Hva er investment bank NPL ratio?

NPL står for non-performing loan, på norsk «misligholdte lån». NPL ratio er forholdet mellom disse misligholdte lånene og bankens totale brutto utlån, oppgitt i prosent. For en investeringsbank måler dette nøkkeltallet hvor stor andel av utlånene som ikke blir betjent i henhold til avtalen. I motsetning til retailbanker som har mange forbrukslån og boliglån, har investeringsbanker ofte en annen sammensetning av utlån, for eksempel til bedrifter, handelsfinansiering og prosjektfinansiering. Likevel er NPL ratio en universell indikator på kredittkvalitet og risiko. For investorer er NPL ratio et viktig signal på hvor godt banken håndterer kredittrisiko, og om den kan møte fremtidige tap uten å svekke egenkapitalen. En enkel måte å forstå tallet på er å tenke at hvis en bank har 100 milliarder kroner i utlån og 2 milliarder er misligholdt, er NPL ratio 2 prosent. Jo lavere tall, jo færre lån har problemer.

Forstå investment bank NPL ratio

NPL ratio gir et øyeblikksbilde av bankens kredittkvalitet. En lav ratio (under 1 prosent) indikerer at banken har god kontroll på utlånene og at få låntakere sliter med betjening. En høy ratio (over 3 prosent) kan tyde på svak kredittvurdering, uheldig eksponering mot spesielle sektorer eller makroøkonomiske problemer. For investeringsbanker er det vanlig med lavere NPL ratio enn for retailbanker, fordi de ofte låner ut til store selskaper med sikkerhet i eiendeler eller kortere løpetid. Likevel kan NPL ratio variere mye mellom sektorer. For eksempel har norske banker historisk sett hatt lave NPL rater, men under oljeprisfallet i 2014–2015 økte misligholdet i oljerelaterte næringer betydelig. Tabellen under viser fiktive, men realistiske NPL rater for ulike sektorer i en norsk investeringsbank: | Sektor | Utlån (mrd NOK) | Misligholdte lån (mrd NOK) | NPL ratio | |--------|------------------|----------------------------|-----------| | Shipping | 20 | 0,8 | 4,0 % | | Eiendom | 30 | 0,3 | 1,0 % | | Industri | 15 | 0,2 | 1,3 % | | Handelsfinansiering | 10 | 0,1 | 1,0 % | | Totalt | 75 | 1,4 | 1,9 % | Her ser vi at shippingsektoren har en mye høyere NPL ratio enn de andre, noe som trekker opp totalen. En investor må derfor se på sammensetningen, ikke bare totaltallet.

Hvordan fungerer investment bank NPL ratio?

Beregningen er enkel: NPL ratio = (Misligholdte lån / Totale brutto utlån) × 100 %. Men definisjonen av «misligholdt» kan variere. De fleste banker følger internasjonale standarder der et lån regnes som non-performing når betaling av renter eller avdrag er forfalt med 90 dager eller mer, eller når låntaker er insolvent. Noen regulatorer bruker 180 dager for visse lånetyper. Det er viktig å merke seg at NPL ratio er et historisk mål. Det forteller hvor mange lån som allerede har problemer, ikke hvor mange som vil bli misligholdt i fremtiden. Bankene setter av reserver for forventede tap (forventet kredittap, IFRS 9), så netto tap kan være lavere enn NPL ratio antyder. Et supplement er net charge-off rate, som viser faktiske tap etter at banken har avskrevet lånene. For eksempel kan en bank ha NPL ratio på 2 prosent, men net charge-off rate på bare 0,5 prosent fordi den har gode sikkerheter. Derfor bør investorer alltid se på NPL ratio sammen med dekningsgrad (reserver/NPL) og netto tap.

Historisk bakgrunn

NPL ratio har vært et sentralt nøkkeltall i bankanalyse i flere tiår, men fikk fornyet oppmerksomhet etter finanskrisen i 2008. Da økte NPL ratene kraftig i USA og Europa, og flere banker måtte reddes av staten. I Norge holdt bankene seg relativt godt, men NPL ratio steg fra rundt 0,5 prosent i 2007 til over 3 prosent i 2009, før den gradvis falt. Et nytt sjokk kom med oljeprisfallet i 2014. Norske bankers NPL ratio økte igjen, spesielt i shipping og oljeservice, og nådde en topp på rundt 2,5 prosent i 2016. Under koronapandemien i 2020 var mange redde for en ny bølge av mislighold, men statlige støtteordninger og lave renter bidro til at NPL ratio holdt seg lav, under 1,5 prosent for de fleste norske banker. Reguleringer som Basel III har også tvunget banker til å ha mer kapital og bedre risikostyring, noe som har dempet NPL-utviklingen. En graf over norske bankers gjennomsnittlige NPL ratio fra 2005 til 2023 ville vist en topp i 2009 (3,5 %), en ny topp i 2016 (2,5 %), og en nedgang til under 1 prosent i 2019, før en liten økning til 1,2 prosent i 2020 og deretter stabilisering.

Praktisk eksempel

La oss se på en fiktiv norsk investeringsbank, «Nordic Investment Bank AS» (NIB). NIB har totale utlån på 50 milliarder kroner. Ved utgangen av 2023 er 1,2 milliarder av disse lånene misligholdt. NPL ratio blir da 1,2 / 50 = 2,4 prosent. Dette er litt over gjennomsnittet for norske banker, som ofte ligger under 2 prosent. En investor bør spørre seg hvorfor. Ser vi nærmere på porteføljen, finner vi at NIB har en stor eksponering mot shipping (30 prosent av utlånene), og at shippingsektoren har en NPL ratio på 5 prosent. Resten av porteføljen har en NPL ratio på bare 1 prosent. For å sammenligne, ser vi på en annen bank, «Norsk Næringsbank», med samme totale utlån, men en NPL ratio på 0,8 prosent. Tabellen under oppsummerer: | Bank | Totale utlån (mrd) | Misligholdte lån (mrd) | NPL ratio | |------|--------------------|------------------------|-----------| | Nordic Investment Bank | 50 | 1,2 | 2,4 % | | Norsk Næringsbank | 50 | 0,4 | 0,8 % | For en investor kan NIBs høyere NPL ratio være et rødt flagg, men det er ikke nødvendigvis katastrofalt hvis banken har tilstrekkelige reserver. NIB har satt av 0,6 milliarder i reserver for tap, noe som gir en dekningsgrad på 50 prosent. Det betyr at selv om alle NPL-lånene skulle bli tapt, ville banken tape 0,6 milliarder utover reservene. Egenkapitalen er på 8 milliarder, så tapet er håndterbart. Likevel kan en høy NPL ratio føre til høyere finansieringskostnader og lavere aksjekurs.

Fordeler og ulemper

Fordelene med NPL ratio er at det er et enkelt og standardisert mål som gjør det lett å sammenligne banker på tvers av land og over tid. For investorer gir det en rask indikasjon på kredittkvalitet og potensiell risiko. Ulempene er at det er et historisk mål – det sier lite om fremtidige tap. Definisjonen av mislighold kan variere mellom banker og regulatorer, noe som svekker sammenlignbarheten. I tillegg tar ikke NPL ratio hensyn til sikkerheter (collateral). En bank med høy NPL ratio kan ha gode sikkerheter som dekker det meste av tapene, mens en bank med lav NPL ratio kan ha usikrede lån som gir store tap ved mislighold. Derfor bør NPL ratio alltid vurderes sammen med dekningsgrad (reserver/NPL), net charge-off rate og kapitaldekning. For investment banks er det også verdt å merke seg at utlån ofte utgjør en mindre del av balansen enn for retailbanker, så andre risikoer (som markedsrisiko) kan være viktigere.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at høy NPL ratio automatisk betyr at banken går dårlig. Sannheten er at det avhenger av reserver, sikkerheter og bankens evne til å tjene penger. En bank med høy NPL ratio kan likevel være lønnsom hvis den har høye marginer på andre lån. En annen misforståelse er at NPL ratio er det samme som tapsprosenten. Tapsprosenten (net charge-off rate) viser faktiske tap som er realisert, mens NPL ratio er lån som er misligholdt, men som ennå ikke nødvendigvis er tapt. Mange NPL-lån blir etter hvert betjent igjen (reperforming loans) eller innfridd gjennom tvangssalg. En tredje misforståelse er at investeringsbanker ikke har NPL i det hele tatt fordi de ikke driver med utlån. Det stemmer ikke – de fleste investeringsbanker har betydelige utlån til bedrifter, og noen har også forbrukslån. Forskjellen er at utlånene ofte er kortere og bedre sikret. For å unngå feiltolkninger bør investorer alltid lese fotnotene i bankens årsrapport for å forstå hvordan NPL er definert.

Oppsummering

Investment bank NPL ratio er et nyttig, men begrenset nøkkeltall for investorer som analyserer banker. Det gir innsikt i kredittkvaliteten og kan varsle om underliggende problemer i bankens utlånsportefølje. For å få et helhetlig bilde må NPL ratio ses i sammenheng med andre mål som dekningsgrad, netto tap, kapitaldekning og resultatutvikling. Norske investorer bør følge NPL ratio i børsnoterte banker som DNB, Sparebank 1 SR-Bank og andre, og sammenligne over tid og med konkurrenter. Husk at en lav NPL ratio ikke er noen garanti for fremtiden, og en høy ratio trenger ikke å være katastrofal. God analyse krever kontekst og forståelse av bankens forretningsmodell og risikostyring.