Lav utbytte – definisjon og forklaring for investorer

Hva er lav utbytte?

Lav utbytte er et begrep som beskriver aksjer hvor selskapet betaler lite eller ingenting av overskuddet til aksjonærene. Det måles vanligvis ved utbytteprosenten (direkteavkastning), som er utbytte per aksje delt på aksjekursen, eller ved payout ratio, som viser hvor stor andel av overskuddet som deles ut. En utbytteprosent under 2–3 % regnes ofte som lav, men grensen varierer mellom bransjer og markeder.

I motsetning til aksjer med høyt utbytte, som gir jevnlig kontantstrøm til investoren, signaliserer lavt utbytte at ledelsen velger å beholde overskuddet i selskapet. Dette kan skyldes behov for investeringer i vekst, nedbetaling av gjeld, eller oppkjøp. For eksempel har teknologiselskaper som Kahoot! og Nordic Semiconductor tradisjonelt hatt null eller svært lavt utbytte, mens oljeselskaper som Equinor har betalt betydelige utbytter.

Det er viktig å forstå at lavt utbytte ikke er ensbetydende med dårlig selskap. Tvert imot kan det være et tegn på at selskapet har gode vekstmuligheter som krever kapital. Investorer som prioriterer kursvekst fremfor løpende inntekt, kan derfor finne lavutbytte-aksjer attraktive.

Forstå lav utbytte

For å forstå lavt utbytte må man se på selskapets utbyttepolitikk og payout ratio. Payout ratioen forteller hvor mye av nettoresultatet som går til utbytte. En payout ratio under 30 % regnes som lav, og indikerer at selskapet beholder mesteparten av overskuddet. Dette er typisk for vekstselskaper, men også for selskaper som ønsker å styrke balansen.

Hvorfor velger selskaper lavt utbytte? Årsakene kan være mange: Selskapet kan være i en ekspansjonsfase der det trenger kapital til forskning, produktutvikling eller markedsinntreden. Det kan også være at ledelsen ser bedre avkastning på interne investeringer enn på å betale utbytte. Noen selskaper har også gjeld de ønsker å nedbetale før de øker utbyttet.

I Norge har vi sett en utvikling der flere selskaper har redusert utbytte etter skattereformen i 2006, da utbytte ble skattepliktig for aksjonærer. Før reformen var utbytte skattefritt, noe som gjorde høyt utbytte mer attraktivt. I dag ser vi at mange modne selskaper som Telenor og Yara har moderate utbytter, mens nye vekstselskaper ofte har lavt eller intet utbytte.

Hvordan fungerer lav utbytte?

Utbytteprosenten beregnes med formelen: (Utbytte per aksje / Aksjekurs) × 100. Hvis en aksje koster 200 kroner og selskapet betaler 2 kroner i utbytte per aksje, blir utbytteprosenten 1 %. Dette er et eksempel på lavt utbytte. Payout ratioen beregnes som (Utbytte per aksje / Resultat per aksje) × 100. En payout ratio på 20 % betyr at selskapet beholder 80 % av overskuddet.

Lavt utbytte påvirker totalavkastningen, som består av kursgevinst pluss utbytte. For at en aksje med lavt utbytte skal gi god totalavkastning, må kursen stige mer enn for en aksje med høyt utbytte. Dette innebærer større risiko, men også potensial for høyere avkastning dersom selskapet lykkes med sine vekstplaner.

Investorer som ønsker å identifisere aksjer med lavt utbytte, kan søke etter selskaper med payout ratio under 30 % og utbytteprosent under 2 %. Det er også lurt å sjekke utbyttehistorikken: Et selskap som har kuttet utbyttet kan ha midlertidig lavt utbytte, mens et selskap som aldri har betalt utbytte kan være i en tidlig vekstfase.

Historisk bakgrunn

Utbytte har lange tradisjoner i det norske aksjemarkedet. Frem til skattereformen i 2006 var utbytte skattefritt for aksjonærer, noe som gjorde at mange selskaper betalte høye utbytter for å tiltrekke seg investorer. Oljeselskaper som Equinor og Norsk Hydro var kjent for å dele ut store deler av overskuddet. Dette endret seg da utbytte ble underlagt aksjonærmodellen med skatt på 28 % (senere justert).

Etter reformen så man en gradvis overgang mot lavere utbytteandeler. Selskaper begynte å beholde mer kapital for å finansiere vekst eller kjøpe tilbake egne aksjer, som er en alternativ måte å returnere verdi til aksjonærene på. Samtidig vokste frem teknologiselskaper som Kahoot!, Nordic Semiconductor og Otovo, som i liten grad betaler utbytte.

Internasjonalt har trenden også gått mot lavere utbytte i mange sektorer, spesielt i teknologi og bioteknologi. I Norge har oljeprisfallet i 2014–2016 ført til at flere olje- og gasselskaper kuttet utbyttet, noe som ytterligere bidro til at investorer ble mer bevisste på forskjellen mellom høyt og lavt utbytte.

Praktisk eksempel

La oss sammenligne to norske selskaper: Tomra Systems og Equinor. Tomra er et teknologiselskap som utvikler sorteringsløsninger, mens Equinor er et olje- og gasselskap. Tabellen under viser utbytteprosenten for 2023 basert på omtrentlige tall.

Dette eksemplet illustrerer at lavt utbytte kan være forenlig med høy totalavkastning dersom selskapet vokser. Valget mellom høyt og lavt utbytte avhenger av investorens tidshorisont og behov for løpende inntekt.

Fordeler og ulemper

Fordeler med lavt utbytte: Selskapet beholder kapital som kan investeres i vekstprosjekter, noe som kan gi høyere kursgevinst på sikt. For investorer i høy skatteposisjon kan lavt utbytte være gunstig fordi skatten på utbytte betales løpende, mens kursgevinst først realiseres ved salg. Lavt utbytte kan også signalisere at ledelsen har tillit til fremtidig vekst.

Ulemper: Investorer som er avhengige av jevnlig inntekt, for eksempel pensjonister, får lite eller ingenting fra aksjene. Lavt utbytte kan også være et tegn på at selskapet har svak inntjening eller høy gjeld, selv om det ikke nødvendigvis er tilfellet. Usikkerheten rundt fremtidig kursgevinst kan gjøre slike aksjer mer risikable.

Det er også verdt å merke seg at selskaper med lavt utbytte ofte har høyere volatilitet, fordi investorene i større grad baserer seg på forventninger om fremtidig vekst. Dette krever mer aktiv oppfølging og analyse.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at lavt utbytte betyr at selskapet går dårlig. Dette stemmer ikke – mange lønnsomme vekstselskaper betaler lavt utbytte fordi de reinvesterer overskuddet. Et eksempel er Kongsberg Gruppen, som har hatt god lønnsomhet, men moderat utbytte for å finansiere videre vekst.

En annen misforståelse er at høyt utbytte alltid er bedre. Høyt utbytte kan være et tegn på at selskapet mangler gode investeringsmuligheter, eller at det låner penger for å opprettholde utbyttet. I verste fall kan et for høyt utbytte være uholdbart og føre til kutt senere.

Noen investorer tror også at utbytteprosenten er det viktigste målet på avkastning. I virkeligheten er totalavkastning (kursgevinst + utbytte) det sentrale. En aksje med lav utbytteprosent kan gi høy totalavkastning dersom kursen stiger mye, mens en aksje med høy utbytteprosent kan gi lav totalavkastning hvis kursen faller.

Oppsummering

Lavt utbytte er et relativt begrep som beskriver aksjer med liten utdeling av overskudd. Det er typisk for vekstselskaper og selskaper som prioriterer investeringer fremfor utbytte. For investorer er det viktig å forstå at lavt utbytte ikke er ensbetydende med dårlig avkastning – tvert imot kan det gi grunnlag for høy kursvekst.

Nøkkelen er å vurdere selskapets utbyttepolitikk, payout ratio og vekstpotensial i sammenheng med egen investeringsstrategi. Investorer som trenger løpende inntekt bør velge aksjer med høyere utbytte, mens de som har lang tidshorisont og tåler risiko kan dra nytte av lavt utbytte gjennom kursstigning.

Husk at totalavkastning er det viktigste målet, og at en balansert portefølje ofte inneholder både aksjer med høyt og lavt utbytte.