Hva er kombinasjonsfond information ratio?

Kombinasjonsfond information ratio er et nøkkeltall som brukes for å vurdere hvor dyktig en forvalter av et kombinasjonsfond (også kalt blandingsfond) er til å skape meravkastning sammenlignet med en referanseindeks. Kombinasjonsfond investerer i en blanding av aksjer og renter, og referanseindeksen er derfor ofte satt sammen av flere underindekser, for eksempel 60 % Oslo Børs Hovedindeks og 40 % Bloomberg Barclays Nordic Aggregate. Information ratio forteller hvor mye meravkastning forvalteren har oppnådd per enhet risiko hun har tatt i form av avvik fra indeksen (tracking error).

Målet er spesielt nyttig for investorer som vurderer aktive fond fremfor passive indeksfond. En høy information ratio indikerer at forvalteren har klart å slå indeksen på en konsistent måte, ikke bare ved flaks. For kombinasjonsfond, hvor sammensetningen av aksjer og renter kan variere over tid, er det ekstra viktig å justere for risikoen forvalteren tar gjennom aktive posisjoner.

Formelen for information ratio er: (Fondsavkastning – Referanseindeksavkastning) / Tracking error. Meravkastningen (kalt excess return) deles på standardavviket til meravkastningen (tracking error). Resultatet viser hvor mange enheter meravkastning forvalteren har oppnådd per enhet risiko.

Forstå kombinasjonsfond information ratio

For å forstå information ratio må vi først forstå de to komponentene: meravkastning og tracking error. Meravkastning er differansen mellom fondets faktiske avkastning og avkastningen til referanseindeksen. Hvis et kombinasjonsfond har gitt 8 % avkastning mens indeksen har gitt 6 %, er meravkastningen 2 prosentpoeng. Tracking error er standardavviket til disse meravkastningene over tid – det måler hvor mye fondets avkastning har svingt i forhold til indeksen.

Information ratio kombinerer disse to: en forvalter som oppnår 2 % meravkastning med en tracking error på 2 % får en IR på 1,0. En annen forvalter som også oppnår 2 % meravkastning, men med tracking error på 4 %, får IR på 0,5. Den første forvalteren har altså skapt samme meravkastning med mindre risiko, noe som er mer imponerende.

For kombinasjonsfond er referanseindeksen avgjørende. Mange norske kombinasjonsfond bruker sammensatte indekser som for eksempel 50 % MSCI World og 50 % Bloomberg Global Aggregate. Hvis forvalteren avviker mye fra denne vektingen, kan tracking error bli høy. En god forvalter skal kunne levere positiv meravkastning uten å ta for stor aktiv risiko.

Hvordan fungerer kombinasjonsfond information ratio?

Information ratio fungerer som et risikokorrigert mål på forvalterens dyktighet. Den beregnes over en periode, typisk tre eller fem år, for å få et pålitelig bilde. Formelen i praksis: Man samler inn månedlige avkastningstall for fondet og referanseindeksen, regner ut differansen for hver måned, finner gjennomsnittlig meravkastning og standardavviket til disse differansene, og deler gjennomsnittet på standardavviket.

For kombinasjonsfond kan det være utfordrende å fastsette riktig referanseindeks fordi fondets allokering mellom aksjer og renter kan endre seg over tid. Noen fond har en fleksibel strategi der forvalteren kan gå fra 0 til 100 % aksjer. Da må man bruke en referanseindeks som gjenspeiler fondets investeringsmandat, eller justere for den dynamiske allokeringen. I praksis bruker mange en fast vektet indeks som representerer fondets normale sammensetning.

Det er viktig å merke seg at information ratio ikke sier noe om absolutt avkastning. Et fond med lav IR kan likevel ha høy avkastning hvis indeksen også har høy avkastning. Målet er å skille dyktighet fra flaks: En høy IR over tid tyder på at forvalteren har en systematisk evne til å slå indeksen.

Historisk bakgrunn

Information ratio ble utviklet i 1990-årene av finansprofessorer som et alternativ til Sharpe ratio for å måle aktive forvalteres prestasjoner. Mens Sharpe ratio sammenligner avkastning med risikofri rente, sammenligner information ratio meravkastning med tracking error. Konseptet ble raskt tatt i bruk av institusjonelle investorer og fondsanalytikere.

I Norge har kombinasjonsfond blitt stadig mer populære siden 2000-tallet, spesielt som spareprodukter i pensjonssparing og IPS. Med økt fokus på aktiv forvaltning og gebyrer har investorer begynt å kreve dokumentasjon på at aktive forvaltere faktisk leverer merverdi. Information ratio har da blitt et sentralt verktøy.

Tidligere ble mange kombinasjonsfond vurdert kun basert på totalavkastning, noe som kunne være misvisende fordi fond med høy aksjeandel ofte ga høyere avkastning i oppgangstider. Information ratio gir et mer nyansert bilde ved å justere for risikoen forvalteren tar. I dag er IR en standardmetrikk i fondsanalyserapporter fra selskaper som Morningstar og Bloomberg.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt norsk kombinasjonsfond, «Norsk Balanse A», som har en referanseindeks sammensatt av 60 % Oslo Børs Hovedindeks og 40 % Bloomberg Nordic Aggregate Bond Index. Fondets avkastning de siste tre årene er 7,2 % per år, mens referanseindeksen har gitt 6,0 % per år. Meravkastningen er dermed 1,2 prosentpoeng per år.

Tracking error er beregnet til 2,4 % per år. Information ratio blir da 1,2 / 2,4 = 0,5. Dette betyr at forvalteren har skapt 0,5 prosentpoeng meravkastning per enhet risiko. Dette er en akseptabel IR, men ikke imponerende.

Sammenlign med et annet fond, «Norsk Balanse B», som har samme referanseindeks og samme meravkastning på 1,2 %, men med en tracking error på bare 1,2 %. IR blir da 1,0. Dette indikerer en mer konsistent og dyktig forvalter. Se tabellen under for en oppsummering:

FondAvkastningIndeksavkastningMeravkastningTracking errorInformation ratio
Norsk Balanse A7,2 %6,0 %1,2 %2,4 %0,5
Norsk Balanse B7,2 %6,0 %1,2 %1,2 %1,0
Tabellen viser tydelig at fond B gir samme meravkastning med mindre risiko, noe som gjenspeiles i en høyere information ratio.

Fordeler og ulemper

Fordeler med information ratio for kombinasjonsfond:

  • Gir et risikokorrigert bilde av forvalterens dyktighet.
  • Gjør det lettere å sammenligne fond med ulik risikoeksponering.
  • Hjelper investorer å skille mellom flaks og dyktighet over tid.
  • Er mye brukt i bransjen, noe som gjør det enkelt å finne data.

    • Ulemper:

  • Forutsetter at referanseindeksen er riktig valgt. Feil indeks kan gi misvisende resultater.
  • Kan være følsom for ekstreme avkastningsmåneder, spesielt i perioder med markedssjokk.
  • Måler kun relativ risiko, ikke total risiko. Et fond med lav IR kan likevel være trygt.
  • Krever flere års data for å være statistisk signifikant – korte perioder er upålitelige.
For kombinasjonsfond med fleksibel allokering kan det være vanskelig å definere en fast referanseindeks. Noen forvaltere kan også manipulere IR ved å ta lav aktiv risiko (lav tracking error) og dermed få en høy IR selv med liten meravkastning. Derfor bør IR alltid vurderes sammen med absolutt avkastning og andre mål.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at information ratio er det samme som Sharpe ratio. Det stemmer ikke: Sharpe ratio måler meravkastning i forhold til risikofri rente, mens IR måler meravkastning i forhold til en referanseindeks. Et fond med høy Sharpe ratio kan ha lav IR hvis det følger indeksen tett.

En annen misforståelse er at en IR over 1,0 alltid betyr at fondet er bedre enn indeksen. Det er sant at det indikerer konsistent meravkastning, men hvis tracking error er svært lav, kan IR bli høy selv med beskjeden meravkastning. For eksempel kan en IR på 2,0 oppnås med 1 % meravkastning og 0,5 % tracking error – men 1 % meravkastning er kanskje ikke nok til å dekke forvaltningshonoraret.

Mange investorer tror også at IR kan brukes til å sammenligne fond på tvers av ulike aktivaklasser. Det er ikke tilrådelig, fordi referanseindeksene er forskjellige. Et kombinasjonsfond med 60 % aksjer bør sammenlignes med andre kombinasjonsfond med lignende sammensetning, ikke med et rent aksjefond.

Oppsummering

Kombinasjonsfond information ratio er et nyttig verktøy for å vurdere hvor dyktig en forvalter er til å skape meravkastning i forhold til risikoen hun tar. Den skiller seg fra andre mål ved å fokusere på aktiv forvaltning og tracking error. For investorer i norske kombinasjonsfond kan IR gi innsikt i om de høye forvaltningshonorarene er verdt prisen.

Husk at IR må ses over flere år, og at referanseindeksen må være relevant. Kombiner gjerne IR med andre mål som alfa, beta og kostnadsprosent for å få et helhetlig bilde. Et fond med stabil IR over 0,5–1,0 over en femårsperiode er ofte et tegn på dyktig forvaltning.

Til slutt: Bruk IR som en del av din due diligence, men ikke som eneste beslutningsgrunnlag. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning, og en høy IR kan forsvinne raskt hvis forvalteren slutter eller markedsforholdene endrer seg.