sikkert mister markedsandeler.

Misforståelse 3: Lav volatilitet er bare for gamle og konservative. Mange unge investorer unngår lavvolatilitetsaksjer fordi de tror avkastningen er for lav. Men studier viser at en kjerne av stabile aksjer kan forbedre risikojustert avkastning i en portefølje, uansett alder. Det handler om å balansere risiko og avkastning.

Misforståelse 4: Du kan måle volatilitet nøyaktig på forhånd. Volatilitet er historisk og kan endre seg raskt. En aksje som har vært stabil i flere år, kan plutselig bli svært volatil hvis selskapet kommer i en krise. Derfor bør investorer ikke stole blindt på historiske tall.

Oppsummering

Lav volatilitet er et sentralt begrep for alle som investerer i aksjer. Det beskriver hvor stabile kursbevegelsene er, og gir et mål på hvor mye en aksje svinger i verdi. For investorer som ønsker trygghet og forutsigbarhet, er aksjer med lav volatilitet et godt valg. Samtidig må man være klar over at lav volatilitet ikke er det samme som lav risiko, og at det kan føre til lavere avkastning over tid.

Ved å bruke måleparametre som standardavvik og beta kan du selv vurdere volatiliteten i aksjene du er interessert i. Husk også at en balansert portefølje ofte inneholder både lav- og høyvolatile aksjer for å oppnå en god kombinasjon av stabilitet og vekst.

Enten du er nybegynner eller erfaren, er forståelse av volatilitet avgjørende for å ta informerte investeringsbeslutninger. Lav volatilitet er ikke et mål i seg selv, men et verktøy for å bygge en portefølje som passer din risikotoleranse og dine mål.