Joint venture periodiseringsrisiko – forklaring og eksempler

Hva er joint venture periodiseringsrisiko?

Joint venture periodiseringsrisiko er en spesifikk type finansiell risiko som oppstår når to eller flere selskaper går sammen om et felles prosjekt (joint venture) og regnskapsfører sin andel av resultatet etter periodiseringsprinsippet. Kort sagt handler det om at det rapporterte resultatet fra joint venture-selskapet ikke nødvendigvis gjenspeiler den underliggende kontantstrømmen eller verdien som skapes i samme periode. For en investor som eier aksjer i et av morselskapene, kan dette føre til feilaktige vurderinger av selskapets lønnsomhet og soliditet.

Periodiseringsprinsippet er grunnleggende i regnskap: inntekter føres når de er opptjent, ikke når pengene kommer inn, og kostnader føres når de påløper, ikke når de betales. I et joint venture blir denne periodiseringen ekstra komplisert fordi flere parter med ulike regnskapspraksiser og interesser skal bli enige om hvordan inntekter og kostnader skal fordeles over tid. Dersom partnerne har ulike tolkninger av når en inntekt er opptjent eller en kostnad er påløpt, kan det oppstå avvik som påvirker det rapporterte resultatet.

Risikoen blir spesielt relevant når joint venture-selskapet har lange prosjekter med store forskuddsbetalinger eller etterskuddsvise inntekter. For eksempel innen olje- og gassutvinning, eiendomsutvikling eller store infrastrukturprosjekter. I slike tilfeller kan det gå flere år fra investeringen gjøres til inntektene realiseres, og regnskapsmessig periodisering kan skape et bilde av at selskapet går med underskudd i starten og deretter får store overskudd mot slutten – selv om kontantstrømmen jevnt over er negativ i mange år.

For investorer som ikke er kjent med detaljene i joint venture-avtalen, kan dette være en felle. De kan bli lurt til å tro at selskapet presterer dårligere enn det faktisk gjør (eller omvendt) på grunn av periodiseringseffekter. Derfor er det viktig å forstå hvordan joint venture periodiseringsrisiko oppstår og hvordan den kan avdekkes.

Forstå joint venture periodiseringsrisiko

For å forstå joint venture periodiseringsrisiko må man først ha et klart bilde av hvordan joint ventures regnskapsføres. I Norge rapporterer morselskaper sin andel av et joint venture etter egenkapitalmetoden (equity method) i henhold til IFRS eller norsk regnskapsstandard (NRS). Det betyr at investeringen i joint venture-selskapet føres som en post i balansen, og at morselskapets andel av resultatet (etter skatt) innregnes i resultatregnskapet. Samtidig justeres balanseposten for utbytte og eventuelle nedskrivninger.

Periodiseringsrisikoen oppstår fordi egenkapitalmetoden bygger på joint venture-selskapets egne regnskaper, som igjen er basert på periodiseringsprinsipper. Dersom joint venture-selskapet benytter aggressive eller konservative periodiseringer, vil dette smitte over på morselskapets rapporterte resultat. Et klassisk eksempel er når joint venture-selskapet inntektsfører en stor kontrakt før den er ferdig levert (f.eks. etter løpende avregning), mens kostnadene først påløper senere. Da vil resultatet i en periode være kunstig høyt, mens påfølgende perioder får tilsvarende lavere resultater.

En annen kilde til periodiseringsrisiko er tidsforsinkelsen i rapporteringen. Joint ventures rapporterer ofte med et kvartals etterslep i forhold til morselskapet. Hvis morselskapet må estimere sin andel av resultatet basert på ufullstendige data, kan det oppstå feilperiodiseringer. Dette er spesielt vanlig i internasjonale joint ventures der regnskapsstandarder og rapporteringsfrister varierer.

Risikoen forsterkes når joint venture-partnerne har ulike insentiver. For eksempel kan en partner ønske å fremvise høyest mulig resultat for å tilfredsstille egne aksjonærer, mens en annen partner foretrekker konservativ periodisering for å minimere skatt. Uenighet om periodiseringsprinsipper kan føre til at regnskapet blir et kompromiss som ikke gir et rettvisende bilde for noen av partene. Investorer må derfor være kritiske til regnskapstallene og søke tilleggsinformasjon om kontantstrøm og prosjektstatus.

Hvordan fungerer joint venture periodiseringsrisiko?

Joint venture periodiseringsrisiko fungerer i praksis gjennom flere mekanismer. Den mest sentrale er forskjellen mellom regnskapsmessig resultat og kontantstrøm. I et joint venture som driver med langsiktige prosjekter, for eksempel bygging av et vindkraftverk, vil store investeringer (CAPEX) bli aktivert og avskrevet over flere tiår. Samtidig kan inntektene fra strømsalg komme jevnt, men avhengig av kontraktsstruktur kan det være forskudd eller etterskudd. Hvis joint venture-selskapet for eksempel mottar en stor forskuddsbetaling for strømleveranser, vil denne bli periodisert over kontraktsperioden som en gjeldspost (inntekt mottatt på forskudd). Dermed viser resultatregnskapet en jevn inntektsstrøm, mens kontantstrømmen viser et stort innskudd tidlig.

En annen mekanisme er knyttet til varelagervurderinger og pågående arbeid. I et joint venture som driver med entreprenørvirksomhet (f.eks. bygg og anlegg), kan inntekter føres etter løpende avregning (percentage of completion). Det innebærer at joint venture-selskapet estimerer hvor stor andel av prosjektet som er fullført, og inntektsfører tilsvarende andel av kontraktsverdien. Estimatene er usikre, og feilperiodisering kan gi store svingninger i resultatet. Hvis et prosjekt blir forsinket eller får økte kostnader, må tidligere inntektsførte beløp reverseres, noe som kan gi store tap i etterkant.

Risikoen påvirkes også av hvordan joint venture-selskapet finansieres. Dersom partnerne har lånt penger til joint venture-selskapet, og rentene periodiseres, kan rentekostnadene bli ført før de faktisk betales. Dette kan gi et lavere resultat i perioder med høy gjeld, selv om kontantstrømmen er positiv. Motsatt kan joint venture-selskapet ha inntektsført gevinster fra salg av eiendeler før pengene faktisk er mottatt.

For investorer er det viktig å forstå at periodiseringsrisiko ikke nødvendigvis er negativ – det kan også gi muligheter. Hvis man klarer å identifisere at et joint venture systematisk periodiserer for konservativt (dvs. utsetter inntektsføring), kan det indikere at fremtidige resultater blir høyere enn forventet. Men de fleste investorer bør være forsiktige og heller fokusere på kontantstrøm og prosjektgjennomføring.

Historisk bakgrunn

Begrepet joint venture periodiseringsrisiko har vokst frem i takt med økt bruk av joint ventures i næringslivet, særlig fra 1990-tallet og utover. Før den tid var joint ventures ofte strukturerte som enkle partnerskap med lite fokus på regnskapsmessig kompleksitet. Men i takt med globaliseringen og fremveksten av store infrastruktur- og oljeprosjekter, ble behovet for standardiserte regnskapsregler større.

I Norge har olje- og gassektoren vært en viktig arena for joint ventures. For eksempel på norsk sokkel har selskaper som Equinor (tidligere Statoil), Aker BP og andre gått sammen om lete- og utvinningslisenser. Disse joint ventures har ofte enorme investeringer og svært lang tidshorisont. Periodiseringsrisikoen i slike prosjekter ble tydelig på 2000-tallet da flere selskaper måtte nedskrive verdien av joint venture-investeringer på grunn av endrede oljepriser og forsinkelser. Regnskapsmessige periodiseringer førte til at tap ble realisert senere enn de faktisk oppstod.

Finanskrisen i 2008 bidro også til økt bevissthet om periodiseringsrisiko. Mange joint ventures innen eiendom og finans ble rammet av at verdiene falt raskere enn regnskapene viste. Investorer som stolte blindt på rapporterte resultater, ble overrasket over hvor stor forskjellen var mellom bokførte verdier og reell markedsverdi. Dette førte til at regulatorer og revisorer skjerpet kravene til opplysninger om joint ventures i årsrapporter.

I dag er periodiseringsrisiko i joint ventures et tema som ofte diskuteres i forbindelse med IFRS 11 (Joint Arrangements) og IFRS 12 (Disclosure of Interests in Other Entities). Disse standardene krever at selskaper gir detaljert informasjon om joint ventures, herunder forutsetninger for periodisering og sensitivitetsanalyser. Likevel gjenstår det mye skjønn, og periodiseringsrisikoen er fortsatt en reell utfordring for investorer.

Praktisk eksempel

La oss ta et tenkt norsk eksempel: To selskaper, Norsk Vind AS og Grønn Energi AS, inngår et joint venture (JV Vindpark) for å bygge en havvindpark til 10 milliarder kroner. Eierandelene er 50/50. Byggeperioden er 3 år (2024–2026), og deretter forventes parken å produsere strøm i 25 år. Investeringene på 10 milliarder aktiveres og avskrives lineært over 25 år, det vil si 400 millioner per år.

I byggeperioden har JV Vindpark ingen inntekter, men store kostnader til utbygging. Etter egenkapitalmetoden vil Norsk Vind AS rapportere sin andel (50 %) av JV Vindparks underskudd i byggeperioden. Men disse underskuddene er i stor grad ikke-kontante (avskrivninger og periodiseringer). Samtidig har JV Vindpark tatt opp lån på 7 milliarder, og rentekostnadene periodiseres. Resultatet viser et stort underskudd, men kontantstrømmen er enda mer negativ fordi investeringene overstiger låneopptaket.

Etter at parken er i drift, kommer inntektene fra strømsalg. La oss anta at årlig inntekt er 1,5 milliarder, driftskostnader 300 millioner, avskrivninger 400 millioner og renter 350 millioner. Da blir årlig resultat 450 millioner (1,5 mrd - 0,3 - 0,4 - 0,35). Norsk Vind AS rapporterer 225 millioner som sin andel. Men kontantstrømmen er høyere: 1,5 mrd - 0,3 mrd - 0,35 mrd (renter betales) = 850 millioner, minus eventuelle avdrag. Forskjellen skyldes avskrivninger (ikke-kontant) og eventuell periodisering av inntekter.

Hvis strømprisene faller, kan JV Vindpark måtte nedskrive verdien av anlegget. Da vil et stort tap oppstå regnskapsmessig, selv om kontantstrømmen ikke påvirkes umiddelbart. Periodiseringsrisikoen ligger i at investorer i Norsk Vind AS kan bli overrasket over et plutselig stort negativt resultat, mens den underliggende kontantstrømmen kanskje er mer stabil. Dette eksemplet viser hvorfor det er viktig å se på kontantstrøm og ikke bare resultatet når man vurderer joint ventures.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Periodiseringsprinsippet gir et mer rettferdig bilde av verdiskapingen over tid når det fungerer korrekt. For joint ventures med lange prosjekter unngår man at resultatet svinger voldsomt fra år til år.
• Egenkapitalmetoden gjør at investorer kan se morselskapets andel av joint venture-resultatet uten å måtte konsolidere hele joint venture-selskapet, noe som gir enklere regnskaper.
• Periodiseringsrisikoen kan utnyttes av kyndige investorer som avdekker feilprising i aksjer dersom markedet ikke forstår periodiseringseffektene.

Ulemper:

• Risikoen for at regnskapstallene ikke gjenspeiler kontantstrømmen er betydelig, særlig i kapitalintensive joint ventures. Dette kan føre til feilaktige investeringsbeslutninger.
• Tidsforsinkelser i rapportering fra joint venture-selskapet gjør at morselskapets regnskaper kan være basert på utdatert informasjon.
• Ulike periodiseringsprinsipper mellom partnerne kan skape konflikter og redusert tillit til regnskapet.
• Periodiseringsrisikoen kan skjule underliggende problemer som lav kontantstrøm eller høy gjeld, noe som øker kredittrisikoen for joint venture-selskapet.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at joint venture periodiseringsrisiko er det samme som kredittrisiko eller markedsrisiko. Det er det ikke. Periodiseringsrisiko handler utelukkende om regnskapsmessig behandling og tidsforskjeller, ikke om at joint venture-selskapet går konkurs eller at markedet svinger. Riktignok kan periodiseringsrisiko forsterke effekten av andre risikoer, men den er i seg selv en rapporteringsrisiko.

En annen misforståelse er at periodiseringsrisiko bare oppstår i joint ventures med utenlandske partnere. I virkeligheten er risikoen like til stede i norske joint ventures, fordi norske regnskapsstandarder (NRS) også åpner for skjønn i periodisering. For eksempel kan to norske byggentreprenører ha ulik praksis for løpende avregning, noe som skaper periodiseringsrisiko.

Mange tror også at periodiseringsrisiko er noe som kun påvirker regnskapsførere og revisorer, ikke investorer. Det er feil. Investorer som analyserer aksjer i selskaper med store joint venture-andeler, må forstå periodiseringseffektene for å kunne vurdere selskapets reelle inntjening. Hvis man ser bort fra periodiseringsrisiko, kan man overvurdere eller undervurdere selskapets verdi.

Endelig er det en misforståelse at periodiseringsrisiko alltid er negativ. I noen tilfeller kan konservativ periodisering føre til at fremtidige resultater blir høyere enn forventet, noe som kan gi positiv overraskelse for aksjonærene. Men dette forutsetter at investoren har innsikt i periodiseringspraksisen, noe som sjelden er tilfelle for mindre investorer.

Oppsummering

Joint venture periodiseringsrisiko er en viktig, men ofte oversett, risiko for investorer i selskaper som har betydelige eierandeler i joint ventures. Risikoen oppstår fordi regnskapsmessig periodisering av inntekter, kostnader og investeringer i joint venture-selskapet kan gi et misvisende bilde av den underliggende økonomiske utviklingen. Dette er spesielt relevant i kapitalintensive bransjer med lange prosjekter, som olje, gass, eiendom og infrastruktur.

For å håndtere periodiseringsrisikoen bør investorer alltid lese notene til regnskapet der joint ventures beskrives, og sammenligne rapportert resultat med kontantstrømmen i joint venture-selskapet hvis mulig. Man bør også være oppmerksom på tidsforsinkelser i rapporteringen og eventuelle forskjeller i regnskapsprinsipper mellom partnerne.

Selv om periodiseringsrisiko kan være utfordrende, gir den også muligheter for dem som forstår mekanismene. Ved å identifisere systematisk konservativ eller aggressiv periodisering, kan man få et forsprang i aksjeanalysen. For de fleste investorer er likevel hovedregelen å være kritisk til rapporterte joint venture-resultater og heller fokusere på kontantstrøm og prosjektgjennomføring.

Oppsummert: Joint venture periodiseringsrisiko er en reell risiko som ikke bør ignoreres. Med riktig kunnskap kan investorer unngå fallgruver og ta bedre beslutninger.