Hva er Justert EBIT?

Justert EBIT (justert driftsresultat før renter og skatt) er et nøkkeltall som viser selskapets underliggende driftsresultat etter at man har fjernet effekten av engangsposter, ikke-driftsrelaterte inntekter og kostnader, og andre uregelmessige poster. Målet er å gi investorer og analytikere et mer sammenlignbart bilde av den løpende driften, uavhengig av ekstraordinære hendelser.

Mens ordinær EBIT (earnings before interest and taxes) rapporteres i henhold til regnskapsstandarder og inkluderer alle poster, er justert EBIT en ikke-GAAP (eller ikke-NGAAP) størrelse som selskapet selv definerer. Justeringene kan omfatte salg av eiendom, omstillingskostnader, nedskrivninger, eller gevinst/tap ved salg av virksomhet.

I Norge er justert EBIT vanlig i årsrapporter og kvartalspresentasjoner, spesielt for børsnoterte selskaper som ønsker å fremheve underliggende drift. For eksempel bruker Equinor og Telenor ofte justerte resultatmål i sine rapporter.

Forstå Justert EBIT

For å forstå justert EBIT må man først forstå EBIT. EBIT er driftsresultatet før renter og skatt. Det viser hvor mye selskapet tjener på sin kjernevirksomhet, før finansieringskostnader og skatt påvirker bunnlinjen. Men EBIT kan være påvirket av engangsposter som ikke gjentar seg år etter år.

Justert EBIT tar sikte på å fjerne disse engangspostene slik at man får et mer 'normalt' driftsresultat. Dette gjør det lettere å sammenligne resultater over tid og mellom selskaper. For eksempel, hvis et selskap selger en bygning og får en stor gevinst, vil ordinær EBIT være høyere enn normalt. Ved å justere bort gevinsten får man et bedre bilde av den daglige driften.

Det er viktig å merke seg at justert EBIT ikke er regulert av regnskapsstandarder, så selskaper kan ha ulike definisjoner. Derfor bør investorer alltid lese noteinformasjonen for å forstå hvilke justeringer som er gjort.

Hvordan fungerer Justert EBIT?

Justert EBIT fungerer ved å ta utgangspunkt i rapportert EBIT (fra resultatregnskapet) og deretter legge til eller trekke fra spesifikke poster som anses som ikke-gjentakende eller ikke-driftsrelaterte. Vanlige justeringer inkluderer:

  • Gevinst/tap ved salg av anleggsmidler eller virksomheter
  • Omstillingskostnader (nedbemanning, restrukturering)
  • Nedskrivninger av goodwill eller andre eiendeler
  • Engangsinntekter som forsikringsoppgjør
  • Kostnader knyttet til oppkjøp eller fusjoner

    • Resultatet er et justert driftsresultat som etter selskapets mening bedre reflekterer den underliggende driften. Mange selskaper presenterer justert EBIT som et tillegg til ordinær EBIT i sine kvartalsrapporter.

    For investorer er justert EBIT nyttig for å beregne nøkkeltall som EV/EBIT (enterprise value / justert EBIT) eller for å vurdere om driften faktisk forbedrer seg over tid. Men det er viktig å være kritisk: Hvis et selskap systematisk justerer bort tap eller kostnader, kan justert EBIT gi et for positivt bilde.

    Historisk bakgrunn

    EBIT som begrep har vært i bruk i mange tiår, men justert EBIT ble mer utbredt på 2000-tallet. Årsaken var økt fokus på sammenlignbarhet og underliggende drift, spesielt i forbindelse med investorpresentasjoner og analytikerrapporter.

    I Norge ble justerte resultatmål vanlig etter finanskrisen i 2008, da mange selskaper hadde store engangsposter knyttet til nedskrivninger og restrukturering. For å vise at kjernevirksomheten fortsatt var sunn, begynte selskaper å rapportere justerte tall.

    I dag er justert EBIT en standard del av mange norske børsnoterte selskapers rapportering, og Oslo Børs har egne retningslinjer for presentasjon av alternative resultatmål. Likevel er det ingen entydig definisjon, noe som krever at investorer setter seg inn i selskapets spesifikke justeringer.

    Praktisk eksempel

    La oss se på et fiktivt norsk selskap, Norsk Industri AS, som produserer maskiner. I 2023 rapporterte selskapet en ordinær EBIT på 100 millioner NOK. Men i løpet av året solgte de en fabrikkbygning og fikk en gevinst på 20 millioner NOK. I tillegg hadde de omstillingskostnader på 10 millioner NOK knyttet til nedbemanning.

    Selskapets ledelse mener at disse postene ikke gjenspeiler den underliggende driften. Derfor justerer de EBIT:

    PostBeløp (mill. NOK)
    Rapportert EBIT100
    - Gevinst ved salg av bygning-20
    + Omstillingskostnader+10
    = Justert EBIT90
    Justert EBIT blir 90 millioner NOK, som er lavere enn rapportert EBIT fordi gevinsten var større enn omstillingskostnadene. Dette gir et mer realistisk bilde av at driften egentlig genererte 90 millioner NOK i 2023.

    Hvis man sammenligner med året før, da justert EBIT var 85 millioner, ser man en forbedring på 5,9 % – noe som viser vekst i kjernevirksomheten.

    Fordeler og ulemper

    Fordeler:

  • Gir et renere bilde av underliggende drift.
  • Lettere å sammenligne resultater på tvers av perioder og selskaper.
  • Nyttig for verdivurdering og analyse av lønnsomhet.
  • Hjelper investorer å se gjennom engangsposter.

    • Ulemper:

  • Subjektivt – selskaper kan definere justeringer ulikt.
  • Risiko for manipulering: selskaper kan justere bort negative poster for å pynte på resultatet.
  • Krever at investorer setter seg inn i notene for å forstå hva som er justert.
  • Kan skape forvirring hvis både rapportert og justert EBIT presenteres uten tydelig forklaring.
For en investor er det derfor viktig å alltid sjekke hvilke poster som er justert, og om justeringene virker fornuftige. Hvis et selskap konsekvent justerer bort store kostnader år etter år, bør man være skeptisk.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at justert EBIT alltid er et bedre mål enn rapportert EBIT. Det stemmer ikke alltid – hvis justeringene er aggressive, kan justert EBIT være misvisende.

En annen misforståelse er at justert EBIT er det samme som EBITDA (driftsresultat før avskrivninger, renter og skatt). Det er feil – EBITDA inkluderer ikke avskrivninger, mens justert EBIT vanligvis inkluderer avskrivninger med mindre de er justert bort.

Noen tror også at justert EBIT er et regnskapsmessig krav. Det er det ikke – det er et frivillig tilleggsmål som selskapet velger å presentere.

Til slutt: Justert EBIT er ikke nødvendigvis sammenlignbart mellom selskaper, fordi definisjonen av justeringer kan variere. Derfor bør man alltid lese selskapets egne forklaringer.

Oppsummering

Justert EBIT er et nyttig verktøy for investorer som ønsker å forstå den underliggende driftsytelsen i et selskap. Ved å fjerne engangsposter og ikke-driftsrelaterte poster, gir det et mer normalt bilde av lønnsomheten.

Men det er ikke uten fallgruver. Fordi justeringene er subjektive, må investorer være kritiske og sette seg inn i hva som faktisk er justert. Bruk justert EBIT som et supplement til ordinær EBIT og andre nøkkeltall, ikke som en erstatning.

I en norsk kontekst er justert EBIT mye brukt av børsnoterte selskaper, og det er verdt å bli kjent med begrepet for å kunne analysere aksjer og obligasjoner bedre. Husk alltid å sjekke selskapets noteinformasjon for å få fullt innblikk.