Joint venture nedskrivningsindikator – forstå tegn på verdifall i fellesforetak

Hva er joint venture nedskrivningsindikator?

En joint venture nedskrivningsindikator er et tegn på at verdien av et fellesforetak (joint venture) kan ha falt under den bokførte verdien i regnskapet til morselskapet. Når et selskap investerer i en joint venture, føres investeringen til anskaffelseskost eller etter egenkapitalmetoden. Dersom det oppstår forhold som reduserer joint venturens fremtidige inntjening, må morselskapet vurdere om investeringen er verdt mindre enn det som står i balansen.

Indikatorene kan være eksterne, som fall i råvarepriser, nye reguleringer eller teknologisk endring, eller interne, som dårlig drift, tap av store kunder eller brudd på lånevilkår. Disse signalene utløser en nedskrivningstest der selskapet sammenligner bokført verdi med gjenvinnbart beløp (det høyeste av virkelig verdi minus salgskostnader og bruksverdi).

For investorer er det viktig å kjenne til disse indikatorene fordi nedskrivninger kan gi store engangseffekter på resultatet og redusere egenkapitalen. En nedskrivning er et regnskapsmessig tap, ikke en kontantstrøm, men den signaliserer at joint venturens underliggende verdi har falt.

Forstå joint venture nedskrivningsindikator

For å forstå indikatorene må man først vite hvordan joint ventures regnskapsføres. I Norge følger børsnoterte selskaper IFRS, mens øvrige selskaper kan bruke norske regnskapsstandarder (NRS). Etter IFRS (IAS 28) innregnes joint ventures etter egenkapitalmetoden. Det betyr at investeringen opprinnelig føres til kostpris, og deretter justeres for morselskapets andel av resultat, utbytte og andre endringer i joint venturens egenkapital.

Nedskrivningsindikatorer er beskrevet i IAS 36 – Verdifall på eiendeler. Standarden lister opp en rekke indikatorer både fra eksterne og interne kilder. Eksterne indikatorer omfatter blant annet: markedsverdien av investeringen har falt betydelig, negative endringer i teknologi, marked, økonomi eller lovgivning, og økte renter som påvirker diskonteringsrenten. Interne indikatorer inkluderer: bevis på foreldelse eller fysisk skade, vesentlige endringer i hvordan joint venturen brukes, og dårligere økonomiske resultater enn forventet.

Det er viktig å merke seg at indikatorene ikke automatisk fører til nedskrivning. De utløser bare en plikt til å beregne gjenvinnbart beløp. Hvis gjenvinnbart beløp er høyere enn bokført verdi, skjer ingen nedskrivning. Men dersom det er lavere, må differansen resultatføres som nedskrivning.

Hvordan fungerer joint venture nedskrivningsindikator?

Prosessen starter med at selskapet ved hver rapporteringsdato vurderer om det finnes indikasjoner på verdifall. Dette er ikke en årlig plikt i seg selv, men en løpende vurdering. Hvis en eller flere indikatorer er til stede, må selskapet beregne gjenvinnbart beløp for joint venturen.

Gjenvinnbart beløp er det høyeste av:

• Virkelig verdi minus salgskostnader (pris i en armtransaksjon)
• Bruksverdi (nåverdien av fremtidige kontantstrømmer fra joint venturen)

Hvis gjenvinnbart beløp er lavere enn bokført verdi, resultatføres nedskrivningen i morselskapets resultatregnskap. Nedskrivningen kan ikke reverseres senere for goodwill, men for andre eiendeler kan den reverseres dersom forholdene bedrer seg. For joint ventures som føres etter egenkapitalmetoden, behandles nedskrivningen som en reduksjon av investeringens balanseførte verdi.

Historisk bakgrunn

Reglene om nedskrivning har utviklet seg betydelig de siste 20 årene. Før 2004 var praksis varierende, og mange selskaper unngikk å nedskrive joint ventures selv ved klare verdifall. Etter regnskapsskandaler som Enron og WorldCom ble det internasjonale presset for strengere regler større.

IAS 36 ble innført i 2004 og harmoniserte nedskrivningsreglene for alle IFRS-brukere. Standarden innførte en tydelig «indikator-tilnærming»: nedskrivningstest skal kun gjennomføres når det foreligger indikatorer, men for goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt levetid kreves årlig test uavhengig av indikatorer. Joint ventures faller ikke inn under den årlige tvungne testen, men indikatorvurderingen må gjøres hver rapporteringsperiode.

I Norge har Regnskapsstiftelsen tilpasset NRS (norske regnskapsstandarder) til tilsvarende prinsipper. For ikke-børsnoterte selskaper er kravene noe mindre detaljerte, men prinsippet om at investeringer ikke skal være overvurdert, er det samme. Historisk sett har norske selskaper som Norsk Hydro og Yara foretatt store nedskrivninger på joint ventures i perioder med lave råvarepriser.

Praktisk eksempel

La oss ta et norsk eksempel. Et fiktivt selskap, Norsk Fiskeripartner AS, eier 50 % av en joint venture i Chile som driver lakseoppdrett. Joint venturens bokførte verdi i Norsk Fiskeripartners balanse er 200 millioner NOK. På grunn av et globalt prisfall på laks og økt konkurranse fra andre oppdrettsnasjoner, opplever joint venturen underskudd to kvartaler på rad.

Dette er en klar intern indikator (dårligere resultater) og en ekstern indikator (fall i markedspris). Selskapet må derfor beregne gjenvinnbart beløp. De estimerer fremtidige kontantstrømmer og diskonterer dem med 10 %. Nåverdien blir 150 millioner NOK. Virkelig verdi minus salgskostnader anslås til 140 millioner. Det høyeste er 150 millioner, som er lavere enn bokført verdi på 200 millioner. Differansen på 50 millioner resultatføres som nedskrivning.

Fordeler og ulemper

Fordelene med å ha klare nedskrivningsindikatorer er flere. For investorer gir det økt gjennomsiktighet og tidlige varsler om at en investering kan være verdt mindre. Det tvinger ledelsen til å være ærlig om joint venturens økonomiske realiteter. I tillegg sikrer regnskapsstandardene at balansen ikke overvurderes, noe som beskytter kreditorer og aksjonærer.

Ulempene er knyttet til skjønn og subjektivitet. Ledelsen kan ha insentiver til å unngå nedskrivning, for eksempel for å beskytte bonusordninger eller unngå å signalisere dårlige nyheter. Derfor kan indikatorer ignoreres eller forutsetninger i nedskrivningstesten være for optimistiske. For investorer kan det være vanskelig å etterprøve ledelsens vurderinger uten innsideinformasjon.

En annen ulempe er at nedskrivninger ofte kommer for sent. Når indikatorene er så tydelige at nedskrivning må gjennomføres, har aksjekursen ofte allerede falt. Dermed blir nedskrivningen en «bekreftelse» på det markedet allerede vet, og den gir liten ny informasjon. Likevel er det viktig å følge med på indikatorer for å kunne reagere tidligere enn markedet.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at en nedskrivning av en joint venture betyr at selskapet har et likviditetsproblem. Nedskrivning er et regnskapsmessig tap, ikke en kontantstrøm. Selskapet mister ikke penger ut av døren; det erkjenner bare at investeringen er verdt mindre enn tidligere antatt. Kontantstrømmen fra joint venturen kan fortsatt være positiv.

En annen misforståelse er at alle indikatorer automatisk fører til nedskrivning. Som nevnt utløser indikatorene kun en test. Hvis gjenvinnbart beløp er høyere enn bokført verdi, skjer ingenting. Mange investorer blir urolige når de ser negative omtaler av en joint venture, men det er først når testen viser verdifall at nedskrivning blir aktuelt.

En tredje misforståelse er at nedskrivninger kan reverseres fritt. Etter IFRS kan nedskrivning av goodwill aldri reverseres. For andre eiendeler i en joint venture (som anleggsmidler) kan reversering skje dersom forholdene bedrer seg, men det er strenge krav til dokumentasjon. Investorer bør derfor ikke regne med at en nedskrivning blir «tilbakeført» med mindre det er klare tegn til bedring.

Oppsummering

Joint venture nedskrivningsindikator er et viktig verktøy for investorer som ønsker å forstå risikoen i selskaper med fellesforetak. Indikatorene spenner fra makroøkonomiske forhold til interne driftssvikt, og de utløser en plikt til å teste om investeringen er verdt mer enn bokført verdi.

For deg som investor er det lurt å lese kvartalsrapportene grundig, spesielt ledelsens kommentarer om joint ventures og eventuelle nedskrivningstester. Se etter ord som «indikatorer på verdifall», «nedskrivningstest» eller «gjenvinnbart beløp». Sammenlign utviklingen i joint venturens resultater med egne forventninger.

Husk at nedskrivning er et regnskapsmessig tap, ikke et kontantstrømproblem. Men det kan likevel være et kraftig signal om at joint venturens fremtidsutsikter har endret seg. Ved å forstå indikatorene kan du ta bedre investeringsbeslutninger og unngå å bli overrasket av store engangsposter i regnskapet.