Justert lifting cost – forklaring for investorer i olje- og gassektoren

Hva er justert lifting cost?

Justert lifting cost er en nøkkeltall for olje- og gasselskaper som viser hvor mye det koster å produsere ett fat oljeekvivalent (boe) – men justert for forhold som transportkostnader, tollavgifter og kvalitetsforskjeller. Mens enkel lifting cost kun dekker de direkte driftskostnadene på feltet (lønn, vedlikehold, energi), tar den justerte versjonen hensyn til kostnader som oppstår etter at råoljen eller gassen er produsert, men før den selges til kunde.

For investorer i aksjer som Equinor, Aker BP eller Vår Energi er justert lifting cost en av de viktigste metrikkene for å vurdere hvor robust selskapet er i perioder med lave oljepriser. Jo lavere kostnad per fat, desto større margin og mindre sårbarhet for prisfall.

Det finnes ingen universell standard for beregning, men de fleste store analyseselskapene (som Rystad Energy og Wood Mackenzie) og selskapene selv oppgir justert lifting cost i sine kvartalsrapporter. I Norge er det vanlig å oppgi tallet i norske kroner per fat, men internasjonalt brukes ofte amerikanske dollar.

Forstå justert lifting cost

For å forstå justert lifting cost må man først skille mellom ulike kostnadsnivåer i et olje- eller gassprosjekt. Det laveste nivået er «lifting cost» – de rene driftskostnadene på feltet. Deretter kommer «justert lifting cost» som legger til transport og eventuelle tollavgifter. Over dette finner vi «all-in cost» eller «full cycle cost» som også inkluderer investeringskostnader (capex) og avskrivninger.

Justert lifting cost er derfor et mellomledd: det viser hvor mye det koster å få produktet fram til salgsstedet (for eksempel en terminal eller et raffineri), men uten å ta med kostnadene for å bygge og utvikle feltet. Dette gjør metrikken spesielt nyttig for å sammenligne eksisterende felt med ulik alder og investeringshistorikk.

For en investor betyr en lav justert lifting cost at selskapet har høy operasjonell effektivitet. Samtidig må man være oppmerksom på at tallet kan påvirkes av regnskapsmessige valg – for eksempel hvordan man fordeler felleskostnader på flere felt. Derfor bør man alltid se på utviklingen over tid og sammenligne med konkurrenter.

Hvordan fungerer justert lifting cost?

Beregningen av justert lifting cost er i prinsippet enkel: man summerer alle driftskostnader (opex) for et felt eller et selskap i en periode, legger til transportkostnader og eventuelle tollkostnader, og deler på antall produserte fat oljeekvivalent (boe) i samme periode.

Formelen kan skrives slik:

Justert lifting cost (NOK/boe) = (Driftskostnader + Transportkostnader + Tollavgifter) / Total produksjon (boe)

Hvor:

• Driftskostnader (opex): lønn, vedlikehold, kjemikalier, strøm, forsikring, administrasjon knyttet til produksjonen.
• Transportkostnader: rørledningstariffer, laste- og lossekostnader, frakt med tankskip.
• Tollavgifter: eventuelle avgifter som påløper ved eksport eller innførsel.
• Total produksjon: målt i fat oljeekvivalent (boe), der gass konverteres til fat basert på energinnhold (1 boe ≈ 1 000 Sm³ gass).

Eksempel: Et norsk felt produserer 10 millioner boe i året. Driftskostnadene er 1,2 milliarder NOK, transportkostnader 200 millioner, og toll 50 millioner. Justert lifting cost blir da (1 200 + 200 + 50) / 10 = 145 NOK per boe.

Sammenlignet med et felt i Midtøsten som kanskje har justert lifting cost på 30–50 NOK per boe, ser man at norsk sokkel er dyrere, men likevel konkurransedyktig sammenlignet med for eksempel dyphavsfelt i Brasil eller oljesand i Canada.

Historisk bakgrunn

Begrepet lifting cost oppsto i den internasjonale oljeindustrien på 1970- og 1980-tallet, da oljeprisen svingte kraftig og selskaper trengte bedre verktøy for å sammenligne lønnsomhet på tvers av felt. Etter hvert som transportkostnader og toll ble en stadig større andel av totalkostnaden – spesielt for gassfelt og felt langt fra markedet – vokste behovet for en justert versjon.

I Norge ble justert lifting cost særlig relevant etter årtusenskiftet, da mange modne felt på sokkelen fikk økende driftskostnader samtidig som nye felt i dype områder (som Johan Sverdrup) kom i produksjon. Norsk Petroleum og Oljedirektoratet har publisert aggregerte tall for norsk sokkel, og Rystad Energy lager årlige analyser som investorer bruker.

I dag er justert lifting cost en standardmetrikk i kvartalsrapporter fra børsnoterte oljeselskaper, og den inngår ofte i analyser fra meglerhus og investeringsbanker. For investorer på Oslo Børs er det et viktig verktøy for å forstå hvorfor noen selskaper tåler lave oljepriser bedre enn andre.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt, men realistisk norsk eksempel. Selskapet Norsk Olje AS har to felt: Felt A (modent, høy vannproduksjon) og Felt B (nytt, effektivt).

Kostnadspost	Felt A	Felt B
Driftskostnader (MNOK)	800	400
Transport (MNOK)	100	50
Toll (MNOK)	20	10
Produksjon (mill. boe)	5	8
Justert lifting cost (NOK/boe)	184	57,5

Felt B har mye lavere justert lifting cost, noe som gjør det svært lønnsomt selv ved oljepris på 300 NOK per fat. Felt A har en margin på bare 116 NOK per fat ved samme pris, og vil gå med tap hvis prisen faller under 184 NOK.

For en investor som vurderer å kjøpe aksjer i Norsk Olje AS, er det viktig å vite at selskapets gjennomsnittlige justerte lifting cost er (800+400+100+50+20+10) / (5+8) = 1 380 / 13 = 106,2 NOK/boe. Dette kan sammenlignes med konkurrenter som Equinor, som i 2023 rapporterte en justert lifting cost på rundt 30–40 USD per boe (ca. 300–400 NOK) for norsk sokkel. Forskjellen skyldes at Equinor har mange gamle felt med høyere kostnader, mens Norsk Olje AS i vårt eksempel har en gunstig portefølje.

Tabellen over viser hvor nyttig det er å bryte ned tallene på feltnivå. Mange selskaper oppgir kun konserntall, men i analyser fra meglerhus får man ofte feltspesifikke estimater.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir et mer sammenlignbart bilde av operasjonell effektivitet enn enkel lifting cost, fordi den justerer for transport og toll.
• Hjelper investorer å identifisere hvilke felt som er mest robuste ved lave oljepriser.
• Brukes av bransjeanalytikere og er relativt standardisert, selv om det finnes variasjoner.
• Kan følges over tid for å måle forbedringer i driften.

Ulemper:

• Inkluderer ikke kapitalkostnader (capex), så et felt med lav justert lifting cost kan likevel være ulønnsomt hvis investeringskostnadene var svært høye.
• Selskaper kan justere definisjonen noe, noe som gjør sammenligninger på tvers av selskaper mindre presise.
• For gassfelt kan transportkostnadene variere mye avhengig av rørledningsavtaler, noe som gjør tallet mindre sammenlignbart.
• Metrikken påvirkes av produksjonsvolum: ved lavere produksjon (for eksempel ved vedlikeholdsstans) øker kostnaden per fat, selv om de faste kostnadene er uendret.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Justert lifting cost er det samme som breakeven-pris Nei, breakeven-prisen inkluderer også capex, skatt og finansieringskostnader. Justert lifting cost er bare én komponent i breakeven-beregningen.

Misforståelse 2: Jo lavere justert lifting cost, jo bedre selskap Lave kostnader er bra, men man må også se på kvaliteten på reservene, gjeldsgrad og fremtidig investeringsbehov. Et selskap med svært lave kostnader kan ha begrenset vekstpotensial.

Misforståelse 3: Tallet er det samme for hele selskapet Nei, store selskaper har ofte en portefølje av felt med svært ulike kostnader. Gjennomsnittet kan skjule at noen felt er ulønnsomme ved lave priser.

Misforståelse 4: Justert lifting cost inkluderer alle kostnader Det gjør den ikke. Den inkluderer kun driftskostnader, transport og toll. Skatt, royalties, avskrivninger og kapitalkostnader kommer i tillegg.

For å unngå feilslutninger bør investorer alltid lese fotnotene i selskapsrapportene og forstå hva som er inkludert i metrikken.

Oppsummering

Justert lifting cost er en sentral kostnadsmetrikk for investorer i olje- og gassektoren. Den viser hvor mye det koster å produsere og transportere ett fat oljeekvivalent, justert for toll og kvalitetsforskjeller. Metrikken gjør det mulig å sammenligne effektiviteten på tvers av felt og selskaper, og er spesielt nyttig for å vurdere selskapets robusthet ved lave oljepriser.

Husk at justert lifting cost ikke inkluderer investeringskostnader eller skatt, så den bør alltid sees i sammenheng med all-in cost og andre nøkkeltall. For norske investorer er det relevant å følge med på utviklingen i justert lifting cost for Equinor, Aker BP og Vår Energi, samt bransjerapporter fra Rystad Energy og Norsk Petroleum.

Ved å forstå denne metrikken kan du som investor ta mer informerte beslutninger og bedre vurdere risikoen i olje- og gassaksjer.