Justert innskuddsvekst – forklaring for investorer

Hva er justert innskuddsvekst?

Justert innskuddsvekst er et nøkkeltall som brukes av finansanalytikere og investorer for å måle den underliggende veksten i en banks innskudd. Mens rapportert innskuddsvekst viser den totale endringen i innskudd fra en periode til en annen, tar justert innskuddsvekst hensyn til faktorer som kan forvrider bildet. Dette inkluderer blant annet oppkjøp og fusjoner, store engangsinnskudd fra institusjonelle kunder, valutaeffekter og endringer i regnskapsprinsipper. For en investor som vurderer å kjøpe bankaksjer, er justert innskuddsvekst ofte en mer pålitelig indikator på bankens evne til å vokse organisk og tiltrekke seg nye kunder.

Forstå justert innskuddsvekst

For å forstå justert innskuddsvekst må man først se på hva som påvirker innskuddene i en bank. Innskudd kan øke eller minke av mange grunner: renteendringer, konkurranse fra andre banker, økonomisk vekst, eller store transaksjoner fra enkeltkunder. Hvis en bank for eksempel kjøper opp en annen bank, vil innskuddene plutselig hoppe opp med flere milliarder kroner. Det ville ikke være riktig å si at banken har oppnådd denne veksten gjennom egen kundetilfang – det er en strukturell endring. Justert innskuddsvekst fjerner slike effekter. I Norge er dette spesielt relevant fordi banksektoren har gjennomgått flere fusjoner og oppkjøp de siste årene, for eksempel da Sparebanken Sør og Sparebanken Pluss slo seg sammen. Ved å justere for slike hendelser får man et bilde av hvor mye innskuddene faktisk vokser i den eksisterende virksomheten.

Hvordan fungerer justert innskuddsvekst?

Justert innskuddsvekst beregnes typisk ved å ta den rapporterte innskuddsveksten og trekke fra eller legge til justeringer for identifiserbare engangseffekter. En vanlig metode er å starte med innskudd ved periodens slutt, sammenligne med innskudd ved forrige periodes slutt, og deretter korrigere for: oppkjøp (legg til innskudd fra oppkjøpt selskap i basisperioden), store enkeltinnskudd (f.eks. et statlig tilskudd som er midlertidig), valutaeffekter (omregn til fast kurs), og endringer i konsernstruktur. Resultatet er en prosentvis vekst som viser den organiske utviklingen. For eksempel: Hvis DNB rapporterer en innskuddsvekst på 5 % i et kvartal, men 2 prosentpoeng skyldes oppkjøp av en mindre bank, vil justert innskuddsvekst være 3 %. Dette tallet er mer nyttig for å vurdere om DNB vinner markedsandeler i det norske person- og bedriftsmarkedet.

Historisk bakgrunn

Begrepet justert innskuddsvekst har blitt mer fremtredende i norsk bankanalyse etter finanskrisen i 2008. Før krisen var fokuset ofte på totale innskudd og utlån, men etter hvert som bankene ble mer komplekse med internasjonale filialer og hyppige oppkjøp, ble det vanskeligere å sammenligne vekst på tvers av banker og perioder. Finanstilsynet og Norges Bank begynte å etterspørre mer detaljerte data, og analytikere utviklet justerte mål for å kunne se bakenom tallene. I Norge har spesielt storbankene DNB, Nordea og Sparebanken Norge (nå del av Sparebank 1-alliansen) vært flinke til å presentere justerte tall i sine kvartalsrapporter. I 2023 rapporterte Finanstilsynet at den totale innskuddsveksten i norske banker var på 230 milliarder kroner, men den justerte veksten var lavere fordi store deler av veksten kom fra oppkjøp og engangsinnskudd fra oljeselskaper.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret eksempel med en fiktiv norsk bank, «Nordbanken». Ved utgangen av 2023 hadde Nordbanken innskudd på 100 milliarder kroner. I løpet av 2024 kjøpte banken opp en mindre sparebank med innskudd på 10 milliarder kroner. Uten justering ville innskuddsveksten være 10 % (fra 100 til 110 milliarder). Men den organiske veksten var bare 2 %, fordi Nordbanken ellers bare tiltrakk seg 2 milliarder i nye innskudd fra eksisterende kunder. Justert innskuddsvekst blir da 2 %. En investor som ser på rapportert vekst på 10 % kan bli lurt til å tro at banken går veldig bra, mens justert vekst på 2 % forteller en annen historie. I en tabell kan vi vise:

Fordeler og ulemper

Fordelene med justert innskuddsvekst er klare: det gir et mer realistisk bilde av bankens evne til å vokse organisk, det gjør sammenligning mellom banker mer rettferdig, og det hjelper investorer å oppdage trender som ellers ville blitt skjult av engangshendelser. Ulempene er at justeringene kan være subjektive – to analytikere kan justere ulikt for samme bank. Noen banker kan også prøve å «pynte» på tallene ved å definere engangseffekter på en gunstig måte. I tillegg krever beregningen tilgang til detaljerte data som ikke alltid er offentlig tilgjengelig for mindre banker. For investorer som følger norske børsnoterte banker som DNB, Sparebank 1 SR-Bank og Sparebanken Vest, er justert innskuddsvekst likevel et nyttig verktøy i aksjeanalysen.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at justert innskuddsvekst alltid er lavere enn rapportert vekst. Det stemmer ikke alltid – hvis banken har solgt en del av virksomheten eller hatt store uttak, kan justert vekst faktisk være høyere. En annen misforståelse er at justert innskuddsvekst er det samme som «organisk vekst». Organisk vekst er et bredere begrep som også omfatter vekst i utlån og inntekter, mens justert innskuddsvekst er spesifikt for innskuddssiden. Noen investorer tror også at justert innskuddsvekst er et mål på lønnsomhet, men det er ikke tilfelle – det måler kun volumvekst i innskudd, ikke hvor mye banken tjener på dem. For eksempel kan en bank ha høy innskuddsvekst, men tjene lite fordi innskuddene er plassert i lavrenteprodukter.

Oppsummering

Justert innskuddsvekst er et sentralt begrep for investorer som analyserer bankaksjer. Det skiller mellom vekst som kommer fra bankens egen kundetilfang og vekst som skyldes oppkjøp, valuta eller engangshendelser. For norske banker, der oppkjøp og fusjoner er vanlig, gir justert innskuddsvekst et mer korrekt bilde av den underliggende utviklingen. Når du som investor leser kvartalsrapporter fra DNB, Nordea eller Sparebank 1-bankene, bør du se etter om de oppgir justerte tall. Hvis ikke, kan du selv prøve å justere for kjente hendelser. Husk at justert innskuddsvekst bare er én av flere faktorer du bør vurdere – sammen med rentenetto, kostnadseffektivitet og utlånsvekst gir det et helhetlig bilde av bankens helse.