Kontantjustert dividend yield – en grundig forklaring for norske inves

Hva er kontantjustert dividend yield?

Kontantjustert dividend yield er et nøkkeltall som hjelper investorer å vurdere hvor bærekraftig et selskaps utbytte er. Mens den tradisjonelle dividend yielden beregnes som utbytte per aksje delt på aksjekurs, fokuserer den kontantjusterte versjonen på forholdet mellom utbytte og selskapets faktiske kontantstrøm. Dette er viktig fordi regnskapsmessig resultat kan påvirkes av ikke-kontante poster som avskrivninger, nedskrivninger og regnskapsmessige justeringer. Kontantstrømmen viser derimot de pengene som faktisk kommer inn og går ut av selskapet.

For å beregne kontantjustert dividend yield deler man utbytte per aksje på kontantstrøm per aksje (ofte fri kontantstrøm eller driftskontantstrøm) og multipliserer med 100 % for å få en prosentandel. Resultatet viser hvor stor andel av kontantstrømmen som går til utbytte. En lav prosentandel betyr at utbyttet utgjør en liten del av kontantstrømmen, noe som gir større rom for investeringer og nedbetaling av gjeld, samtidig som utbyttet er mer sikkert.

I Norge brukes begrepet ofte av analytikere og erfarne investorer som ønsker et mer nyansert bilde enn det tradisjonell dividend yield gir. Spesielt for selskaper med store avskrivninger – for eksempel innen olje, shipping og kraftproduksjon – kan kontantstrømmen avvike betydelig fra resultatet. Da gir kontantjustert yield en bedre indikasjon på om utbyttet kan opprettholdes over tid.

Forstå kontantjustert dividend yield

For å forstå verdien av kontantjustert dividend yield må man først se på begrensningene ved tradisjonell dividend yield. Tradisjonell yield tar kun hensyn til aksjekurs og utbytte, men sier ingenting om hvorvidt selskapet faktisk har nok kontanter til å betale utbyttet. Et selskap kan ha høy resultatvekst på papiret, samtidig som kontantstrømmen er svak på grunn av store investeringer eller økning i varelager og kundefordringer. I slike tilfeller kan et høyt utbytte være uholdbart.

Kontantjustert dividend yield løser dette ved å sette utbyttet i forhold til den kontantstrømmen selskapet genererer. Hvis et selskap har en kontantjustert yield på 60 %, betyr det at 60 % av kontantstrømmen går til utbytte. De resterende 40 % kan brukes til investeringer, nedbetaling av gjeld eller oppbygging av kontantbeholdning. En tommelfingerregel er at en kontantjustert yield under 50–60 % anses som sunn, mens en yield over 80 % kan være et faresignal.

Det er viktig å merke seg at hvilken kontantstrøm man bruker har stor betydning. De fleste analytikere foretrekker fri kontantstrøm (driftskontantstrøm minus investeringer), fordi den viser hvor mye penger som er tilgjengelig for utbytte etter at nødvendige investeringer er gjort. Driftskontantstrøm alene kan overvurdere handlingsrommet, spesielt i kapitalintensive bransjer. Derfor bør man alltid sjekke hvilken kontantstrøm som er lagt til grunn i beregningen.

Hvordan fungerer kontantjustert dividend yield?

Beregningen av kontantjustert dividend yield er enkel i teorien, men krever at man finner riktige tall fra selskapets kontantstrømoppstilling. Formelen er:

Kontantjustert dividend yield = (Utbytte per aksje / Kontantstrøm per aksje) × 100 %

Her er utbytte per aksje det totale utbyttet dividert på antall utestående aksjer. Kontantstrøm per aksje kan være driftskontantstrøm per aksje eller fri kontantstrøm per aksje. For å få et mest mulig relevant bilde anbefales det å bruke fri kontantstrøm, da dette er pengene som faktisk kan disponeres etter at selskapet har opprettholdt driften.

La oss ta et eksempel: Et selskap betaler 5 kroner i utbytte per aksje. Fri kontantstrøm per aksje er 10 kroner. Da blir kontantjustert dividend yield = (5 / 10) × 100 % = 50 %. Dette betyr at halvparten av den frie kontantstrømmen går til utbytte. Hvis den frie kontantstrømmen synker til 6 kroner, stiger yielden til 83 %, noe som indikerer at utbyttet utgjør en større andel av kontantene og dermed er mindre bærekraftig.

Det er viktig å huske at kontantstrømmen kan variere mye fra år til år, spesielt i sykliske bransjer. Derfor bør man se på gjennomsnitt over flere år for å få et mer stabilt bilde. Mange investorer bruker en 3- eller 5-års glidende gjennomsnittlig kontantstrøm for å jevne ut svingninger.

Historisk bakgrunn

Begrepet kontantjustert dividend yield har vokst frem i takt med økt fokus på kontantstrømsanalyse i investeringsmiljøer. Tradisjonelt var dividend yield og utbetalingsgrad (payout ratio) basert på nettoresultat de mest brukte målene. Men etter regnskapsskandaler og økende kompleksitet i regnskapsstandarder (som IFRS) på 2000-tallet, ble investorer mer oppmerksomme på at resultatet ikke alltid gjenspeiler den underliggende kontantstrømmen.

I Norge har interessen for kontantstrømsbaserte nøkkeltall økt særlig etter finanskrisen i 2008, da flere selskaper måtte kutte utbytte til tross for at de rapporterte positive resultater. Eksempler som Norsk Hydro og store bankkonsern viste at regnskapsmessig resultat kunne være misvisende når man vurderte utbyttebærekraft. Analytikere begynte derfor å justere dividend yielden for kontantstrøm for å få et mer realistisk bilde.

I dag brukes kontantjustert dividend yield av profesjonelle investorer og i analyser fra meglerhus som ABG Sundal Collier og DNB Markets. Likevel er begrepet mindre utbredt blant private investorer, noe som gjør det til et nyttig verktøy for dem som ønsker å gå ett steg dypere i aksjeanalysen.

Praktisk eksempel

La oss sammenligne tre norske selskaper for å illustrere forskjellen mellom tradisjonell dividend yield og kontantjustert dividend yield. Tallene er fiktive, men representative for typiske norske selskaper.

Dette eksemplet viser at et selskap med lav tradisjonell yield (Equinor) kan ha en mer bærekraftig utbyttepolitikk enn et selskap med høy tradisjonell yield (SpareBank 1 Østlandet) når man justerer for kontantstrøm. Investorer som kun ser på tradisjonell yield, kan derfor bli lurt til å tro at et høyt utbytte er trygt, når det i realiteten er en stor del av kontantstrømmen som betales ut.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir et mer realistisk bilde av utbyttebærekraft enn tradisjonell dividend yield.
• Hjelper investorer å unngå selskaper som betaler utbytte de ikke har kontanter til.
• Spesielt nyttig i kapitalintensive bransjer med store avskrivninger.
• Kan brukes til å sammenligne selskaper på tvers av sektorer når man justerer for kontantstrøm.

Ulemper:

• Krever tilgang til kontantstrømoppstilling og forståelse av hvilken kontantstrøm som er relevant.
• Kontantstrømmen kan være volatil, spesielt i sykliske selskaper, noe som gir ustabile verdier.
• Ikke alle selskaper oppgir fri kontantstrøm per aksje, så investorer må ofte beregne den selv.
• Kan gi et falskt inntrykk av sikkerhet hvis man kun ser på ett års tall; flerårige gjennomsnitt er nødvendig.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Kontantjustert dividend yield er det samme som utbetalingsgrad. Nei, tradisjonell utbetalingsgrad måler utbytte i forhold til nettoresultat, mens kontantjustert yield måler utbytte i forhold til kontantstrøm. De kan gi helt forskjellige signaler.

Misforståelse 2: Jo lavere kontantjustert yield, jo bedre. En svært lav yield (f.eks. under 20 %) kan bety at selskapet holder igjen mye kontanter, men det kan også skyldes at selskapet investerer tungt for fremtidig vekst. Man bør vurdere yielden i sammenheng med selskapets vekststrategi.

Misforståelse 3: Kontantjustert yield er alltid mer pålitelig enn tradisjonell yield. Ikke nødvendigvis. Hvis kontantstrømmen er manipulert eller påvirket av engangsposter, kan også den kontantjusterte yielden være misvisende. Man bør alltid undersøke årsakene til endringer i kontantstrømmen.

Misforståelse 4: Man kan bruke driftskontantstrøm direkte. Driftskontantstrøm inkluderer ikke investeringer, så den kan overvurdere handlingsrommet. Fri kontantstrøm er et bedre mål fordi den tar hensyn til nødvendige investeringer for å opprettholde driften.

Oppsummering

Kontantjustert dividend yield er et nyttig verktøy for investorer som ønsker å vurdere bærekraften av et selskaps utbytte. Ved å sette utbyttet i forhold til kontantstrømmen – helst fri kontantstrøm – får man et mer realistisk bilde enn tradisjonell dividend yield gir. En lav kontantjustert yield (under 60 %) indikerer at utbyttet er godt dekket, mens en høy yield (over 80 %) bør føre til grundigere analyse.

Selv om begrepet ikke er like utbredt som tradisjonell yield, blir det stadig viktigere i en tid der investorer fokuserer mer på kontantstrøm og utbyttesikkerhet. For norske investorer kan det være spesielt relevant i sektorer som olje, shipping, bank og kraft, der avskrivninger og investeringer skaper store forskjeller mellom resultat og kontantstrøm.

Husk at kontantjustert dividend yield ikke er en fasit, men et supplement til andre analyser. Bruk det sammen med tradisjonell yield, utbetalingsgrad og gjeldsnivå for å få et helhetlig bilde av selskapets finansielle helse.