Hva er justert ordrereserve? Forklaring for investorer

Hva er justert ordrereserve?

Justert ordrereserve er et finansielt nøkkeltall som viser verdien av mottatte, men ikke leverte ordrer, etter at det er gjort korrigeringer for å gi et mer rettvisende bilde av den underliggende forretningsaktiviteten. Mens den vanlige ordrereserven (order backlog) inkluderer alle ubekreftede ordrer, blir justert ordrereserve renset for poster som kan forvrenge analysen – for eksempel store engangsprosjekter, kanselleringer eller valutaeffekter.

For en investor er justert ordrereserve ofte mer nyttig enn brutto ordrereserve fordi den viser den gjentakende og stabile etterspørselen. Selskaper som har lange produksjonssykluser, som verft, forsvarsindustri eller ingeniørbedrifter, rapporterer gjerne justert ordrereserve for å hjelpe aksjonærene med å forstå hvor mye av ordreboken som kan forventes å bli til inntekter i nær fremtid.

I Norge er det særlig børsnoterte selskaper i oljeservice, maritim sektor og teknologi som bruker begrepet. For eksempel kan et selskap ha en ordrereserve på 20 milliarder kroner, men etter justering for en stor enkeltkontrakt i Midtøsten som har høy risiko for forsinkelse, synker justert ordrereserve til 15 milliarder. Det gir et mer konservativt og realistisk bilde.

Forstå justert ordrereserve

For å forstå justert ordrereserve må man først skille mellom begrepene ordrereserve og ordreinngang. Ordrereserven er beholdningen av ordrer på et gitt tidspunkt, mens ordreinngang er nye ordrer i en periode. Justert ordrereserve tar utgangspunkt i ordrereserven, men justerer for elementer som ikke gjenspeiler den normale driften.

Hensikten er å gi investorer et verktøy for å vurdere selskapets fremtidige inntektsstrøm uten støy fra uregelmessige hendelser. Hvis et selskap vinner en gigantisk kontrakt som dobler ordrereserven, kan det se imponerende ut, men hvis kontrakten har lav margin eller høy risiko, kan justert ordrereserve dempe inntrykket.

For en investor er det viktig å følge utviklingen i justert ordrereserve over flere kvartaler. En jevn økning tyder på sunn vekst, mens en nedgang kan være et varsel om sviktende etterspørsel. Samtidig må man være oppmerksom på at selskaper kan endre justeringsprinsipper, noe som gjør sammenligning over tid vanskeligere.

Hvordan fungerer justert ordrereserve?

Beregningen av justert ordrereserve er ikke standardisert, men følger ofte en fast metodikk som selskapet opplyser om i kvartalsrapportene. Vanlige justeringer inkluderer:

• Engangskontrakter: Store prosjekter som ikke forventes å gjenta seg, for eksempel en enkeltstående offshoreinstallasjon.
• Kansellerte eller utsatte ordrer: Ordrer som kunden har signalisert at kan bli kansellert eller flyttet.
• Valutaeffekter: Svingninger i valutakurser kan påvirke verdien av utenlandske ordrer. Justert ordrereserve kan holdes i fast valuta for å vise underliggende volum.
• Oppkjøp og salg: Hvis selskapet har kjøpt eller solgt virksomheter, justeres ordrereserven for å reflektere den fortsatte driften.

Selskapet starter med brutto ordrereserve, trekker fra de identifiserte justeringspostene, og presenterer resultatet som justert ordrereserve. Noen selskaper oppgir også en «ordrereserve eksklusive store prosjekter» som en enklere variant.

En tabell kan illustrere hvordan justeringene påvirker tallet:

Post	Beløp (mill. NOK)
Brutto ordrereserve	12 000
Justering for engangskontrakt	-2 500
Justering for valutaeffekt	-300
Justering for kanselleringer	-200
Justert ordrereserve	9 000

Her ser vi at justert ordrereserve er 9 milliarder kroner, mot 12 milliarder i brutto. Forskjellen på 3 milliarder gir et mer nøkternt bilde av forventede inntekter.

Historisk bakgrunn

Begrepet justert ordrereserve oppsto i takt med at investorer og analytikere ble mer opptatt av kvaliteten på inntjeningen. På 1990- og 2000-tallet så man flere eksempler på selskaper som rapporterte store ordrereserver, men som likevel skuffet med svake resultater fordi ordrene ikke materialiserte seg som forventet. Dette førte til etterspørsel etter mer gjennomsiktighet.

I Norge har spesielt oljeservice- og forsvarsindustrien vært tidlig ute med å rapportere justert ordrereserve. Selskaper som Aker Solutions og Kongsberg Gruppen begynte å presentere justerte tall i sine kvartalspresentasjoner for å gi et bedre bilde av den underliggende driften. Etter hvert har flere selskaper fulgt etter, og i dag er det vanlig praksis i mange kapitalintensive bransjer.

Regnskapsstandardene (IFRS) krever ikke rapportering av justert ordrereserve, så det er frivillig for selskapene. Likevel har press fra investorer og analytikere gjort at de fleste store børsnoterte selskapene i Norge nå oppgir en eller annen form for justert ordrereserve i sine rapporter.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt, men realistisk norsk eksempel. Selskapet «Norsk Maritimt AS» er børsnotert på Oslo Børs og leverer utstyr til offshoreindustrien. Ved utgangen av 2023 rapporterer selskapet en brutto ordrereserve på 8,5 milliarder kroner. Ledelsen opplyser imidlertid at dette tallet inkluderer en stor kontrakt på 2 milliarder kroner med et oljeselskap i Brasil, hvor det er betydelig usikkerhet knyttet til finansiering.

I tillegg har selskapet en valutaeffekt på 150 millioner kroner som følge av styrket norsk krone mot dollar. Etter å ha justert for disse postene, presenterer Norsk Maritimt en justert ordrereserve på 6,35 milliarder kroner (8,5 - 2,0 - 0,15 = 6,35).

For en investor som vurderer aksjen, gir justert ordrereserve et mer konservativt estimat på fremtidige inntekter. Hvis investoren kun så på brutto ordrereserve, kunne vedkommende tro at selskapet hadde en ordrebok verdt 8,5 milliarder, men i realiteten er den forventede inntekten fra gjentakende kunder lavere. Ved å følge justert ordrereserve over flere kvartaler kan investoren se om kjernevirksomheten vokser eller avtar.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Justert ordrereserve gir et mer realistisk bilde av fremtidig inntjening ved å fjerne støy.
• Det hjelper investorer å fokusere på den underliggende driften og gjentakende ordrer.
• Endringer i justert ordrereserve kan være en tidlig indikator på konjunktursvingninger.
• Selskaper med høy justert ordrereserve har ofte god synlighet på inntektene, noe som reduserer risiko.

Ulemper:

• Justeringene er skjønnsmessige og kan variere mellom selskaper, noe som gjør sammenligning vanskelig.
• Ledelsen kan bruke justeringer for å fremstille selskapet i et bedre lys (f.eks. ved å justere bort dårlige ordrer).
• Det finnes ingen standard definisjon, så investorer må lese fotnotene i rapportene nøye.
• Justert ordrereserve fanger ikke opp endringer i lønnsomhet; en ordre kan ha lav margin selv om den er stor.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Justert ordrereserve er alltid lavere enn brutto ordrereserve. Dette stemmer ofte, men ikke alltid. Hvis selskapet har negative justeringer (f.eks. tilbakeførte kanselleringer), kan justert ordrereserve være høyere. Likevel er det vanligste at justeringene reduserer tallet.

Misforståelse 2: Justert ordrereserve er det samme som ordrereserve. Nei, justert ordrereserve er en bearbeidet versjon. Brutto ordrereserve er rådata, mens justert er renset for spesifikke poster.

Misforståelse 3: Man kan sammenligne justert ordrereserve direkte mellom selskaper. Fordi justeringsprinsippene varierer, bør man være forsiktig med å sammenligne tall på tvers. Det er bedre å sammenligne utviklingen over tid for samme selskap.

Misforståelse 4: Høy justert ordrereserve betyr alltid høy fremtidig inntjening. Ikke nødvendigvis. Ordrer kan ha lave marginer, eller kostnadene kan være høyere enn forventet. Justert ordrereserve sier noe om volum, ikke lønnsomhet.

Oppsummering

Justert ordrereserve er et viktig verktøy for investorer som ønsker å forstå kvaliteten på et selskaps ordrebok. Ved å fjerne engangseffekter, valutapåvirkning og andre uregelmessigheter, gir det et bedre bilde av den underliggende etterspørselen og fremtidige inntekter.

For norske investorer er det spesielt relevant i industriselskaper og oljeservice, hvor ordrereserven ofte utgjør en stor del av verdsettelsen. Men som med alle justerte tall, må man være kritisk og sette seg inn i selskapets definisjoner. Bruk justert ordrereserve sammen med andre nøkkeltall som ordreinngang, resultatmargin og kontantstrøm for å få et helhetlig bilde.

Husk at justert ordrereserve ikke er en fasit, men en indikasjon. Den beste tilnærmingen er å følge utviklingen over tid og sammenligne med selskapets egne historiske tall.