Hva er kryptobørs likviditetsrisiko?

Kryptobørs likviditetsrisiko er faren for at du ikke får gjennomført en handel til en fornuftig pris fordi det er for få kjøpere eller selgere på børsen. Dette kan skje på alle typer børser, men er spesielt vanlig i kryptomarkedet hvor det finnes tusenvis av ulike valutaer og mange små børser.

Når likviditeten er lav, blir forskjellen mellom kjøps- og salgspris – det vi kaller spread – større. Du må betale mer for å kjøpe og får mindre når du selger. I verste fall kan det hende at handelen din ikke blir utført i det hele tatt, eller at den tar lang tid.

For norske investorer er dette relevant fordi flere norske kryptobørser har lavere handelsvolum enn internasjonale giganter. Hvis du handler små beløp, merker du kanskje ikke forskjellen, men ved større handler kan likviditetsrisikoen koste deg betydelige summer.

En spesiell form for likviditetsrisiko oppstår når børsen selv ikke har nok likvide midler til å dekke uttak. Dette er en systemisk risiko som kan føre til at børsen stanser alle uttak, slik tilfellet var med FTX i november 2022. Da mistet tusenvis av investorer tilgangen til pengene sine i flere uker, og mange tapte alt.

Forstå kryptobørs likviditetsrisiko

For å forstå likviditetsrisiko må du først kjenne til tre sentrale begreper: spread, markedsdybde og glidning (slippage).

Spread er differansen mellom beste kjøpspris og beste salgspris i ordreboken. Jo mindre spread, jo mer likvid er markedet. For Bitcoin på store børser som Binance er spreaden ofte under 0,01 prosent. På en mindre norsk børs kan spreaden være 0,5 prosent eller mer. Det betyr at du taper penger allerede ved inngangen av handelen.

Markedsdybde viser hvor mange ordrer som ligger på ulike prisnivåer. En dyp ordrebok betyr at du kan handle større beløp uten å flytte prisen mye. En grunn ordrebok gir stor risiko for glidning. Glidning oppstår når markedsordren din spiser seg gjennom flere prisnivåer, og du får en dårligere gjennomsnittspris enn forventet.

Tabellen under viser hvordan spread og volum varierer mellom ulike børser for handelsparet BTC/NOK:

BørsEstimert døgnvolum (BTC/NOK)Gjennomsnittlig spread
Binance500 mill NOK0,01 %
Coinbase100 mill NOK0,03 %
NBX (Norge)5 mill NOK0,2 %
MiraiEx (Norge)1 mill NOK0,5 %
(Kilde: illustrative tall basert på observasjoner fra 2023-2024.)

Grafen under viser sammenhengen mellom handelsvolum og spread for et utvalg av kryptovalutaer. Jo lavere volum, desto høyere spread – en tydelig invers korrelasjon. (Beskrivelse av graf: En spredningsgraf med volum på x-aksen og spread på y-aksen, med en synkende kurve.)

For norske investorer er det viktig å være oppmerksom på at selv om en børs er norsk og regulert, kan likviditeten være lav for mindre omsatte kryptovalutaer. Du bør alltid sjekke ordreboken før du legger inn en større handel.

Hvordan fungerer kryptobørs likviditetsrisiko?

Kryptobørs fungerer som en markedsplass der kjøpere og selgere møtes. Børsen selv er bare en mellommann og har vanligvis ikke egen beholdning av kryptovaluta. Likviditeten skapes av brukerne og av profesjonelle market makers.

Market makers er firmaer eller algoritmer som legger inn både kjøps- og salgsordrer for å tjene på spreaden. De sørger for at det alltid finnes noen å handle mot. Hvis en børs mangler market makers, eller hvis market makerne trekker seg tilbake, faller likviditeten raskt.

Når du legger inn en markedsordre, matches den automatisk mot de beste tilgjengelige ordrene. Hvis ordreboken er grunn, vil ordren din forbruke flere prisnivåer. Det er dette som kalles glidning. En limit-ordre beskytter mot glidning, men risikerer å ikke bli utført hvis markedet beveger seg bort.

I perioder med ekstrem volatilitet, som under et krakk, kan likviditeten forsvinne nesten helt. Market makers trekker seg ofte tilbake for å unngå risiko, og spreaden kan eksplodere. Dette forsterker prisbevegelsene og gjør det vanskelig å komme seg ut av posisjoner.

For norske investorer betyr dette at du bør unngå å handle med markedsordrer i illikvide markeder. Bruk limit-ordrer og vær forberedt på at handelen kan ta tid. Sjekk også om børsen har et program for market making eller om den er avhengig av enkeltaktører.

Historisk bakgrunn

Historien om kryptobørser er full av eksempler på likviditetskriser. Det mest kjente tidlige eksemplet er Mt. Gox, som var verdens største Bitcoin-børs frem til 2014. Børsen hadde store tekniske problemer og ble utsatt for hacking, men underliggende var det også en likviditetskrise: børsen hadde ikke nok Bitcoin til å dekke alle uttak. Da tilliten forsvant, kollapset børsen og 850 000 Bitcoin forsvant.

I nyere tid er FTX-kollapsen i november 2022 et skrekkeksempel. FTX fremsto som en likvid og trygg børs, men i realiteten manglet den reell likviditet fordi kundemidler var lånt ut til et søsterselskap. Da rykter spredde seg, prøvde kunder å ta ut pengene sine, men børsen hadde ikke nok likvide midler. På få dager gikk FTX fra å være en av verdens største børser til konkurs.

I Norge har vi også sett mindre likviditetsproblemer. For eksempel hadde NBX i 2022 perioder med store spreader på enkelte altcoins da handelsvolumet falt. Norske myndigheter har ikke spesifikke regler for kryptobørs likviditetskrav, men Finanstilsynet advarer investorer om risikoen.

Lærdommen er at likviditetsrisiko ikke bare handler om små spreader i hverdagen, men også om børsens evne til å håndtere store uttak i krisetider. Derfor bør du velge børser med godt omdømme, høy grad av gjennomsiktighet og gjerne tredjepartsrevisjon av reserver.

Praktisk eksempel

La oss se på et praktisk eksempel med en norsk investor, Kari. Hun vil kjøpe 10 000 NOK i en mindre kjent kryptovaluta kalt «NorskToken» på den norske børsen KryptoNorge (fiktivt navn). Hun sjekker ordreboken og ser følgende:

  • Beste salgspris: 10,00 NOK per token, med 500 tokens tilgjengelig.
  • Neste salgsnivå: 10,50 NOK per token, med 300 tokens.
  • Deretter: 11,00 NOK per token, med 200 tokens.
  • Hvis Kari legger inn en markedsordre på 10 000 NOK, vil hun kjøpe de 500 billigste tokenene til 10,00 NOK (5 000 NOK), deretter 300 til 10,50 (3 150 NOK), og de siste 200 til 11,00 (2 200 NOK). Totalt får hun 1 000 tokens for 10 350 NOK – altså 350 NOK mer enn hun forventet. Dette er glidning.

    Hvis hun i stedet bruker en limit-ordre på 10,00 NOK, vil hun bare få kjøpt 500 tokens (5 000 NOK) og må vente på at noen selger til den prisen. Det kan ta timer eller dager, og i mellomtiden kan prisen bevege seg.

    Alternativt kunne hun ha brukt en større børs som Binance, hvor det kanskje finnes 50 000 tokens til salgs til 10,00 NOK. Da ville hun fått hele beløpet utført uten glidning.

    Dette eksemplet viser at likviditetsrisikoen direkte påvirker kostnadene dine. For større handler kan forskjellen være betydelig. En tommelfingerregel er at du bør unngå å handle mer enn 1-2 prosent av det daglige volumet i en markedsordre.

    Fordeler og ulemper

    Å forstå likviditetsrisiko gir deg flere fordeler som investor:

    Fordeler:

  • Du kan unngå unødvendige tap ved å velge børser og handelspar med god likviditet.
  • Du kan bruke limit-ordrer strategisk for å få bedre priser i illikvide markeder.
  • Du blir mer bevisst på børsens helse og unngår å sette inn penger på børser med potensielle likviditetsproblemer.
  • Ulemper:

  • Likviditetsrisiko er ofte usynlig inntil du prøver å handle. Du kan bli fristet til å handle på en børs med lavt volum på grunn av lave gebyrer, men ende opp med å tape mer på spreaden.
  • I krisetider kan selv store børser oppleve likviditetsproblemer, noe som gjør det vanskelig å komme seg ut av posisjoner.
  • Det krever ekstra arbeid å overvåke ordrebøker og spreader, spesielt hvis du handler mange ulike kryptovalutaer.
  • Oppsummert er det en klar fordel å prioritere likviditet fremfor lave gebyrer. For nybegynnere anbefales det å holde seg til de mest omsatte kryptovalutaene på børser med høyt volum.

    For profesjonelle tradere kan illikvide markeder by på arbitrasjemuligheter, men dette krever erfaring og kapital til å vente på utførelse.

    Vanlige misforståelser

    Misforståelse 1: 'Store børser har alltid god likviditet.' Sannhet: Selv store børser som Binance kan ha lav likviditet for mindre omsatte handelspar, for eksempel visse altcoins mot norske kroner. Sjekk alltid ordreboken for det spesifikke paret.

    Misforståelse 2: 'Limit-ordrer eliminerer all likviditetsrisiko.' Sannhet: Limit-ordrer beskytter mot glidning, men de garanterer ikke at handelen blir utført. Hvis markedet beveger seg bort fra din limit-pris, kan ordren din stå ufylt i lang tid.

    Misforståelse 3: 'Likviditetsrisiko er bare relevant for daytradere.' Sannhet: Langsiktige investorer som kjøper og holder, møter likviditetsrisiko når de skal selge. Hvis du har en stor beholdning i en illikvid valuta, kan det være vanskelig å realisere gevinsten uten å påvirke prisen negativt.

    Misforståelse 4: 'Norske kryptobørser er trygge fordi de er regulert.' Sannhet: Regulering gir visse garantier, men det stilles ikke spesifikke krav til likviditetsreserver for kryptobørser i Norge. En regulert børs kan likevel ha lav likviditet og i verste fall bli insolvent.

    Oppsummering

    Kryptobørs likviditetsrisiko er en av de viktigste risikoene du må ta hensyn til når du handler kryptovaluta. Den påvirker både kostnadene dine og muligheten til å gjennomføre handler.

    Husk disse punktene:

  • Sjekk alltid spread og markedsdybde før du handler.
  • Bruk limit-ordrer for større beløp i illikvide markeder.
  • Velg børser med høyt handelsvolum og godt omdømme.
  • Vær ekstra forsiktig med mindre kjente kryptovalutaer og nye børser.
  • Hold deg oppdatert på børsens nyheter og eventuelle rykter om likviditetsproblemer.
Ved å være bevisst på likviditetsrisiko kan du spare penger og unngå ubehagelige overraskelser. Kryptomarkedet er fortsatt ungt og preget av høy volatilitet – likviditet er din beste forsikring.