Hva er lav verdsettelse?

Lav verdsettelse oppstår når markedsprisen på en aksje eller et selskap er lav i forhold til underliggende økonomiske verdier. Disse verdiene kan være inntjening, bokført egenkapital, kontantstrøm eller utbytte. Investorer bruker nøkkeltall som P/E (pris per aksje delt på resultat per aksje) for å avgjøre om en aksje er billig. For eksempel, hvis et selskap har en P/E på 8 mens bransjesnittet er 15, kan det være et tegn på lav verdsettelse.

Det er viktig å skille mellom lav verdsettelse og et selskap i krise. Noen ganger er prisen lav av gode grunner, for eksempel synkende inntjening eller høy gjeld. Derfor må lav verdsettelse alltid analyseres sammen med selskapets fundamentale forhold og fremtidsutsikter.

I Norge har vi sett eksempler som Norwegian Air Shuttle under pandemien, hvor aksjen falt kraftig og P/E ble negativ på grunn av tap. Det var ikke lav verdsettelse i tradisjonell forstand, men snarere en verdifelle fordi selskapet sto på randen av konkurs.

Forstå lav verdsettelse

For å forstå lav verdsettelse må du først kjenne til de vanligste verdsettelsesnøkkeltallene. P/E (price/earnings) er mest brukt. En lav P/E betyr at du betaler lite per krone selskapet tjener. P/B (price/book) sammenligner markedsverdi med bokført egenkapital. En P/B under 1 kan bety at aksjen handles under selskapets bokførte verdi, noe som ofte sees i eiendoms- og bankselskaper.

EV/EBITDA er et annet viktig mål, spesielt for selskaper med mye gjeld. Enterprise value (EV) inkluderer både markedsverdi og netto gjeld, mens EBITDA er driftsresultat før avskrivninger. En lav EV/EBITDA indikerer at hele virksomheten (inkludert gjeld) er billig i forhold til driftsinntjeningen.

Lav verdsettelse kan også være et resultat av markedssentiment. Hvis investorer er pessimistiske om en bransje, for eksempel oljesektoren i 2020, kan selv solide selskaper bli priset lavt. Da kan det være en mulighet for langsiktige investorer som tror på bedring.

Hvordan fungerer lav verdsettelse?

Lav verdsettelse fungerer som et signal om at markedet priser inn lavere forventninger enn hva fundamentale data tilsier. For å identifisere lav verdsettelse bruker investorer ofte komparativ analyse – de sammenligner nøkkeltallene til et selskap med bransjekolleger eller historiske nivåer. For eksempel, hvis et norsk oppdrettsselskap har en P/E på 10 mens konkurrentene har 15, kan det være undervurdert.

Formelen for P/E er: P/E = Pris per aksje / Resultat per aksje (EPS). Hvis aksjen koster 100 kr og EPS er 10 kr, blir P/E 10. Jo lavere tall, jo mindre betaler du for hver krone i inntjening. Men P/E må ses i sammenheng med vekst. Et selskap med høy vekst kan ha høy P/E, mens et modent selskap ofte har lavere P/E.

Det finnes også absolutte mål som Graham Number, utviklet av Benjamin Graham. Det kombinerer inntjening og bokført verdi for å finne en maksimal pris. Hvis aksjekursen er under Graham Number, anses den som lavt verdsatt. I praksis bruker norske investorer ofte en kombinasjon av P/E, P/B og utbytteandel for å vurdere verdsettelse.

Historisk bakgrunn

Konseptet lav verdsettelse har røtter i verdiinvesteringsfilosofien som ble utviklet av Benjamin Graham og David Dodd på 1930-tallet. Deres bok 'Security Analysis' lærte investorer å kjøpe aksjer til under indre verdi. Warren Buffett, en av Grahams mest kjente elever, har bygget sin formue på å finne selskaper med lav verdsettelse og langsiktig konkurransefortrinn.

I Norge har lav verdsettelse historisk vært vanlig i sykliske bransjer som shipping, olje og bank. For eksempel hadde DNB en P/B på under 0,5 under bankkrisen på 1990-tallet, noe som var ekstremt lavt. De som kjøpte da, fikk senere god avkastning da bankene kom seg.

På Oslo Børs har gjennomsnittlig P/E svingt mellom 6 og 25 de siste 30 årene. Perioder med lav P/E (under 10) har ofte sammenfalt med bunnpunkter i markedet, som i 2003 og 2009. Men det er ingen garanti for umiddelbar oppgang – noen ganger kan lav verdsettelse vare i flere år.

Praktisk eksempel

La oss se på et norsk eksempel: Selskapet XXL ASA var i 2023 hardt presset av svak etterspørsel og høy gjeld. Aksjen falt fra over 30 kr til under 5 kr, og P/E ble negativ på grunn av tap. Dette var ikke lav verdsettelse i tradisjonell forstand, men en verdifelle. Investorer som kun så på lav P/B (bokført verdi) kunne tape penger fordi selskapet hadde store varelager som måtte nedskrives.

Et bedre eksempel er Equinor i 2020. Da oljeprisen kollapset, falt aksjen til rundt 120 kr, og P/E ble omtrent 5 basert på forventet inntjening. For investorer som trodde oljeprisen ville komme tilbake, var dette en mulighet. To år senere stod aksjen i over 300 kr, og de som kjøpte på lav verdsettelse høstet stor gevinst.

Tabellen under viser forskjellen mellom lav og høy P/E for to fiktive norske selskaper:

SelskapP/EP/BKommentar
Norsk Industri AS70,8Lav verdsettelse, mulig verdiselskap
Vekstdata AS305Høy verdsettelse, forventet høy vekst
Merk at lav P/E alene ikke er nok – du må alltid sjekke om inntjeningen er bærekraftig.

Fordeler og ulemper

Fordelene med å investere i selskaper med lav verdsettelse er flere. For det første gir det en sikkerhetsmargin – hvis ting går galt, har du mindre å tape fordi prisen allerede er lav. For det andre har historien vist at aksjer med lav P/E ofte gir høyere avkastning over tid, ifølge studier av Fama og French. I Norge har verdiaksjer (lav P/B) slått vekstaksjer i perioder som 2000–2010.

Ulempene er likevel betydelige. Lav verdsettelse kan være en 'verdifelle' der selskapet har strukturelle problemer som aldri løses. Eksempler er tradisjonelle medieselskaper som Amedia eller Schibsted før de snudde seg. Du risikerer også at aksjen forblir lav i mange år (verdifellen) eller at selskapet går konkurs.

En annen ulempe er at lav verdsettelse ofte innebærer høy risiko. Selskaper med lav P/E har ofte høy gjeld, svak vekst eller regulatoriske utfordringer. Derfor må du alltid gjøre grundig analyse av balansen og fremtidsutsiktene før du kjøper.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at lav P/E automatisk betyr at aksjen er billig. Men P/E kan være lav fordi inntjeningen er høy på grunn av engangsposter eller fordi selskapet selger eiendeler. For eksempel kan et selskap ha høy inntjening ett år på grunn av et stort salg, men normalinntjeningen er mye lavere. Da er P/E misvisende.

En annen misforståelse er at lav verdsettelse alltid fører til kursstigning. I virkeligheten kan markedet ha rett i å prise selskapet lavt. Ta eksemplet med norske bankaksjer etter finanskrisen – de holdt seg lave i flere år før de tok seg opp. Tålmodighet er nødvendig, men ikke nok.

Mange tror også at lav P/B (under 1) er en garanti for trygghet. Men bokført verdi kan være oppblåst med goodwill eller overvurderte eiendeler. I regnskapsjuks som i Enron-saken var bokført verdi meningsløs. Derfor må du alltid se på kvaliteten på eiendelene.

Oppsummering

Lav verdsettelse er et sentralt begrep for alle som ønsker å investere i aksjer. Det betyr at prisen er lav i forhold til fundamentale verdier som inntjening, bokført verdi eller kontantstrøm. Nøkkeltall som P/E, P/B og EV/EBITDA er verktøyene du bruker for å måle dette.

Historien viser at lav verdsettelse kan gi gode investeringsmuligheter, spesielt for tålmodige verdiinvestorer. Men det er også farer: verdifeller, høy gjeld og strukturelle problemer kan gjøre en tilsynelatende billig aksje til en dårlig investering.

For å lykkes bør du kombinere flere nøkkeltall, sammenligne med bransjen, og alltid vurdere selskapets konkurransefortrinn og fremtidsutsikter. Husk at lav verdsettelse er et utgangspunkt for videre analyse, ikke en ferdig konklusjon.