Klimafond do no significant harm – forklaring for investorer

Hva er klimafond do no significant harm?

'Do no significant harm' (DNSH) er et juridisk prinsipp som ble innført gjennom EUs taksonomiforordning i 2020. Prinsippet sier at en økonomisk aktivitet ikke kan klassifiseres som bærekraftig dersom den forårsaker betydelig skade på noen av EUs seks miljømål. Disse målene omfatter blant annet klimabegrensning, tilpasning til klimaendringer, bærekraftig bruk av vann, sirkulær økonomi, forebygging av forurensning og beskyttelse av biologisk mangfold.

For klimafond – det vil si fond som investerer i prosjekter eller selskaper med klima- og miljøformål – innebærer DNSH at forvalteren må dokumentere at hver enkelt investering ikke undergraver andre miljøhensyn. For eksempel kan et fond som investerer i et solkraftverk i Spania, måtte vise at byggingen ikke har ført til ødeleggelse av viktige økosystemer eller bruk av vann i et allerede tørt område.

I Norge er prinsippet særlig relevant fordi mange norske pensjonsfond og sparefond har forpliktet seg til å følge EUs taksonomi gjennom EØS-avtalen. Finanstilsynet har også signalisert at de vil føre tilsyn med at fond som markedsfører seg som bærekraftige, faktisk overholder DNSH-kravene.

Forstå klimafond do no significant harm

For å forstå DNSH må man først kjenne til EUs taksonomi, som er et klassifiseringssystem for bærekraftige økonomiske aktiviteter. Taksonomien definerer seks miljømål, og en aktivitet må bidra vesentlig til minst ett av dem, samtidig som den ikke gjør betydelig skade på de andre fem. Dette er kjernen i DNSH.

Prinsippet skiller seg fra eldre miljøstandarder ved at det er normativt og integrerende. Det betyr at det ikke bare er en anbefaling, men et rettslig krav for aktiviteter som vil omtales som 'bærekraftige' i EU/EØS-området. For klimafond betyr dette at forvalteren må gjennomføre en grundig due diligence for å avdekke potensielle negative effekter før en investering godkjennes.

En vanlig misforståelse er at DNSH krever null skade. Det er ikke tilfellet. Prinsippet aksepterer en viss grad av skade, så lenge den ikke er 'betydelig'. Hva som regnes som betydelig, er definert i tekniske screeningkriterier for hver sektor. For eksempel kan et byggeprosjekt tillates å bruke noe vann, men ikke i en mengde som truer lokale vannressurser.

Hvordan fungerer klimafond do no significant harm?

Når et klimafond vurderer en potensiell investering, må det først identifisere hvilke miljømål investeringen kan påvirke. Deretter må det dokumentere at investeringen ikke fører til betydelig skade på noen av målene. Dette gjøres ved å sammenligne med de tekniske screeningkriteriene som EU har utarbeidet for ulike næringer.

For eksempel har EU laget kriterier for fornybar energi, bygg, transport og industri. Et fond som investerer i et norsk vindkraftprosjekt, må sjekke at prosjektet ikke skader fuglelivet (biologisk mangfold) eller fører til støyplager som bryter med forurensningskriteriene. Dersom prosjektet ikke oppfyller DNSH-kravene, kan det ikke klassifiseres som bærekraftig, og fondet kan ikke inkludere det i sin grønne portefølje.

Prosessen krever omfattende rapportering. Fondet må innhente data fra selskapene eller prosjekteierne, og ofte må tredjeparter verifisere informasjonen. Dette har ført til økte kostnader for fondsforvaltere, men også til større åpenhet for investorer. For deg som investor betyr det at du kan stole mer på at et fond som hevder å være bærekraftig, faktisk er det.

Historisk bakgrunn

DNSH-prinsippet har sin opprinnelse i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP), men ble først tatt inn i EU-retten gjennom taksonomiforordningen som trådte i kraft i juli 2020. Forordningen var en del av EUs handlingsplan for bærekraftig finans, som igjen var en oppfølger av Parisavtalen og FNs bærekraftsmål.

I 2021 lanserte EU 'Fit for 55'-pakken, som inkluderte et forslag om en sosial klimafond (Social Climate Fund – SCF). Dette fondet skulle hjelpe sårbare husholdninger og små bedrifter med omstillingen til lavutslippssamfunnet. For å sikre at midlene ikke ble brukt på tiltak som skader miljøet, ble DNSH-prinsippet gjort gjeldende for alle SCF-finansierte prosjekter. Fondet forventes å bli operativt i 2026, med en totalramme på opptil 86,7 milliarder euro.

Norge har gjennom EØS-avtalen forpliktet seg til å innlemme taksonomiforordningen i norsk rett. Dette ble gjort i 2022, og norske finansforetak må derfor forholde seg til DNSH når de tilbyr bærekraftige investeringsprodukter. Finanstilsynet har publisert veiledninger for å hjelpe bransjen med å tolke kravene.

Praktisk eksempel

La oss ta et norsk eksempel: 'Klimafondet' (et tenkt fond) ønsker å investere i et prosjekt som skal etterisolere 500 borettslagsleiligheter i Oslo. Fondet markedsfører seg som et bærekraftig alternativ og må derfor oppfylle DNSH.

Først må fondet sjekke at isolasjonsmaterialet ikke inneholder helse- eller miljøskadelige stoffer (forurensningskriteriet). Deretter må det vurdere om byggeprosessen genererer avfall som kan håndteres sirkulært (sirkulærøkonomikriteriet). Videre må det dokumentere at energibesparelsen faktisk bidrar til klimamålet, og at tiltaket ikke øker risikoen for fukt og mugg (tilpasningskriteriet). Til slutt må det sikre at eventuelle utbygginger ikke forstyrrer truede arter i nærområdet (biologisk mangfold).

Dersom ett av disse punktene ikke kan dokumenteres tilfredsstillende, må fondet enten avstå fra investeringen eller finne alternative løsninger. I praksis betyr dette at fondsforvaltere ofte må samarbeide tett med entreprenører og leverandører for å sikre at hele verdikjeden er i tråd med DNSH.

Fordeler og ulemper

Fordeler: • Økt tillit: DNSH reduserer risikoen for grønnvasking, slik at investorer kan stole på at bærekraftige fond faktisk er miljøvennlige. • Helhetlig miljøvern: Prinsippet hindrer at løsninger på ett miljøproblem skaper nye problemer andre steder. • Langsiktig verdiskapning: Selskaper som etterlever DNSH, er ofte bedre rustet til å møte fremtidige reguleringer og forbrukerkrav.

Ulemper: • Økte kostnader: Grundig dokumentasjon og tredjepartsverifisering kan være dyrt, særlig for mindre fond. • Kompleksitet: Kriteriene er sektorspesifikke og kan være vanskelige å tolke, noe som krever spesialkompetanse. • Mindre fleksibilitet: Fond kan gå glipp av gode investeringsmuligheter dersom prosjekter ikke oppfyller DNSH, selv om de isolert sett er positive for klimaet.

En tabell som oppsummerer fordelene og ulempene:

Vanlige misforståelser

'DNSH betyr null skade' – Nei, det betyr 'ingen betydelig skade'. En viss påvirkning er akseptert så lenge den ikke overskrider tersklene i de tekniske kriteriene.

'DNSH gjelder bare for EU-land' – Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å følge taksonomien. Norske fond som markedsfører seg som bærekraftige, må derfor overholde DNSH.

'DNSH er frivillig for fond som ikke kaller seg grønne' – Det stemmer delvis. Fond som ikke bruker bærekraftbegrepet, er ikke pålagt å følge DNSH. Men de fleste store norske fond (som pensjonskasser og livsforsikringsselskaper) har likevel forpliktet seg til å følge prinsippet for å unngå omdømmerisiko.

'DNSH gjelder bare for nye investeringer' – Prinsippet gjelder også for eksisterende beholdninger. Fond må jevnlig revurdere porteføljen for å sikre at selskaper fortsatt oppfyller kravene.

Oppsummering

'Do no significant harm' er et bærende prinsipp i EUs taksonomi som sikrer at bærekraftige investeringer ikke skader miljøet på andre områder. For norske investorer i klimafond betyr dette at du kan forvente høyere grad av dokumentasjon og åpenhet. Prinsippet gjør det lettere å skille ekte grønne fond fra grønnvasking, men det medfører også økte kostnader og kompleksitet for forvalterne.

Som investor bør du være oppmerksom på om fondet du vurderer, faktisk forholder seg til DNSH. Sjekk fondets prospekt eller bærekraftsrapport for å se hvordan de dokumenterer etterlevelse. Husk at et fond som ikke kan vise til DNSH-analyse, kan ha en høyere risiko for å være mindre bærekraftig enn det fremstår.

Tabellen nedenfor viser en enkel sjekkliste du kan bruke når du vurderer et klimafond: