Kredittapsensitivitet i EBITDA – forklaring og eksempler

Hva er kredittapsensitivitet i EBITDA?

Kredittapsensitivitet i EBITDA er et risikomål som viser hvor følsom et selskaps driftsresultat før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger (EBITDA) er for endringer i kredittap. Kredittap oppstår når kunder eller låntakere ikke betaler sine forpliktelser, og de føres som en kostnad i resultatregnskapet. For banker og andre finansinstitusjoner utgjør kredittap ofte en betydelig andel av kostnadene, og svingninger i disse tapene kan ha stor innvirkning på inntjeningen.

Målet uttrykkes gjerne som en prosentvis endring i EBITDA gitt en prosentvis endring i kredittap, eller som en absolutt endring i EBITDA dividert på opprinnelig EBITDA. En høy sensitivitet betyr at selv små endringer i kredittap kan gi store utslag på EBITDA. Dette er spesielt viktig i perioder med økonomisk nedgang, når tapene typisk øker.

For investorer gir kredittapsensitivitet i EBITDA et raskt bilde av hvor mye av driftsresultatet som står på spill dersom kredittkvaliteten forverres. Det er et nyttig verktøy for å sammenligne selskaper i samme bransje, eller for å vurdere effekten av ulike scenarier i en stresstest.

Forstå kredittapsensitivitet i EBITDA

For å forstå kredittapsensitivitet i EBITDA må man først ha grep om EBITDA og kredittap hver for seg. EBITDA er et mål på den underliggende driftsinntjeningen, ofte brukt for å sammenligne lønnsomhet på tvers av selskaper uavhengig av kapitalstruktur og skatt. Kredittap er tap på utlån eller fordringer som føres som en driftskostnad i finansinstitusjoner, eller som en annen kostnad i andre selskaper.

Sensitiviteten kobler disse to størrelsene. Dersom en bank har en EBITDA på 1 milliard kroner og kredittap på 100 millioner kroner, utgjør tapene 10 % av EBITDA. Hvis kredittapene øker med 20 % (til 120 millioner), synker EBITDA med 20 millioner kroner – en reduksjon på 2 %. Sensitiviteten kan da uttrykkes som at en 20 % økning i kredittap gir en 2 % nedgang i EBITDA, eller som en elastisitet på 0,1 (2 % / 20 %).

Jo større andel kredittap utgjør av EBITDA, desto høyere blir sensitiviteten. For banker med lav margin og høye utlånstap kan selv moderate endringer i tapene føre til store svingninger i EBITDA. Dette er sentralt i kredittvurderinger, fordi det viser hvor mye av inntjeningen som er «spist opp» av tap, og dermed hvor lite som er igjen til å dekke renter og andre faste kostnader.

Hvordan fungerer kredittapsensitivitet i EBITDA?

Beregningen av kredittapsensitivitet i EBITDA kan gjøres på flere måter. Den enkleste metoden er å se på absolutt endring: (Endring i kredittap / Opprinnelig EBITDA) × 100 %. Dette gir et prosentvis fall i EBITDA ved en gitt økning i kredittap. En mer nyansert tilnærming er å beregne elastisiteten: (Prosentvis endring i EBITDA) / (Prosentvis endring i kredittap).

La oss ta et praktisk eksempel med en norsk sparebank. Sparebanken Sør hadde i 2023 et driftsresultat før nedskrivninger (tilnærmet EBITDA) på 1,2 milliarder kroner og nedskrivninger på utlån på 90 millioner kroner. Dersom nedskrivningene øker med 30 % til 117 millioner kroner, synker EBITDA til 1,173 milliarder kroner – en nedgang på 2,25 %. Elastisiteten blir 2,25 % / 30 % = 0,075. Det betyr at for hver prosent kredittapene øker, synker EBITDA med 0,075 %.

Tabellen under viser ulike scenarier for samme bank:

Historisk bakgrunn

EBITDA ble først tatt i bruk av investorer og finansanalytikere på 1980-tallet, særlig i forbindelse med leveraged buyouts (LBOs) i USA. Da ønsket man et mål som viste selskapets evne til å betjene gjeld uavhengig av regnskapsmessige avskrivninger og finansieringskostnader. I Norge ble EBITDA vanlig utover 1990-tallet, spesielt i analyser av børsnoterte selskaper.

Kredittapsensitivitet som eget begrep vokste frem etter finanskrisen i 2008. Da ble det klart at mange banker hadde undervurdert hvor mye kredittap kunne påvirke inntjeningen. I Norge påla Finanstilsynet bankene å gjennomføre årlige stresstester der blant annet kredittapsscenarier ble analysert. Dette førte til at investorer og kredittvurderingsbyråer begynte å se på forholdet mellom kredittap og EBITDA som et sentralt risikomål.

I dag er kredittapsensitivitet i EBITDA en standard komponent i kredittanalyser av banker, men også av andre selskaper med store kundefordringer, som for eksempel faktoreringsselskaper og utleieforetak. Det inngår ofte i rapporteringen til eiere og tilsynsmyndigheter.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt, men realistisk eksempel med den norske banken «Nordkyst Sparebank». Banken har et driftsresultat før nedskrivninger (EBITDA) på 800 millioner kroner. Kredittapene utgjør normalt 40 millioner kroner, eller 5 % av EBITDA. Nå gjennomfører banken en stresstest med to scenarioer:

Scenario A (mild nedgang): Kredittapene øker til 60 millioner kroner (+50 %). EBITDA synker til 780 millioner kroner. Nedgangen er 20 millioner kroner, tilsvarende 2,5 % av opprinnelig EBITDA. Sensitiviteten (absolutt) er 2,5 %.

Scenario B (alvorlig nedgang): Kredittapene øker til 100 millioner kroner (+150 %). EBITDA synker til 740 millioner kroner. Nedgangen er 60 millioner kroner, eller 7,5 % av opprinnelig EBITDA. Sensitiviteten er 7,5 %.

Tabell over scenarioene:

Fordeler og ulemper

En av de største fordelene med kredittapsensitivitet i EBITDA er at det er et enkelt og intuitivt mål. Det gir et raskt bilde av hvor sårbar driftsinntjeningen er for kredittap, og det kan lett sammenlignes på tvers av selskaper og over tid. For investorer som analyserer banker, er det et nyttig supplement til tradisjonelle nøkkeltall som egenkapitalavkastning og kostnadsprosent.

Ulemper er at EBITDA ikke er det samme som kontantstrøm. Kredittap kan påvirke kontantstrømmen annerledes enn EBITDA, fordi tapene ofte er periodisert og kan omfatte både faktiske tap og avsetninger. I tillegg kan EBITDA manipuleres gjennom regnskapsmessige valg, for eksempel ved å endre avskrivningsmetoder eller klassifisere kostnader. Kredittapsensitiviteten fanger heller ikke opp effekten av at kredittap kan redusere balanseverdien av utlån og dermed svekke soliditeten.

En annen begrensning er at målet forutsetter at andre kostnader og inntekter holdes konstante. I virkeligheten vil en økonomisk nedgang ofte påvirke flere deler av resultatet samtidig, for eksempel gjennom lavere renteinntekter eller økte driftskostnader. Derfor bør kredittapsensitivitet i EBITDA alltid brukes sammen med andre analyser, som kontantstrømanalyse og balansevurdering.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at EBITDA er det samme som kontantstrøm fra drift. EBITDA er et resultatmål, mens kontantstrøm tar hensyn til endringer i arbeidskapital, investeringer og betalte skatter. Kredittap kan være periodisert annerledes enn de faktiske kontanteffektene, så en lav kredittapsensitivitet i EBITDA betyr ikke nødvendigvis at kontantstrømmen er robust.

En annen misforståelse er at lav kredittapsensitivitet alltid er bra. Det kan skyldes at EBITDA er svært høy i forhold til kredittapene, men det kan også bety at selskapet har en aggressiv avsetningspraksis og underestimerer fremtidige tap. I perioder med rask vekst i utlån kan kredittapene være kunstig lave, noe som gir en for lav sensitivitet.

Noen investorer tror også at kredittapsensitiviteten alene er tilstrekkelig for å vurdere kredittrisikoen i en bank. Den sier ingenting om sannsynligheten for at tapene faktisk øker, eller om bankens evne til å hente inn ny egenkapital. Den må derfor suppleres med makroøkonomiske analyser, porteføljekvalitetsdata og soliditetsmål.

Oppsummering

Kredittapsensitivitet i EBITDA er et nyttig og enkelt verktøy for å måle hvor mye et selskaps driftsresultat påvirkes av endringer i kredittap. Det er spesielt relevant for banker og finansinstitusjoner, men også for andre selskaper med store kundefordringer. Målet gir investorer og analytikere et raskt innblikk i sårbarheten for kredittap og brukes ofte i stresstester og kredittvurderinger.

For å få et fullstendig risikobilde bør kredittapsensitiviteten sees i sammenheng med andre nøkkeltall som kontantstrøm, egenkapitalandel, rentedekningsgrad og faktisk tapsutvikling over tid. Ingen enkeltstående mål kan fange opp all risiko, men kredittapsensitivitet i EBITDA er et verdifullt supplement i verktøykassen til enhver investor som analyserer selskaper med kreditteksponering.

Husk at målet forutsetter at andre forhold holdes uendret. I praksis vil en nedgangskonjunktur ofte påvirke flere deler av resultatet samtidig. Derfor bør du alltid gjøre en helhetlig analyse før du trekker konklusjoner om et selskaps risiko.