Hva er kalenderjustert ROCE?

Kalenderjustert ROCE er en modifisert versjon av nøkkeltallet return on capital employed (ROCE) som korrigerer for effekter knyttet til kalenderen. Vanlig ROCE beregnes som driftsresultat (EBIT) delt på gjennomsnittlig sysselsatt kapital, og uttrykker hvor mange kroner et selskap tjener per krone kapital som er bundet i virksomheten. Problemet er at perioder kan ha ulikt antall dager – for eksempel et kvartal på 90 dager mot et på 92 dager – eller at selskapet har sesongvariasjoner som gjør at resultatet svinger kunstig.

Kalenderjustert ROCE løser dette ved å justere resultatet for faktisk tidsbruk. I stedet for å forutsette at alle perioder er like lange, normaliseres EBIT til en standard periode på 365 dager. Dette gir et mer rettferdig sammenligningsgrunnlag, spesielt når man analyserer kvartalsresultater eller selskaper med uregelmessige regnskapsår.

For investorer som ønsker å forstå den underliggende lønnsomheten i et selskap, er kalenderjustert ROCE et nyttig verktøy. Det fjerner støy fra kalenderforskjeller og gjør det lettere å se om lønnsomheten faktisk forbedrer seg eller bare ser bedre ut på grunn av en lengre periode.

Forstå kalenderjustert ROCE

For å forstå hvorfor kalenderjustering er nødvendig, må man først se på hvordan vanlig ROCE påvirkes av tidsfaktorer. Et selskap som rapporterer kvartalsvis, vil ofte annualisere resultatet ved å multiplisere med 4 for å få en årsverdi. Men denne metoden forutsetter at hvert kvartal har nøyaktig 91,25 dager, noe som sjelden stemmer. I praksis varierer kvartaler mellom 90 og 92 dager, og skuddår gir et ekstra døgn. Forskjellen kan virke liten, men over flere perioder akkumuleres feilen.

Tenk på et norsk selskap som driver med hytteutleie. Inntektene er sterkt sesongbaserte: høysesong i vinterferien og sommeren, lavsesong i høst og vår. Vanlig ROCE for et enkelt kvartal vil vise ekstreme svingninger, men det betyr ikke at lønnsomheten er ustabil – det er bare et resultat av sesongmønsteret. Kalenderjustert ROCE kan her brukes til å jevne ut effekten ved å beregne en annualisert avkastning basert på faktiske dager i hver periode.

I tillegg til sesongvariasjoner kan kalenderjustering være nyttig ved endringer i regnskapsår. Hvis et selskap går over fra 12-måneders til 13-måneders regnskapsår, vil vanlig ROCE for det året bli kunstig lavt fordi kapitalen har vært sysselsatt i 13 måneder, mens resultatet kun dekker 12 måneder. Kalenderjustert ROCE korrigerer for dette ved å skalere resultatet tilbake til 365 dager.

Hvordan fungerer kalenderjustert ROCE?

Beregningen av kalenderjustert ROCE tar utgangspunkt i den vanlige ROCE-formelen, men justerer telleren (EBIT) for antall dager i perioden. Formelen er:

Kalenderjustert ROCE = (Justert EBIT / Gjennomsnittlig sysselsatt kapital) × 100 %

Der Justert EBIT = EBIT × (365 / Antall faktiske dager i perioden)

Variablene er:

  • EBIT: Driftsresultat før renter og skatt (earnings before interest and taxes).
  • Gjennomsnittlig sysselsatt kapital: Summen av egenkapital og rentebærende gjeld, vanligvis beregnet som (åpningsbalanse + sluttbalanse) / 2.
  • Antall faktiske dager i perioden: For eksempel 90 dager for et kvartal, 91 for et annet, eller 365 for et normalår.
Justeringen sikrer at ROCE alltid uttrykkes som en årsavkastning, uavhengig av periodens lengde. Hvis et kvartal har 90 dager, blir EBIT multiplisert med 365/90 ≈ 4,056 – altså litt mer enn 4. For et kvartal på 92 dager blir faktoren 365/92 ≈ 3,967. Dette gir en mer presis annualisering enn den forenklede metoden med å gange med 4.

Det finnes også varianter der man justerer for engangsposter i tillegg til kalender. For eksempel kan man fjerne resultatet fra en nylig avhendet virksomhet før man beregner kalenderjustert ROCE. Dette kalles ofte «underliggende» eller «justert» ROCE, men kalenderjustering er en spesifikk teknisk justering for tidsforskjeller.

Historisk bakgrunn

ROCE som nøkkeltall har vært brukt i finansanalyse i flere tiår, spesielt innenfor verdibasert investering og avkastningsanalyse. På 1980- og 1990-tallet ble det populært blant analytikere som ønsket å måle hvor effektivt ledelsen bruker selskapets kapital. Men tidlige versjoner tok sjelden hensyn til kalenderforskjeller – man antok ganske enkelt at periodene var like lange.

Behovet for kalenderjustering vokste frem etter hvert som kvartalsrapportering ble standard i mange land, inkludert Norge. Investorer oppdaget at ROCE for samme selskap kunne variere betydelig fra kvartal til kvartal bare på grunn av ulikt antall dager. I tillegg førte globaliseringen til at selskaper med forskjellige regnskapsår (f.eks. april-mars vs. januar-desember) ble sammenlignet, noe som krevde en felles tidsramme.

I dag er kalenderjustert ROCE en anerkjent metode innen fundamental analyse, spesielt blant profesjonelle investorer og meglerhus. Likevel er det ikke et offisielt standardisert nøkkeltall – hver analytiker kan velge sin egen justeringsmetode. Dette betyr at man som investor bør være oppmerksom på hvilke justeringer som er gjort når man ser på kalenderjustert ROCE i en analyse.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, Norsk Sesong AS, som driver med utleie av hytter. Selskapet har sterke sesongsvingninger: høye inntekter i vinter- og sommerferien, lave inntekter i høst og vår. Tallene for 2023 er som følger:

KvartalEBIT (NOK mill)Gjennomsnittlig sysselsatt kapital (NOK mill)Antall dagerVanlig ROCE (annualisert med *4)Kalenderjustert ROCE (365 dager)
Q1205009016,0 %16,2 %
Q25500914,0 %4,0 %
Q3305009224,0 %23,8 %
Q410500928,0 %7,9 %
Vanlig ROCE er her beregnet som (EBIT / kapital) × 4, mens kalenderjustert ROCE bruker (EBIT / kapital) × (365 / dager). Forskjellene er små i dette eksemplet, men for Q1 ser vi at kalenderjustert ROCE er 0,2 prosentpoeng høyere fordi kvartalet er kortere enn gjennomsnittet (90 dager vs. 91,25). For Q3 og Q4, som er lengre, blir kalenderjustert ROCE lavere.

Hvis vi i stedet ser på et helt år med skuddår (366 dager), ville et selskap som rapporterer 12 måneder fra 1. januar til 31. desember i et skuddår hatt en ekstra dag. Vanlig ROCE ville da underestimert den sanne årsavkastningen med omtrent 0,3 %. For et selskap med 13 måneders regnskapsår, for eksempel ved overgang til nytt regnskapsår, kan forskjellen bli flere prosentpoeng. Kalenderjustert ROCE gir da et langt mer relevant bilde.

Fordeler og ulemper

Den største fordelen med kalenderjustert ROCE er at det gir et mer presist sammenligningsgrunnlag, både over tid for samme selskap og mellom ulike selskaper. Det eliminerer støyen fra ulike periodelengder, sesongvariasjoner og uregelmessige regnskapsår. For investorer som følger et selskap over flere kvartaler, blir det lettere å identifisere reelle trender i lønnsomheten.

En annen fordel er at kalenderjustering kan kombineres med andre justeringer, som fjerning av engangsposter. Dette gir en «underliggende» ROCE som viser den driftsmessige kjernevirksomheten. Mange profesjonelle investorer foretrekker denne typen justert nøkkeltall fremfor rådata.

Ulempene er hovedsakelig knyttet til subjektivitet og kompleksitet. Det finnes ingen offisiell standard for hvordan kalenderjustering skal gjøres – noen analytikere bruker 365 dager, andre 360 dager (bankår), og atter andre justerer for virkedager. Dette kan føre til at ulike kilder rapporterer forskjellige tall for samme selskap. I tillegg krever kalenderjustert ROCE at man har nøyaktige data om antall dager i hver periode, noe som ikke alltid er lett tilgjengelig for eksterne investorer.

Til slutt kan kalenderjustering gi en falsk trygghet om at ROCE er «renset» for all volatilitet. I virkeligheten påvirkes ROCE også av konjunkturer, endringer i kapitalstruktur og engangshendelser. Kalenderjustering fjerner kun tidsrelatert støy, ikke annen støy. Derfor bør kalenderjustert ROCE alltid brukes sammen med andre nøkkeltall og kvalitativ analyse.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at kalenderjustert ROCE alltid er bedre enn vanlig ROCE. Det stemmer ikke – kalenderjustert ROCE er mer presist for sammenligning over tid, men vanlig ROCE kan være enklere å forstå og kommunisere. For mange investorer er forskjellen så liten at den ikke rettferdiggjør den ekstra kompleksiteten. Det er først når periodene varierer mye (f.eks. 13 måneder vs. 12) at kalenderjustering blir avgjørende.

En annen misforståelse er at kalenderjustert ROCE fjerner alle sesongvariasjoner. Det gjør det ikke – det justerer kun for ulik periodelengde, ikke for sesongmønstre i seg selv. Et selskap med høy ROCE i Q3 og lav i Q1 vil fortsatt vise svingninger, men de vil være mer representative for den underliggende aktiviteten. For å fjerne sesongvariasjoner fullstendig må man bruke glidende gjennomsnitt eller sesongjustering, noe som er en annen teknikk.

Noen tror også at kalenderjustert ROCE er et standardisert nøkkeltall som rapporteres i årsregnskapet. Det er sjelden tilfellet – de fleste selskaper oppgir kun vanlig ROCE. Kalenderjustert ROCE er et verktøy for analytikere og investorer, og må beregnes manuelt eller finnes i spesialiserte databaser. Vær derfor kritisk til kilden når du ser dette tallet.

Oppsummering

Kalenderjustert ROCE er en nyttig forbedring av det klassiske nøkkeltallet ROCE, spesielt for investorer som ønsker å sammenligne lønnsomhet over tid eller på tvers av selskaper med ulike regnskapsperioder. Ved å justere EBIT for faktisk antall dager i perioden, får man en annualisert avkastning som eliminerer støy fra kalenderforskjeller.

Metoden er enkel å forstå og kan beregnes med grunnleggende regnskapstall. Den er spesielt relevant for selskaper med sesongvariasjoner, skuddår eller endringer i regnskapsår. Samtidig må man være klar over at kalenderjustering ikke er en standardisert praksis, og at resultatet kan variere avhengig av hvilke forutsetninger som legges til grunn.

For en nybegynner eller middels erfaren investor anbefales det å bruke kalenderjustert ROCE som et supplement til vanlig ROCE, ikke som en erstatning. Kombiner gjerne med andre nøkkeltall som egenkapitalavkastning (ROE) og fri kontantstrøm for å få et helhetlig bilde av selskapets lønnsomhet og verdi.