Hva er lav avkastning?

Lav avkastning er et begrep som beskriver en investering som gir en avkastning som er lavere enn det som er vanlig for tilsvarende investeringer, eller lavere enn investorens egne forventninger. Avkastning måles som regel i prosent per år og kan være både positiv og negativ. Når vi snakker om lav avkastning, er den som oftest positiv, men så lav at den knapt dekker inflasjonen eller ikke gir den veksten investoren ønsker.

Et typisk eksempel på lav avkastning er en vanlig bankkonto med 1,5 % rente i et år der inflasjonen er 3 %. Da taper du i realiteten kjøpekraft, selv om saldoen øker. På den andre siden kan en aksje som stiger 4 % i et år da Oslo Børs i snitt stiger 10 %, også betraktes som lav avkastning. Det handler altså om sammenligning – både mot et referansepunkt og mot alternativkostnaden.

Lav avkastning oppstår ofte i trygge plasseringer som bankinnskudd, statsobligasjoner eller pengemarkedsfond. Men også aksjer og fond kan oppleve perioder med lav avkastning, for eksempel i en lavkonjunktur eller når et selskap går dårligere enn markedet. Det er derfor viktig å forstå at lav avkastning ikke er det samme som lav risiko – en aksje kan ha lav avkastning samtidig som den er svært volatil.

Forstå lav avkastning

For å forstå lav avkastning må vi se på sammenhengen mellom risiko og forventet avkastning. I finans er det en grunnleggende regel: jo høyere risiko du tar, jo høyere forventet avkastning bør du kunne kreve. Trygge plasseringer som bankinnskudd og statsobligasjoner har lav risiko, og derfor er avkastningen også lav. Dette kalles risikopremie – den ekstra avkastningen du får for å påta deg mer risiko.

Inflasjon spiller en helt sentral rolle. Nominell avkastning er det du ser på kontoen, men realavkastningen er nominell avkastning minus inflasjon. Hvis du har 2 % avkastning og inflasjonen er 2 %, er realavkastningen 0 %. Du har ikke blitt rikere i praksis. Derfor er lav nominell avkastning spesielt problematisk i perioder med høy inflasjon.

Lav avkastning kan også være et resultat av dårlig timing eller feilaktige investeringsbeslutninger. For eksempel kan en investor kjøpe aksjer rett før et kraftig fall, og deretter sitte med en portefølje som gir lav avkastning over flere år. I slike tilfeller er det ikke risikoen i seg selv som er lav, men utfallet som ble dårlig. Det er derfor viktig å skille mellom ex ante (forventet) og ex post (faktisk) avkastning.

Hvordan fungerer lav avkastning?

Lav avkastning oppstår gjennom flere mekanismer. For det første påvirker sentralbankens rente direkte avkastningen på bankinnskudd og obligasjoner. Når Norges Bank setter ned styringsrenten, faller rentene på sparekonto og pengemarkedsfond. I perioden etter finanskrisen 2008 og under koronapandemien ble rentene satt ned til historisk lave nivåer, noe som ga svært lav avkastning på trygge plasseringer.

For aksjer kan lav avkastning skyldes svak økonomisk vekst, økt konkurranse eller dårlige resultater i enkeltaksjer. I et bjørnemarked faller aksjekursene, og avkastningen blir negativ. Men selv i et oppadgående marked kan enkeltaksjer eller sektorer prestere dårlig. For eksempel har oljeaksjer periodevis gitt lav avkastning når oljeprisen faller.

Globale faktorer som lavkonjunktur, handelskriger eller pandemier kan også presse avkastningen ned for de fleste aktivaklasser. I slike perioder er det vanskelig å oppnå høy avkastning uansett hva du investerer i. Da blir lav avkastning et markedsfenomen, ikke et individuelt valg. Investorer må da vurdere om de skal akseptere lav avkastning eller søke høyere risiko for å forsøke å oppnå bedre resultater.

Historisk bakgrunn

I Norge har vi opplevd flere perioder med lav avkastning. Etter finanskrisen i 2008 satte Norges Bank ned styringsrenten gradvis, og den lå i mange år under 2 %. Dette ga svært lav rente på bankinnskudd og gjorde det utfordrende for sparing i trygge papirer. Samtidig falt aksjemarkedet kraftig i 2008, men kom seg raskt igjen, slik at de som holdt seg i markedet fikk høy avkastning de påfølgende årene.

Under koronapandemien i 2020 ble rentene satt ned til 0 % for første gang i norsk historie. Bankinnskudd ga nesten null i rente, og obligasjonsrentene falt. Aksjemarkedet stupte først, men deretter kom en kraftig oppgang. Likevel var det mange investorer som ikke fikk med seg oppgangen og satt igjen med lav avkastning.

Tabellen under viser omtrentlig gjennomsnittlig årlig avkastning for ulike aktivaklasser i Norge over de siste 20 årene (2004–2024). Tallene er nominelle og basert på historiske indekser.

AktivaklasseGjennomsnittlig årlig avkastningStandardavvik (risiko)
Oslo Børs (hovedindeks)8,5 %18 %
Norske statsobligasjoner (5 år)3,5 %5 %
Bankinnskudd (høyrente)2,0 %0 %
Merk at bankinnskudd har null standardavvik fordi renten er garantert, men avkastningen er lav. Aksjer gir høyere avkastning, men med betydelig risiko. I perioder med lav avkastning på aksjer (f.eks. 2000–2002 og 2008) var avkastningen negativ, men over lang tid har aksjer likevel gitt best resultat.

Praktisk eksempel

La oss sammenligne to investorer, Ola og Kari. Begge setter inn 100 000 kroner og lar pengene stå i 10 år. Ola velger en høyrentekonto med 2 % garantert rente per år. Kari investerer i et billig aksjefond som i snitt gir 7 % årlig avkastning (før skatt). Ingen tar ut penger underveis, og rentene reinvesteres.

Etter 10 år har Ola: 100 000 × (1,02)^10 = 121 899 kroner

Kari har: 100 000 × (1,07)^10 = 196 715 kroner

Forskjellen er nesten 75 000 kroner, eller 61 % mer. Hvis vi tar hensyn til 2 % inflasjon, blir Olas realavkastning 0 % (kjøpekraften er uendret), mens Karis realavkastning er 5 % per år.

Tabellen under viser utviklingen år for år:

ÅrOla (2 %)Kari (7 %)
0100 000100 000
1102 000107 000
2104 040114 490
3106 121122 504
4108 243131 080
5110 408140 255
6112 616150 073
7114 869160 578
8117 166171 819
9119 509183 846
10121 899196 715
Eksemplet viser at selv en tilsynelatende liten forskjell i årlig avkastning (2 % vs. 7 %) gir store utslag over tid på grunn av renters rente. Lav avkastning kan derfor være svært kostbart for langsiktige mål som pensjon.

Fordeler og ulemper

Fordeler med lav avkastning:

  • Lav risiko: Plasseringer med lav avkastning er ofte svært trygge, for eksempel bankinnskudd med innskuddsgaranti opp til 2 millioner kroner.
  • Forutsigbarhet: Du vet omtrent hva du får, noe som er viktig for kortsiktige mål eller for pensjonister som trenger stabil inntekt.
  • Likviditet: Mange lavavkastningsprodukter (bankkonto, pengemarkedsfond) er lett tilgjengelige uten gebyrer eller bindingstid.

    • Ulemper med lav avkastning:

  • Kjøpekraften svekkes: Hvis avkastningen er lavere enn inflasjonen, taper du penger i realverdi.
  • Vanskelig å bygge formue: For å nå langsiktige mål som pensjon eller boligkjøp, trenger du ofte høyere avkastning enn det trygge plasseringer gir.
  • Alternativkostnad: Ved å velge lav avkastning går du glipp av potensielt høyere avkastning i aksjer eller eiendom.
Det er derfor en avveining mellom trygghet og vekst. Unge investorer med lang tidshorisont bør vurdere å ta mer risiko for å unngå lav avkastning, mens eldre eller de som trenger pengene snart, kan ha god nytte av lav risiko og lav avkastning.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: «Lav avkastning betyr at investeringen er trygg» Dette stemmer ofte, men ikke alltid. En aksje kan ha lav avkastning fordi selskapet går dårlig, samtidig som risikoen for videre fall er høy. Trygghet handler om lav volatilitet og lav sannsynlighet for tap, ikke bare lav avkastning.

Misforståelse 2: «Høy avkastning er alltid bedre enn lav avkastning» Høy avkastning kommer som regel med høyere risiko. En investering som gir 20 % ett år kan like gjerne falle 30 % neste år. For investorer med kort tidshorisont eller lav risikotoleranse kan lav, men stabil avkastning være bedre.

Misforståelse 3: «Lav avkastning er det samme som negativ avkastning» Nei. Negativ avkastning betyr at du taper penger. Lav avkastning er positiv, men lav. For eksempel gir 1 % avkastning i et år med 3 % inflasjon negativ realavkastning, men nominelt sett har du fortsatt mer penger enn du startet med.

Misforståelse 4: «Jeg kan unngå lav avkastning ved å velge riktig aksje» Selv de beste aksjene kan oppleve perioder med lav avkastning. Markedet er uforutsigbart, og ingen kan garantere høy avkastning hvert år. Diversifisering reduserer risikoen for å bli sittende med en aksje som gir lav avkastning over lang tid.

Oppsummering

Lav avkastning er et sentralt begrep i finans som beskriver en investering som gir mindre enn forventet eller mindre enn sammenlignbare alternativer. Det kan være et bevisst valg for å ta lav risiko, eller et resultat av uheldige markedsforhold. For å vurdere om avkastningen er lav, må du alltid se den i forhold til inflasjon, risiko og dine egne mål.

Realavkastning er nøkkelen: Hvis du ikke slår inflasjonen, taper du kjøpekraft. For langsiktige investorer kan selv små forskjeller i årlig avkastning få store konsekvenser på grunn av renters rente. Derfor bør du tenke nøye gjennom hvor mye risiko du er villig til å ta, og om lav avkastning er akseptabelt for din situasjon.

Husk at det ikke finnes noen fasit. En ung investor med 30 års horisont bør trolig søke høyere avkastning gjennom aksjer, mens en pensjonist som lever av sparingen, kan ha større behov for trygghet og lav avkastning. Uansett er det viktig å forstå hva lav avkastning innebærer og hvordan det påvirker din personlige økonomi.