Hva er justert ordreinngang? forklaring og eksempler

Hva er justert ordreinngang?

Justert ordreinngang er et nøkkeltall som viser verdien av nye ordrer et selskap har mottatt i en periode, etter at det er korrigert for spesielle eller ekstraordinære forhold. Formålet er å gi et renere bilde av den underliggende etterspørselen, uten støy fra engangshendelser som store enkeltkontrakter, sesongvariasjoner, valutasvingninger eller endringer i regnskapsprinsipper.

I praksis rapporterer mange børsnoterte selskaper i Norge både rapportert (brutto) ordreinngang og en justert versjon i kvartalsrapportene. Justeringene gjøres for å gjøre tallene mer sammenlignbare mellom kvartaler og år, slik at investorer lettere kan se den underliggende trenden. For eksempel kan et selskap som leverer forsvarsmateriell ha et kvartal med en ekstraordinær stor kontrakt fra Forsvaret. Den rapporterte ordreinngangen vil da skyte i været, men den justerte versjonen viser hva ordreinngangen ville vært uten denne kontrakten.

Det er viktig å merke seg at justert ordreinngang ikke er et standardisert begrep etter IFRS eller norsk regnskapsstandard. Hvert selskap bestemmer selv hvilke justeringer som gjøres, og hvordan de presenteres. Derfor må investorer alltid lese fotnotene i rapportene for å forstå hva som faktisk er justert. En justering som er fornuftig for ett selskap, kan være irrelevant for et annet.

Forstå justert ordreinngang

For å forstå verdien av justert ordreinngang må man først forstå hvorfor råordreinngangen kan være misvisende. Råordreinngang (eller rapportert ordreinngang) er summen av alle nye ordrer som er inngått i perioden, uansett størrelse og art. Dette tallet kan svinge kraftig fra kvartal til kvartal på grunn av faktorer som ikke nødvendigvis gjenspeiler den underliggende etterspørselen.

Tenk deg et norsk teknologiselskap som selger programvarelisenser. I januar har de en stor avtale med en offentlig etat verdt 100 millioner kroner, mens de resterende månedene har jevnlige salg på 10 millioner per måned. Den rapporterte ordreinngangen for første kvartal blir da 130 millioner, men den underliggende månedlige etterspørselen er egentlig 10 millioner. Uten justering kan en investor tro at selskapet har hatt en eksplosiv vekst, mens realiteten er en stabil drift med én stor engangsordre.

Justert ordreinngang forsøker å korrigere for slike effekter. Vanlige justeringer inkluderer fjerning av ordrer over en viss størrelse (for eksempel over 50 millioner kroner), korrigering for valutaeffekter ved å omregne til faste kurser, og sesongjustering basert på historiske mønstre. Målet er å få frem den underliggende trenden – om etterspørselen faktisk øker, er stabil eller avtar.

For investorer gir justert ordreinngang et bedre grunnlag for å vurdere selskapets fremtidsutsikter. En jevnt økende justert ordreinngang indikerer at kundene etterspør mer, noe som ofte fører til høyere omsetning og inntjening i fremtidige kvartaler. Omvendt kan en fallende justert ordreinngang være et tidlig varseltegn på sviktende etterspørsel.

Hvordan fungerer justert ordreinngang?

Prosessen med å beregne justert ordreinngang starter med den rapporterte ordreinngangen for perioden. Deretter identifiserer selskapet poster som anses som ekstraordinære eller ikke-gjentakende. Disse trekkes fra eller justeres for å få et mer representativt tall. Justeringene kan være kvantitative (fjerne beløp) eller kvalitative (omklassifisere ordrer).

Her er de vanligste justeringstypene:

1. Engangskontrakter: Store kontrakter som er vesentlig større enn normal ordrestørrelse fjernes. For eksempel kan et entreprenørselskap som normalt har kontrakter på 10–20 millioner kroner, få en enkeltkontrakt på 500 millioner. Denne tas ut av den justerte ordreinngangen.

2. Sesongjustering: Mange bransjer har klare sesongmønstre. Et norsk hagemøbelfirma har for eksempel høy ordreinngang om våren og lav om vinteren. Sesongjustering bruker historiske data for å korrigere for disse faste svingningene.

3. Valutajustering: For selskaper med store eksportinntekter kan svingninger i euro eller dollar påvirke rapportert ordreinngang. Justert ordreinngang kan omregne alle ordrer til en fast valutakurs for å vise volumendringer uavhengig av valuta.

4. Endringer i konsernstruktur: Hvis selskapet har kjøpt eller solgt virksomheter, justeres ordreinngangen for å gjenspeile den sammenlignbare porteføljen.

Det finnes ingen universell formel for justert ordreinngang. Hvert selskap utvikler sin egen metodikk og opplyser om den i årsrapporten. Investorer bør derfor alltid sjekke hvordan justeringen er gjort før de legger vekt på tallet.

Historisk bakgrunn

Begrepet justert ordreinngang vokste frem i kjølvannet av finanskrisen i 2008–2009. Før krisen var mange investorer og analytikere mest opptatt av rapportert omsetning og resultat. Etter krisen ble det større fokus på underliggende trender og kvaliteten på inntjeningen. Selskaper begynte å rapportere «underliggende» eller «justerte» nøkkeltall for å gi et mer rettvisende bilde av driften.

I Norge var det særlig innenfor oljeservice og maritim sektor at justert ordreinngang ble vanlig. Disse bransjene har store enkeltkontrakter og er utsatt for oljeprissvingninger. For eksempel begynte Kongsberg Gruppen å rapportere justert ordreinngang i sine kvartalspresentasjoner rundt 2010, for å skille mellom store marinekontrakter og den underliggende etterspørselen fra andre kundesegmenter.

I dag er justert ordreinngang et standard nøkkeltall i mange norske børsnoterte selskaper, spesielt innenfor industri, teknologi og fornybar energi. Oslo Børs har ikke en egen definisjon, men Norsk Regnskapsstiftelse har gitt veiledning om bruk av alternative resultatmål (APM), som justert ordreinngang faller inn under. Selskaper må følge ESMA-retningslinjene for å sikre at justeringene er relevante og ikke villedende.

Selv om justert ordreinngang er et nyttig verktøy, har det også møtt kritikk. Noen analytikere mener at selskaper kan bruke justeringer for å forskjønne bildet, for eksempel ved å fjerne «ubehagelige» ordrer som er lave. Derfor er det viktig at investorer forholder seg kritiske til hva som justeres.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, «Nordic Wind AS», som produserer vindturbiner. Selskapet rapporterer ordreinngang for hvert kvartal. I Q1 2024 fikk de en stor kontrakt på 800 millioner kroner fra et havvindprosjekt, mens normal ordreinngang ligger på rundt 200–300 millioner per kvartal.

Tabellen nedenfor viser rapportert og justert ordreinngang for fire kvartaler:

Investoren som bruker justert ordreinngang vil se at den underliggende etterspørselen er stabil, og at Q1-boomen skyldtes en engangsordre. Uten justering kunne man feilaktig tro at selskapet var i sterk vekst og dermed overvurdere aksjen. Justert ordreinngang hjelper altså med å unngå slike fallgruver.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir et mer stabilt og sammenlignbart bilde av etterspørselen over tid.
• Hjelper investorer å identifisere underliggende veksttrender uten støy fra engangshendelser.
• Kan være et ledende signal for fremtidig omsetning og inntjening.
• Øker gjennomsiktigheten når selskapet forklarer justeringene.

Ulemper:

• Justeringene er subjektive og kan variere mellom selskaper, noe som gjør sammenligning på tvers av bransjer vanskelig.
• Selskaper kan misbruke justeringer for å fremstille et bedre bilde enn virkeligheten (for eksempel ved å fjerne ordrer som er lave uten god grunn).
• Krever at investoren setter seg inn i metodikken for å forstå hva tallet egentlig viser.
• Kan gi en falsk trygghet hvis man stoler blindt på justeringen uten å sjekke fotnoter.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at justert ordreinngang er det samme som ordrereserve. Ordrereserve (eller ordrebeholdning) er verdien av ordrer som er mottatt, men ennå ikke levert eller fakturert. Justert ordreinngang derimot er et mål på nye ordrer i en periode, justert for uregelmessigheter. De to begrepene henger sammen, men er forskjellige.

En annen misforståelse er at justert ordreinngang alltid er bedre enn rapportert ordreinngang. Det er ikke nødvendigvis sant. Noen ganger kan justeringen skjule reell vekst. For eksempel hvis et selskap konsekvent fjerner store kontrakter som faktisk gjenspeiler en ny strategisk satsing. Da kan den justerte ordreinngangen undervurdere selskapets potensial.

Mange tror også at justert ordreinngang er et objektivt tall. I realiteten er det ledelsens vurdering som ligger bak. To selskaper i samme bransje kan justere helt forskjellig. Derfor er det viktig å alltid lese forklaringen i rapporten og vurdere om justeringene virker rimelige.

Til slutt: Noen investorer tror at en økende justert ordreinngang automatisk betyr at aksjekursen vil stige. Det er ikke tilfelle. Mange andre faktorer påvirker kursen, som makroøkonomi, konkurranse og marginutvikling. Justert ordreinngang er bare én brikke i puslespillet.

Oppsummering

Justert ordreinngang er et verdifullt verktøy for investorer som ønsker å forstå den underliggende etterspørselen etter et selskaps produkter eller tjenester. Ved å korrigere for engangskontrakter, sesongvariasjoner, valutaeffekter og strukturelle endringer, gir det et klarere bilde av trenden enn råordreinngangen alene.

For å bruke tallet riktig må man sette seg inn i selskapets justeringsmetodikk og alltid lese fotnotene. Sammenlign justert ordreinngang over flere kvartaler og kombiner med andre nøkkeltall som ordrereserve og omsetning. Husk at justeringene er subjektive, så vær kritisk.

I en verden der kvartalsrapporter ofte preges av støy, hjelper justert ordreinngang investorer å se skogen for bare trær. Det er et av flere verktøy som kan bidra til bedre investeringsbeslutninger, men det erstatter ikke grundig selskapsanalyse.