Hva er lagerfinansiering utilization? - Forklart for investorer

Hva er lagerfinansiering utilization?

Lagerfinansiering utilization er et nøkkeltall som måler hvor effektivt et selskap utnytter den gjelden det har tatt opp for å finansiere varelageret. I praksis viser det hvor mange kroner i varekostnad selskapet klarer å generere per krone i lagerfinansiering.

Lagerfinansiering omfatter typisk leverandørgjeld (kreditt fra leverandører) og kortsiktige lån som er øremerket varelageret. Ved å sammenligne varekostnaden med denne finansieringen får du et bilde av hvor raskt varelageret omsettes og hvor mye kapital som er bundet opp.

For investorer er dette nyttig fordi det sier noe om selskapets likviditetsstyring og evne til å holde kostnadene nede. Et selskap som utnytter lagerfinansieringen godt, binder mindre egenkapital og kan oppnå høyere avkastning på investert kapital.

Forstå lagerfinansiering utilization

For å forstå lagerfinansiering utilization må du først skille mellom varelageret som fysisk beholdning og finansieringen av det. Varelageret er en eiendel, mens lagerfinansieringen er en gjeldspost. Når et selskap kjøper varer på kreditt, oppstår leverandørgjeld – en form for lagerfinansiering. Hvis selskapet også tar opp et lån for å kjøpe varer, utgjør det en annen del.

Nøkkeltallet måler altså hvor mange ganger denne finansieringen blir «brukt» i løpet av et år. En høy utilization betyr at selskapet raskt selger varene og betaler leverandørene, slik at pengene sirkulerer raskt. En lav utilization kan bety at varene blir liggende lenge, eller at selskapet har for mye gjeld knyttet til lageret.

Det er viktig å se på utviklingen over tid. En fallende utilization kan være et varsel om at varelageret vokser raskere enn salget, noe som ofte fører til økte lagringskostnader og risiko for ukurans. Motsatt kan en stigende utilization indikere bedre lagerstyring, men også at selskapet kjører med svært lave lagernivåer – en risikabel strategi i perioder med ustabil tilgang.

Hvordan fungerer lagerfinansiering utilization?

Beregningen er enkel: Du tar varekostnaden (cost of goods sold) og deler på gjennomsnittlig lagerfinansiering i samme periode. Gjennomsnittlig lagerfinansiering finner du ved å summere lagerfinansieringen ved starten og slutten av perioden og dele på to.

Formelen ser slik ut:

Lagerfinansiering utilization = Varekostnad / ((Lagerfinansiering start + Lagerfinansiering slutt) / 2)

Hvor:

• Varekostnad: Kostnaden for solgte varer i løpet av perioden (finnes i resultatregnskapet).
• Lagerfinansiering start: Summen av leverandørgjeld og kortsiktige lån til varelager ved periodens begynnelse.
• Lagerfinansiering slutt: Tilsvarende sum ved periodens slutt.

Resultatet er et tall som typisk ligger mellom 2 og 10 for de fleste varehandelsbedrifter. Et dagligvareselskap som NorgesGruppen kan ha en utilization på 8–10, fordi varene omsettes svært raskt. En møbelkjede som Bohus kan ligge på 3–4, fordi møbler har lengre liggetid.

Det finnes ingen fasitsvar på hva som er «bra» – du må sammenligne med bransjesnitt og selskapets egen historikk.

Historisk bakgrunn

Begrepet lagerfinansiering utilization er ikke like etablert som tradisjonelle nøkkeltall som lageromløpshastighet eller egenkapitalandel. Det har vokst frem i takt med at finansanalytikere har ønsket mer detaljerte mål på kapitalbinding og likviditet.

På 1980- og 1990-tallet ble kontantkonverteringssyklusen (CCC) populær, og den inkluderer både lageromløp, kundefordringer og leverandørgjeld. Lagerfinansiering utilization kan sees på som en forenklet versjon av CCC, med fokus på forholdet mellom varekostnad og lagerfinansiering.

I Norge har nøkkeltallet fått økt oppmerksomhet de siste ti årene, særlig i forbindelse med analyser av børsnoterte varehandelsselskaper som XXL, Europris og Belships. Investorer har blitt mer oppmerksomme på at effektiv lagerstyring kan være en konkurransefordel.

Selv om begrepet ikke er offisielt definert av regulatorer som Finanstilsynet, brukes det i praksis av analytikere og i lærebøker i bedriftsøkonomi. Det er et nyttig supplement til mer kjente nøkkeltall.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk selskap, «Norsk Møbler AS», som produserer og selger møbler. I regnskapet for 2023 finner vi:

• Varekostnad: 120 millioner kroner
• Leverandørgjeld 1.1.2023: 25 millioner
• Leverandørgjeld 31.12.2023: 35 millioner
• Kortsiktig lagerlån 1.1.2023: 10 millioner
• Kortsiktig lagerlån 31.12.2023: 5 millioner

Lagerfinansiering start = 25 + 10 = 35 millioner Lagerfinansiering slutt = 35 + 5 = 40 millioner Gjennomsnittlig lagerfinansiering = (35 + 40) / 2 = 37,5 millioner

Lagerfinansiering utilization = 120 / 37,5 = 3,2

Det betyr at hver krone i lagerfinansiering genererte 3,2 kroner i varekostnad. Sammenlignet med bransjesnittet på 4,0 ligger Norsk Møbler under gjennomsnittet. Det kan skyldes at de har for mye varer på lager eller at de betaler leverandører for sent, slik at gjelden blir høy.

For å forbedre utilizationen kan selskapet prøve å redusere lagernivået, forhandle bedre betalingsbetingelser med leverandører, eller øke salget uten å øke lagerfinansieringen tilsvarende.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir et direkte mål på hvor mye salg selskapet får ut av sin lagerfinansiering.
• Enkelt å beregne med data fra regnskapet.
• Hjelper investorer å oppdage ineffektiv lagerstyring tidlig.
• Kan brukes til å sammenligne selskaper innen samme bransje.

Ulemper:

• Tar ikke hensyn til lagerets sammensetning (f.eks. ukurante varer).
• Kan være misvisende hvis selskapet har store sesongvariasjoner.
• Forutsetter at all lagerfinansiering er korrekt identifisert – noen selskaper blander kortsiktig gjeld.
• Høy utilization er ikke alltid bra; det kan bety at selskapet kjører for lavt lager og risikerer tapte salg.
• Må sees i sammenheng med lønnsomhet – et selskap kan ha høy utilization, men lav margin.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at høy lagerfinansiering utilization alltid er positivt. Det stemmer ikke – hvis selskapet har for lite varer på lager, kan det gå glipp av salg og svekke kundetilfredsheten. Utilizationen må derfor balanseres mot servicenivå.

En annen misforståelse er at nøkkeltallet kan erstatte lageromløpshastighet. Lageromløpshastighet måler hvor mange ganger varelageret omsettes, uavhengig av finansiering. Lagerfinansiering utilization inkluderer finansieringssiden og gir et annet perspektiv. Begge bør brukes sammen.

Noen tror også at lagerfinansiering utilization kun gjelder for handelsbedrifter. I realiteten er det like relevant for produksjonsbedrifter som har store råvarelagre og leverandørgjeld. For tjenesteselskaper med lite varelager er nøkkeltallet mindre nyttig.

Til slutt: Mange investorer antar at en stigende utilization automatisk betyr bedre styring. Men hvis økningen skyldes at selskapet utsetter betaling til leverandører, kan det være et tegn på likviditetsproblemer. Se alltid på kontantstrømmen i tillegg.

Oppsummering

Lagerfinansiering utilization er et nyttig, men ikke allment kjent nøkkeltall for investorer som analyserer selskaper med store varelagre. Det gir innsikt i hvor effektivt selskapet bruker gjeld til å finansiere varelageret og generere salg.

For å bruke det riktig må du sammenligne over tid og mot bransjen, og alltid se det i sammenheng med andre nøkkeltall som lageromløpshastighet, kontantkonverteringssyklus og driftsmargin.

Husk at høy utilization kan være både bra og risikabelt – det avhenger av bransje, strategi og markedsforhold. Ved å inkludere lagerfinansiering utilization i din verktøykasse får du et mer nyansert bilde av selskapets operasjonelle effektivitet og finansielle helse.