Hva er kombinasjonsfond side pocket? En komplett guide

Hva er kombinasjonsfond side pocket?

Et kombinasjonsfond side pocket er en spesialisert variant av kombinasjonsfond hvor forvalteren har mulighet til å skille ut en del av fondets eiendeler i en separat portefølje – kalt side pocket. Kombinasjonsfond i seg selv er fond som investerer i både aksjer og rentepapirer for å gi en balansert risiko- og avkastningsprofil. Når noen av eiendelene blir illikvide (vanskelige å selge raskt til markedspris), for eksempel unoterte aksjer, eiendom eller komplekse obligasjoner, kan forvalteren opprette en side pocket for å isolere disse fra hovedporteføljen.

Side pocket er ikke en egen juridisk enhet, men en separat andelsklasse innenfor fondet. Investorene i hovedfondet mottar automatisk andeler i side pocket proporsjonalt med deres eierandel. Disse andelene kan ikke innløses eller omsettes før de underliggende eiendelene blir realisert (solgt eller notert). Dermed sikres det at investorer som forlater fondet ikke påfører gjenværende andelseiere tap som følge av at illikvide eiendeler må selges til en lavere pris.

I Norge er kombinasjonsfond med side pocket relativt sjeldne, men de finnes blant annet i spesialfond og hedgefond som investerer i unoterte selskaper eller eiendomsprosjekter. Forvalter må følge Verdipapirfondlovens regler om likebehandling av andelseiere og informasjonsplikt.

Forstå kombinasjonsfond side pocket

For å forstå kombinasjonsfond side pocket må man først skjønne utfordringen med illikvide eiendeler i et åpent fond. I et vanlig kombinasjonsfond kan investorer kjøpe og selge andeler daglig til en kurs basert på siste beregnede verdi (NAV). Hvis fondet eier eiendeler som ikke handles daglig, blir verdsettelsen usikker. Dersom mange investorer ønsker å innløse sine andeler samtidig, kan forvalteren bli tvunget til å selge illikvide eiendeler til rabatterte priser, noe som skader gjenværende investorer.

Side pocket løser dette ved å «fryse» de illikvide eiendelene i en egen andelsklasse. Investorer som forlater hovedfondet, beholder sine side pocket-andeler inntil eiendelene blir realisert. Dermed får de sin rettmessige andel av verdien når salget skjer, mens hovedfondet kan fortsette å operere normalt med likvide eiendeler.

Kombinasjonsfond er spesielt egnet for side pocket fordi de allerede har en blandet portefølje. For eksempel kan et balansert fond med 60 % aksjer og 40 % obligasjoner ha en side pocket som inneholder unoterte aksjer i et oppstartsselskap. Denne strukturen gir investorer eksponering mot potensielt høy avkastning fra illikvide eiendeler, samtidig som de har daglig likviditet i hoveddelen av fondet.

Hvordan fungerer kombinasjonsfond side pocket?

Når et kombinasjonsfond oppretter en side pocket, skjer det typisk i flere trinn. Først identifiserer forvalteren en eiendel som er blitt illikvid, for eksempel fordi børsnotering er utsatt eller fordi det ikke finnes et aktivt annenhåndsmarked. Deretter søker forvalteren om godkjenning fra tilsynsmyndigheten (i Norge Finanstilsynet) og informerer investorene. Eiendelen overføres til side pocket til en verdi fastsatt av forvalteren, ofte basert på uavhengig takst eller siste kjente transaksjon.

Investorene i hovedfondet mottar et tilsvarende antall side pocket-andeler. Verdien av disse andelene følger verdien av de underliggende eiendelene, men den oppdateres sjeldnere enn hovedfondets NAV – for eksempel kvartalsvis. Side pocket-andelene kan ikke innløses før eiendelene realiseres. Når det skjer, for eksempel ved et salg eller en børsnotering, blir provenyet fordelt til side pocket-andelseierne, og andelene slettes.

Et praktisk eksempel: La oss si at Norsk Balansefond (et tenkt kombinasjonsfond) har 100 millioner kroner i forvaltningskapital, hvorav 5 % er investert i en unotert teknologibedrift. Hvis bedriften ikke lar seg selge raskt, kan forvalteren opprette en side pocket for denne investeringen. Hver investor får da andeler i side pocket tilsvarende sin andel av de 5 millionene. Hovedfondet fortsetter med de resterende 95 millionene i likvide papirer. Investorer som ønsker å innløse, får kun ut hovedfondets verdi, mens side pocket-andelene blir stående.

Historisk bakgrunn

Side pocket-konseptet oppsto i den amerikanske hedgefondbransjen på 1990-tallet, spesielt etter dotcom-boblen og finanskrisen i 2008. Mange hedgefond hadde investert i illikvide eiendeler som ikke lot seg realisere da investorer strømmet til for å innløse. For å unngå at fond måtte stenge helt, ble side pocket en standardløsning. I Norge ble ordningen først tatt i bruk i større skala etter finanskrisen, da flere norske spesialfond opplevde likviditetsproblemer.

I 2011 innførte EU-regelverket UCITS (Undertakings for Collective Investment in Transferable Securities) strenge krav til likviditet, noe som begrenset bruken av side pocket i tradisjonelle verdipapirfond. Derfor er side pocket i dag mest vanlig i alternative investeringsfond (AIF) som ikke er UCITS-godkjente. Norske kombinasjonsfond som markedsføres til allmennheten, er som regel UCITS, og kan derfor sjelden bruke side pocket. Unntaket er spesialfond som retter seg mot profesjonelle investorer.

I 2020, under koronapandemien, ble det igjen aktuelt da flere eiendomsfond og obligasjonsfond opplevde illikviditet. Finanstilsynet ga da midlertidige tillatelser til å opprette side pocket i enkelte tilfeller. Dette viser at ordningen er et viktig verktøy for å håndtere ekstraordinære markedsforhold.

Praktisk eksempel

La oss ta et konkret eksempel med et tenkt norsk kombinasjonsfond kalt «Norsk Balanse Vekst». Fondet har en målsetting om 50 % aksjer og 50 % obligasjoner. Per 1. januar 2024 har fondet 500 millioner kroner under forvaltning. Av aksjeandelen er 20 millioner kroner investert i et unotert medieselskap kalt «MediaNytt AS». Selskapet har utsatt planlagt børsnotering på grunn av markedsforhold, og aksjene kan ikke selges på kort sikt.

Forvalteren beslutter å opprette en side pocket for MediaNytt-aksjene. Verdien settes til 20 millioner kroner basert på siste emisjonskurs. Investorene i fondet får tildelt side pocket-andeler i forhold til sin eierandel. Hovedfondet fortsetter med 480 millioner kroner i likvide eiendeler. I løpet av 2024 faller aksjemarkedet, og hovedfondets verdi synker til 450 millioner. MediaNytt blir derimot solgt til et større selskap for 30 millioner kroner i desember 2024.

Side pocket-andelseierne mottar da 30 millioner kroner fordelt etter deres andel. Totalt får investorene tilbake 450 millioner + 30 millioner = 480 millioner, mot 500 millioner ved årets start – et tap på 4 %. Uten side pocket kunne forvalteren ha måttet selge MediaNytt-aksjene i et nødssalg til for eksempel 15 millioner, noe som ville gitt et totaltap på 7 %. Side pocket reddet dermed 3 prosentpoeng i verdi for investorene.

Fordeler og ulemper

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at side pocket er det samme som å «gjemme» dårlige investeringer. I virkeligheten er side pocket et verktøy for å sikre likebehandling, ikke for å skjule tap. Eiendeler i side pocket verdsettes løpende, og investorene får informasjon om verdien.

En annen misforståelse er at side pocket alltid innebærer høy risiko. Riktignok er eiendelene ofte illikvide, men de kan også være svært verdifulle. For eksempel kan en unotert aksje gi høy avkastning ved en senere børsnotering. Risikoen ligger i usikkerhet om verdsettelse og realiseringstidspunkt.

Noen tror også at side pocket er ulovlig i Norge. Det er feil – det er tillatt under visse betingelser, spesielt for spesialfond og AIF. Vanlige verdipapirfond (UCITS) har derimot svært begrensede muligheter. Investorer bør alltid lese fondets vedtekter for å se om side pocket er tillatt.

Endelig er det en myte at side pocket bare brukes i krisetider. Selv om kriser ofte utløser behovet, kan forvaltere også opprette side pocket i normale tider dersom de planlegger å investere i eiendeler med lang modningstid, som infrastrukturprosjekter.

Oppsummering

Kombinasjonsfond side pocket er en avansert fondsstruktur som gir forvalteren fleksibilitet til å håndtere illikvide eiendeler uten å skade investorene. Ved å skille ut slike eiendeler i en egen andelsklasse, sikres rettferdig verdsettelse og likebehandling av alle andelseiere. Ordningen er mest utbredt i spesialfond og hedgefond, men kan også forekomme i norske kombinasjonsfond som retter seg mot profesjonelle investorer.

For investorer er det viktig å forstå at side pocket innebærer en avveining mellom likviditet og potensiell avkastning. Mens hoveddelen av fondet gir daglig likviditet, kan side pocket-delen være låst i flere år. Samtidig kan den gi tilgang til investeringer som ellers ville vært utilgjengelige for vanlige fond.

Før du investerer i et kombinasjonsfond som kan benytte side pocket, bør du sette deg grundig inn i fondets vedtekter og risikoprofil. Spør gjerne forvalteren om hvordan side pocket vil bli håndtert i praksis, og vurder om din egen likviditetsbehov er forenlig med en slik struktur. Som alltid gjelder det å spre risikoen og ikke sette alle eggene i én kurv.