Kjemi gjeldsgrad – Hva er det og hvordan beregnes det?

Hva er kjemi gjeldsgrad?

Kjemi gjeldsgrad er et nøkkeltall som brukes for å måle hvor mye gjeld et kjemiselskap har i forhold til egenkapitalen. Begrepet er en spesifikk anvendelse av den generelle gjeldsgraden, men tilpasset kjemibransjen – en sektor preget av store investeringer i produksjonsanlegg, forskning og råvareinnkjøp. Når investorer eller analytikere snakker om kjemi gjeldsgrad, mener de altså gjeldsgraden til selskaper som produserer kjemikalier, gjødsel, plast, eller spesialkjemi.

I praksis viser kjemi gjeldsgrad hvor stor andel av selskapets eiendeler som er finansiert med gjeld (lån, obligasjoner, leverandørgjeld) i stedet for egenkapital (aksjekapital, opptjent overskudd). En gjeldsgrad på 1,0 betyr at gjelden er like stor som egenkapitalen. Er gjeldsgraden 2,0, er gjelden dobbelt så stor som egenkapitalen.

For investorer er dette tallet viktig fordi det sier noe om selskapets risiko. Høy gjeld betyr at selskapet må betale renter uansett hvordan markedet går. I en bransje som kjemi, der inntektene kan svinge med oljepris, etterspørsel og miljøreguleringer, kan høy gjeldsgrad gjøre et selskap sårbart. Samtidig kan moderat gjeld være gunstig for å finansiere vekst og utbytte.

Forstå kjemi gjeldsgrad

For å forstå kjemi gjeldsgrad må du først skille mellom gjeld og egenkapital. Gjeld er penger selskapet har lånt – for eksempel banklån, obligasjonslån eller kreditt fra leverandører. Egenkapital er penger som eierne har skutt inn, pluss overskudd som er holdt tilbake i selskapet. Når et selskap har høy gjeldsgrad, betyr det at en stor del av finansieringen kommer fra långivere, ikke fra eierne.

I kjemibransjen er det vanlig med relativt høye investeringer i anlegg og maskiner. Derfor har mange kjemiselskaper en gjeldsgrad som ligger over 1,0. Men nivået varierer mye. For eksempel kan et selskap som driver med basiskjemi (masseproduksjon av enkle kjemikalier) ha høyere gjeldsgrad fordi det krever store fabrikker, mens et selskap som spesialiserer seg på forskningstunge produkter kan ha lavere gjeld fordi det er mer avhengig av egenkapital.

Det er også viktig å sammenligne gjeldsgraden over tid og med andre selskaper i samme bransje. En gjeldsgrad på 1,5 kan være helt greit for et kjemiselskap med stabile kontantstrømmer, mens det samme tallet ville vært svært høyt for et konsumvareselskap. Derfor sier man ofte at kjemi gjeldsgrad må ses i lys av selskapets forretningsmodell og markedssituasjon.

Hvordan fungerer kjemi gjeldsgrad?

Kjemi gjeldsgrad fungerer som et risikometer. Jo høyere gjeldsgrad, desto mer av selskapets driftsresultat må gå til å betale renter. Hvis inntektene faller – for eksempel på grunn av lavere etterspørsel etter gjødsel eller plast – kan selskapet få problemer med å betjene gjelden. Dette kalles finansiell risiko.

Samtidig kan gjeld være et verktøy for å øke avkastningen på egenkapitalen. Hvis et selskap låner penger til 4 % rente og investerer dem i prosjekter som gir 10 % avkastning, tjener eierne på differansen. Dette kalles gearing. Men effekten virker begge veier: Hvis investeringene gir lavere avkastning enn renten, taper eierne.

For å beregne kjemi gjeldsgrad bruker man denne formelen:

Gjeldsgrad = Total gjeld / Egenkapital

Noen ganger bruker man også netto gjeldsgrad, der kontanter og kontantekvivalenter trekkes fra gjelden før man dividerer med egenkapitalen. Netto gjeldsgrad gir et mer presist bilde fordi den tar hensyn til at selskapet kan bruke egne kontanter til å betale ned gjeld.

Netto gjeldsgrad = (Rentebærende gjeld – kontanter) / Egenkapital

Begge målene brukes av investorer og analytikere for å vurdere kjemiselskaper. I praksis ser man ofte på netto gjeldsgrad fordi den viser den reelle gjeldsbyrden.

Historisk bakgrunn

Begrepet gjeldsgrad har vært brukt i finansanalyse i flere tiår, men kjemi gjeldsgrad som eget uttrykk har vokst frem i takt med at kjemibransjen ble mer kapitalintensiv. Etter oljekrisene på 1970-tallet ble mange kjemiselskaper tvunget til å ta opp store lån for å modernisere fabrikker. Samtidig ble investorer mer oppmerksomme på risikoen ved høy gjeld.

I Norge har kjemiselskapet Yara International vært en sentral aktør. Yara ble skilt ut fra Norsk Hydro i 2004 og har siden hatt en gjeldsgrad som ofte har ligget mellom 0,5 og 1,5. Under finanskrisen i 2008–2009 falt gjødselprisene kraftig, og Yaras gjeldsgrad steg midlertidig. Selskapet måtte kutte kostnader og redusere investeringer for å unngå betalingsproblemer.

På 2010-tallet ble det innført strengere reguleringer for bankers utlån til selskaper, men for børsnoterte selskaper som Yara er det ingen offisiell maksgrense for gjeldsgrad. Likevel følger mange kjemiselskaper interne retningslinjer for å holde gjeldsgraden under et visst nivå – ofte under 2,0 – for å opprettholde en god kredittrating.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt norsk kjemiselskap, Norsk Kjemi AS. Selskapet har følgende tall fra årsregnskapet:

• Total gjeld: 800 millioner kroner
• Egenkapital: 500 millioner kroner
• Kontanter: 100 millioner kroner
• Rentebærende gjeld: 600 millioner kroner

Vanlig gjeldsgrad: 800 / 500 = 1,6

Netto gjeldsgrad: (600 – 100) / 500 = 1,0

Her ser vi at netto gjeldsgrad er lavere fordi selskapet har en del kontanter. En investor vil vurdere netto gjeldsgrad som mer relevant fordi den viser at selskapet kan redusere gjelden med kontantbeholdningen.

Sammenligner vi med et annet selskap i samme bransje, for eksempel Konkurrentkjemi AS, som har gjeldsgrad 2,5 og netto gjeldsgrad 2,2, fremstår Norsk Kjemi AS som mindre risikabelt. Men man må også se på inntjening og kontantstrøm.

Tabellen under oppsummerer eksemplet:

Selskap	Total gjeld (MNOK)	Egenkapital (MNOK)	Kontanter (MNOK)	Gjeldsgrad	Netto gjeldsgrad
Norsk Kjemi AS	800	500	100	1,6	1,0
Konkurrentkjemi AS	1 250	500	50	2,5	2,2

Dette viser hvordan kjemi gjeldsgrad kan brukes til å sammenligne selskaper og vurdere finansiell styrke.

Fordeler og ulemper

Fordeler med å bruke kjemi gjeldsgrad:

• Gir et raskt bilde av finansiell risiko.
• Hjelper investorer å sammenligne selskaper innen samme bransje.
• Kan avdekke om et selskap er overbelånt og sårbart for renteøkninger.
• Netto gjeldsgrad justerer for kontanter og gir et mer presist bilde.

Ulemper:

• Tallet alene sier lite om likviditet eller evne til å betjene gjeld (det krever også rentebærende gjeld/EBIT-forhold).
• Selskaper med store immaterielle eiendeler (f.eks. patenter) kan ha lav egenkapital og dermed høy gjeldsgrad uten at det er farlig.
• Gjeldsgraden kan variere mye fra år til år på grunn av engangsposter eller oppkjøp.
• Bransjenormer må tas i betraktning – en gjeldsgrad på 2,0 kan være lav i kjemibransjen, men høy i andre sektorer.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at lav gjeldsgrad alltid er bra. I virkeligheten kan for lav gjeld bety at selskapet ikke utnytter muligheten til å vokse. For eksempel kunne et kjemiselskap med mye kontanter og lav gjeld ha lånt penger til å bygge en ny fabrikk som gir høy avkastning. Da kan en moderat gjeldsgrad være bedre.

En annen misforståelse er at gjeldsgraden er det samme for alle typer gjeld. I kjemi gjeldsgrad brukes ofte total gjeld, men noen ganger ser man på rentebærende gjeld alene. Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld kan være mindre risikabelt enn banklån, men likevel inngå i totalen. Derfor er netto gjeldsgrad ofte mer nyttig.

Mange tror også at gjeldsgraden må være under 1,0 for å være trygg. Det stemmer ikke for kapitalintensive bransjer som kjemi. Her kan en gjeldsgrad på 1,5–2,0 være normalt og akseptabelt så lenge selskapet har stabil inntjening. Det viktigste er å sammenligne med bransjesnittet og følge utviklingen over tid.

Oppsummering

Kjemi gjeldsgrad er et nyttig nøkkeltall for investorer som ønsker å vurdere finansiell risiko i kjemiselskaper. Det forteller hvor mye gjeld selskapet har i forhold til egenkapitalen, og dermed hvor sårbart det er for renteøkninger og inntektssvikt.

Husk at tallet må tolkes i kontekst: sammenlign med andre selskaper i samme bransje, se på netto gjeldsgrad for et mer presist bilde, og kombiner med andre nøkkeltall som rentedekningsgrad. For norske kjemiselskaper som Yara og Borregaard er gjeldsgraden ofte mellom 0,5 og 1,5, men den kan variere med konjunkturer.

Ved å forstå kjemi gjeldsgrad kan du ta mer informerte investeringsbeslutninger og unngå å bli overrasket over finansiell risiko. Bruk alltid flere kilder og analyser før du investerer.