Hva er joint venture balanseført verdi? - Forklaring og eksempler

Hva er joint venture balanseført verdi?

Når et selskap inngår et joint venture (fellesforetak) sammen med andre parter, investerer det penger, eiendeler eller kompetanse i et eget rettssubjekt. Denne investeringen må føres i selskapets balanse til en verdi. Joint venture balanseført verdi er nettopp den regnskapsmessige verdien av denne investeringen. For de fleste norske børsnoterte selskaper føres joint ventures etter egenkapitalmetoden i henhold til IFRS 11. Det betyr at investeringen i balansen reflekterer selskapets andel av joint venturets egenkapital, justert for merverdier ved oppkjøp og eventuelle nedskrivninger.

Balanseført verdi er ikke det samme som markedsverdi eller salgsverdi. Det er en regnskapsteknisk størrelse som gir et bilde av hva selskapet har investert, pluss den akkumulerte andelen av overskudd (minus utbytte) som joint venturet har generert. For investorer er denne posten viktig fordi den påvirker både egenkapitalen og resultatet til morselskapet. En økning i balanseført verdi kan signalisere at joint venturet går bra, mens en nedskrivning kan være et rødt flagg.

I Norge er joint ventures vanlige i olje- og gassnæringen, fornybar energi, sjømat og eiendom. Equinor har for eksempel flere joint ventures innen havvind og oljeutvinning. Yara har fellesforetak innen gjødselproduksjon i utlandet. For investorer som analyserer slike selskaper, er forståelse av balanseført verdi avgjørende for å kunne vurdere den underliggende verdien av disse investeringene.

Forstå joint venture balanseført verdi

For å forstå balanseført verdi av et joint venture må man først kjenne til egenkapitalmetoden. Når et selskap har betydelig innflytelse over et annet foretak (typisk 20–50 % eierandel) og foretaket er et fellesforetak, skal investeringen føres etter denne metoden. Det innebærer at investeringen i balansen opprinnelig bokføres til kostpris. Deretter justeres verdien årlig for selskapets andel av joint venturets resultat, utbytte som mottas, og eventuelle nedskrivninger eller omregningsdifferanser ved utenlandske joint ventures.

En viktig justering er merverdier. Hvis morselskapet betaler mer enn den forholdsmessige andelen av joint venturets virkelige verdi ved oppkjøp, oppstår det goodwill eller andre merverdier. Disse avskrives eller nedskrives over tid, og påvirker dermed balanseført verdi. For eksempel: Hvis et selskap betaler 120 millioner kroner for 50 % av et joint venture som har en egenkapital på 200 millioner, er merverdien 20 millioner (120 – 100). Denne merverdien kan knyttes til spesifikke eiendeler eller goodwill.

Balanseført verdi kan også påvirkes av transaksjoner mellom morselskapet og joint venturet. Hvis morselskapet selger varer til joint venturet med fortjeneste, må urealisert fortjeneste elimineres i den andelen som tilsvarer morselskapets eierandel. Dette reduserer balanseført verdi inntil varene selges videre til tredjepart. Slike interne transaksjoner kan gjøre det krevende for investorer å sammenligne balanseført verdi på tvers av selskaper.

Hvordan fungerer joint venture balanseført verdi?

Beregningen av joint venture balanseført verdi kan uttrykkes slik:

Balanseført verdi = Kostpris + Andel av resultat siden oppkjøp - Andel av mottatt utbytte - Nedskrivninger +/- Valutaomregning

La oss ta et konkret eksempel med norske kroner. Selskapet Norsk Industri AS investerer 50 millioner kroner for 40 % av et joint venture kalt Norsk Fellesforetak AS. Joint venturet starter med en egenkapital på 100 millioner kroner. Det første året oppnår joint venturet et resultat på 20 millioner kroner. Selskapets andel er 40 % av 20 millioner = 8 millioner kroner. Joint venturet betaler ut 5 millioner kroner i utbytte, hvorav Norsk Industri mottar 40 % = 2 millioner kroner. Balanseført verdi etter første år blir: 50 + 8 - 2 = 56 millioner kroner.

Dersom joint venturet neste år går med et tap på 10 millioner kroner, reduseres balanseført verdi med 40 % av 10 millioner = 4 millioner kroner. Ny balanseført verdi blir 56 - 4 = 52 millioner kroner. Hvis det i tillegg gjennomføres en nedskrivningstest og joint venturets virkelige verdi vurderes å være lavere enn balanseført verdi, må det foretas en nedskrivning. Denne nedskrivningen føres over resultatet og reduserer balanseført verdi ytterligere.

For investorer er det viktig å følge med på utviklingen i balanseført verdi over tid. En jevn økning indikerer vanligvis at joint venturet genererer overskudd, mens plutselige fall kan skyldes tap, nedskrivninger eller store utbytter. Siden balanseført verdi inngår i morselskapets egenkapital, påvirker den også bokførte verdier som egenkapitalandel og avkastning på egenkapital.

Historisk bakgrunn

Regnskapsføring av joint ventures har utviklet seg betydelig de siste tiårene. Før innføringen av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) i Norge i 2005, var det vanlig å bruke bruttometoden eller egenkapitalmetoden etter norsk regnskapsstandard (NRS). Bruttometoden innebar at morselskapet tok inn sin andel av alle joint venturets eiendeler og gjeld i balansen – en form for proporsjonal konsolidering. Dette ga et annet bilde av selskapets finansielle stilling enn dagens metode.

Med IFRS 11, som trådte i kraft i 2013, ble det innført et klart skille mellom felles kontroll (joint ventures) og felles operasjoner (joint operations). For joint ventures kreves nå egenkapitalmetoden, mens felles operasjoner fortsatt kan regnskapsføres med proporsjonal konsolidering. Dette skillet er viktig for investorer fordi det påvirker hvordan inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld presenteres.

I Norge har Regnskapsstiftelsen tilpasset NRS til IFRS, slik at norske ikke-børsnoterte selskaper også i stor grad følger egenkapitalmetoden for joint ventures. Historisk sett har overgangen fra bruttometoden til egenkapitalmetoden ført til at mange selskaper fikk en lavere balansesum, men også en endret resultatføring. For investorer som sammenligner regnskaper over tid, er det viktig å være klar over disse endringene.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt, men realistisk norsk eksempel. Selskapet Havvind AS (morselskap) inngår et joint venture med Energi Partner AS for å utvikle et havvindprosjekt. Havvind AS eier 50 % og investerer 200 millioner kroner kontant. Joint venturet (Havvind JV AS) har en egenkapital på 400 millioner kroner ved oppstart. Havvind AS fører investeringen til 200 millioner kroner i balansen.

År 1: Havvind JV AS oppnår et resultat på 30 millioner kroner. Havvind AS' andel er 15 millioner kroner. Joint venturet betaler ikke utbytte. Balanseført verdi: 200 + 15 = 215 millioner kroner.

År 2: Havvind JV AS går med et underskudd på 10 millioner kroner. Havvind AS' andel er -5 millioner kroner. Joint venturet betaler ut 20 millioner kroner i utbytte, hvorav Havvind AS mottar 10 millioner kroner. Balanseført verdi: 215 - 5 - 10 = 200 millioner kroner.

År 3: En uavhengig verdivurdering viser at Havvind JV AS' virkelige verdi har falt til 350 millioner kroner på grunn av lavere strømpriser. Havvind AS' andel er 175 millioner kroner, mens balanseført verdi er 200 millioner kroner. Selskapet må foreta en nedskrivning på 25 millioner kroner. Ny balanseført verdi: 175 millioner kroner.

Tabell: Utvikling i balanseført verdi for Havvind AS' joint venture

Fordeler og ulemper

Fordeler med å bruke balanseført verdi for joint ventures er at metoden gir en konsekvent og sammenlignbar regnskapsføring på tvers av selskaper. Egenkapitalmetoden reflekterer selskapets økonomiske andel av joint venturets resultater og egenkapital, noe som gir investorer et bedre bilde av avkastningen på investeringen. Metoden er også relativt enkel å forstå og følge over tid.

Ulemper er at balanseført verdi ikke nødvendigvis gjenspeiler virkelig markedsverdi. Den er basert på historisk kost og akkumulerte resultater, ikke på fremtidige kontantstrømmer eller markedsforhold. Dette kan føre til at balanseført verdi blir høyere eller lavere enn det joint venturet faktisk er verdt. I tillegg kan selskaper ha insentiver til å utsette nedskrivninger eller manipulere resultatandeler gjennom transaksjoner med joint venturet.

En annen ulempe er at balanseført verdi ikke viser joint venturets gjeld eller likviditet direkte. Investorer må lese noteopplysninger for å få full innsikt. For selskaper med mange joint ventures kan det være tidkrevende å analysere hver enkelt. Likevel er balanseført verdi et nyttig utgangspunkt for videre analyse, spesielt når den kombineres med tilleggsinformasjon som virkelig verdi-estimater og kontantstrømprognoser.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at joint venture balanseført verdi er det samme som markedsverdien av investeringen. Som vist i eksemplene over, er balanseført verdi en regnskapsteknisk størrelse som kan avvike betydelig fra hva joint venturet faktisk er verdt i en salgssituasjon. Investorer bør derfor ikke uten videre stole på at balanseført verdi representerer virkelig verdi.

En annen misforståelse er at alle joint ventures føres etter samme metode. I realiteten skiller IFRS 11 mellom joint ventures (fellesforetak) og joint operations (felles operasjoner). Sistnevnte føres med proporsjonal konsolidering, noe som gir et helt annet bilde i balansen. For eksempel kan et oljeselskap som deltar i en lisens med felles kontroll, føre sin andel av eiendeler og gjeld direkte i balansen, i stedet for som én investeringspost.

En tredje misforståelse er at nedskrivning av balanseført verdi alltid er permanent. Nedskrivninger kan reverseres i senere perioder hvis verdien tar seg opp igjen, men dette er ikke tillatt etter IFRS for goodwill. For andre eiendeler i joint venturet kan reversering være mulig. Investorer bør derfor lese noteopplysningene nøye for å forstå hvilke forutsetninger som ligger til grunn.

Oppsummering

Joint venture balanseført verdi er en sentral regnskapspost for selskaper som investerer i fellesforetak. Den beregnes etter egenkapitalmetoden og reflekterer selskapets andel av joint venturets egenkapital, justert for merverdier, resultater, utbytter og nedskrivninger. For investorer gir denne posten innsikt i hvordan joint venturet presterer, men den må tolkes med forsiktighet da den ikke nødvendigvis gjenspeiler virkelig markedsverdi.

Ved å følge utviklingen i balanseført verdi over tid, kombinert med noteopplysninger om joint venturets økonomi, kan investorer få et bedre grunnlag for å vurdere verdien av slike investeringer. Norske selskaper som Equinor, Yara og mange andre har betydelige joint ventures, og forståelse av balanseført verdi er derfor viktig for aksjeanalyse.

Husk at balanseført verdi kun er ett av flere verktøy i verktøykassen. Den bør suppleres med kontantstrømanalyse, verdsettelsesmodeller og kvalitativ vurdering av joint venturets strategi og markedsposisjon.