Kalenderjustert earnings yield – Hva er det og hvordan brukes det?

Hva er kalenderjustert earnings yield?

Kalenderjustert earnings yield er et verdsettelsesmål som viser hvor mye et selskap tjener i forhold til aksjekursen, men der inntjeningen er renset for ekstraordinære poster og sesongvariasjoner. Vanlig earnings yield beregnes som rapportert resultat per aksje (EPS) delt på aksjekursen. Problemet er at rapportert EPS kan være preget av engangsinntekter, nedskrivninger eller andre uregelmessigheter som ikke gjenspeiler den løpende driften. Kalenderjustert earnings yield løser dette ved å bruke justert EPS for de siste fire kvartalene, ofte kalt trailing twelve months (TTM).

Justeringen innebærer å fjerne poster som salg av eiendeler, omstruktureringskostnader, store avsetninger eller andre ikke-gjentakende hendelser. Målet er å få et bilde av hva selskapet normalt tjener i en vanlig tolvmånedersperiode. Dette gjør det lettere å sammenligne selskaper på tvers av bransjer og over tid.

I Norge rapporterer børsnoterte selskaper ofte både rapportert og justert resultat per aksje i kvartalsrapportene. Justert EPS finner du under alternative resultatmål (APM). Kalenderjustert earnings yield er derfor et praktisk verktøy for investorer som ønsker å se bort fra støyen i regnskapene.

Forstå kalenderjustert earnings yield

For å forstå hvorfor kalenderjustering er viktig, kan vi se på et selskap som har solgt en stor eiendom. Salget gir en engangsgevinst som blåser opp EPS for kvartalet. Hvis du bruker vanlig earnings yield, vil du tro at selskapet er mye mer lønnsomt enn det egentlig er. Når gevinsten ikke gjentas året etter, faller EPS, og earnings yield blir lavere. Kalenderjustert earnings yield fjerner denne gevinsten og viser den underliggende inntjeningen.

Sesongvariasjoner er en annen grunn til justering. For eksempel har butikkjeder som XXL eller Europris ofte svært høye inntekter i julekvartalet. Hvis du bare ser på ett kvartal, kan earnings yield svinge voldsomt. Ved å bruke rullerende tolv måneder jevner du ut sesongmønstre og får et mer representativt bilde.

Kalenderjustert earnings yield er spesielt nyttig i verdiorientert investering, der målet er å finne aksjer som handles til en pris som er lav i forhold til inntjeningen. Den kan også sammenlignes med renten på statsobligasjoner for å vurdere om aksjer gir god avkastning relativt til risikofri rente. Hvis kalenderjustert earnings yield er høyere enn 10-års statsobligasjonsrente, kan aksjen være undervurdert.

Hvordan fungerer kalenderjustert earnings yield?

Beregningen er enkel: Kalenderjustert earnings yield = (Justert EPS over siste 12 måneder) / (Aksjekurs). Resultatet uttrykkes som en prosent. Justert EPS finner du ved å ta nettoresultat, trekke fra engangsposter og dele på antall utestående aksjer. Mange selskaper oppgir justert EPS direkte i kvartalsrapporten.

La oss ta et fiktivt norsk selskap, Norsk Industri AS. I løpet av de siste fire kvartalene har selskapet rapportert følgende:

Det er viktig å merke seg at justeringene krever skjønn. To analytikere kan komme frem til ulik justert EPS for samme selskap. Derfor bør du alltid sjekke hva som er inkludert i justeringen, og om den er konsistent over tid.

Historisk bakgrunn

Konseptet earnings yield ble først introdusert av Benjamin Graham og David Dodd i boken «Security Analysis» fra 1934. De argumenterte for at aksjer burde vurderes ut fra hvor mye de tjener i forhold til prisen, på samme måte som obligasjoner gir en rente. Graham foretrakk å bruke gjennomsnittlig inntjening over flere år for å jevne ut konjunktursvingninger.

I løpet av 1990- og 2000-tallet ble fokuset på justerte resultater stadig viktigere, spesielt etter regnskapsskandaler som Enron. Investorer og analytikere begynte å skille mellom rapportert og underliggende inntjening. I Norge har Oslo Børs og Finanstilsynet stilt krav om at selskaper skal oppgi alternative resultatmål (APM) med tydelige definisjoner.

Shiller P/E (CAPE) er en kjent variant som bruker 10 års gjennomsnittlig inflasjonsjustert inntjening. Kalenderjustert earnings yield er en enklere og mer kortsiktig tilnærming, ofte brukt i kvartalsrapporter og av fondsforvaltere. Den har blitt standard i moderne verdsettelse fordi den gir et raskt bilde av om en aksje er billig eller dyr i forhold til sin normale inntjening.

Praktisk eksempel

La oss se på et reelt norsk selskap: Telenor (fiktive tall for illustrasjon). I 2024 rapporterte Telenor et nettoresultat på 18 milliarder kroner, noe som ga en EPS på 12,00 kr. Resultatet inkluderte imidlertid en gevinst på 4,5 milliarder kroner fra salg av et datterselskap i Asia. Justert for denne engangsposten var EPS 9,00 kr.

Aksjekursen ved årsslutt 2024 var 150 kr.

Sammenligner vi med norsk 10-års statsobligasjonsrente på 3,5 % (per 2024), gir Telenor en risikopremie på 2,5 prosentpoeng (6 % - 3,5 %). Det kan indikere at aksjen er rimelig priset, men man må også vurdere vekstutsikter og risiko.

Fordeler og ulemper

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at kalenderjustert earnings yield er det samme som «justert EPS» som selskapet oppgir. Justert EPS kan ha ulike definisjoner – noen selskaper justerer for flere poster enn andre. Sjekk alltid hva som er tatt ut, og om justeringen er konsistent over tid.

En annen misforståelse er at kalenderjustert earnings yield alltid er bedre enn vanlig earnings yield. I noen tilfeller er engangsposter en del av forretningsmodellen, for eksempel for selskaper som jevnlig selger eiendommer eller patenter. Da kan rapportert EPS være mer relevant.

Noen investorer tror også at kalenderjustert earnings yield kan brukes alene for å avgjøre om en aksje er kjøpsverdig. Det er farlig. Målet må alltid sees i sammenheng med vekst, risiko, kapitalstruktur og makroøkonomiske forhold. Bruk det som ett av flere verktøy i din analyse.

Oppsummering

Kalenderjustert earnings yield gir et mer stabilt og realistisk bilde av et selskaps inntjeningskraft enn vanlig earnings yield, ved å fjerne engangsposter og jevne ut sesongvariasjoner over de siste tolv månedene. Det er et nyttig verktøy for investorer som ønsker å vurdere om en aksje er rimelig priset i forhold til sin underliggende drift.

For å bruke målet riktig må du forstå hvilke justeringer som er gjort, og være klar over at det er historisk. Kombiner det med fremtidsrettede analyser, andre nøkkeltall og en solid forståelse av selskapets forretningsmodell. Da kan kalenderjustert earnings yield hjelpe deg med å ta mer informerte investeringsbeslutninger.