Hva er interest coverage? – Forklaring, formel og eksempel

Hva er Interest coverage?

Interest coverage, på norsk ofte kalt rentedekningsgrad, er et finansielt nøkkeltall som forteller deg hvor godt et selskap kan betale rentekostnadene på gjelden sin. Tallet regnes ut ved å ta selskapets driftsresultat før renter og skatt (EBIT) og dele på rentekostnadene i samme periode. Resultatet viser hvor mange ganger overskuddet dekker renteutgiftene.

For en investor er dette et viktig verktøy for å vurdere risikoen knyttet til et selskaps gjeldsbyrde. Hvis interest coverage er lavt, betyr det at en stor del av driftsoverskuddet går til å betale renter. Da blir det lite igjen til utbytte, investeringer eller tilbakebetaling av selve lånet. I verste fall kan selskapet få problemer med å betale renter i det hele tatt, noe som kan føre til mislighold og konkurs.

Nøkkeltallet brukes ofte av långivere og kredittvurderingsbyråer når de skal bestemme renten på et lån eller vurdere kredittverdigheten. For aksjeinvestorer er det et nyttig signal om finansiell stabilitet. Et selskap med høy interest coverage har større handlingsrom og tåler bedre en periode med lavere inntjening.

Forstå Interest coverage

For å forstå interest coverage må du først skille mellom EBIT og rentekostnader. EBIT står for Earnings Before Interest and Taxes – altså resultatet fra den ordinære driften før man trekker fra renter og skatt. Rentekostnader er de løpende utgiftene selskapet har på all sin rentebærende gjeld, for eksempel banklån og obligasjonslån.

Tenk deg at et selskap har et driftsresultat på 10 millioner kroner og rentekostnader på 2 millioner kroner. Da blir interest coverage 10 / 2 = 5. Det betyr at selskapet tjener fem ganger så mye som det trenger for å betale rentene. Jo høyere tall, jo større sikkerhetsmargin.

Det finnes ingen absolutt grense for hva som er «trygt», men en tommelfingerregel er at interest coverage bør være over 1,5 for å anses som akseptabelt. Under 1,0 betyr at selskapet ikke tjener nok til å dekke rentene – da må det bruke oppsparte midler eller låne mer for å betale. Over 2,5–3 anses ofte som solid, spesielt i bransjer med stabil inntjening som kraft eller dagligvare.

Det er også viktig å se på utviklingen over tid. Et selskap med interest coverage på 10 som faller til 3 på to år, kan være i ferd med å få problemer – selv om 3 fortsatt er over grensen. Omvendt kan en økning fra 1,2 til 2,5 være et tegn på bedring.

Hvordan fungerer Interest coverage?

Interest coverage fungerer som en stressindikator for selskapets gjeld. Når du regner ut tallet, får du et øyeblikksbilde av hvor godt driftsinntektene dekker renteutgiftene. Men det er viktig å huske at tallet kan variere mye mellom bransjer. Et eiendomsselskap med store eiendomslån vil typisk ha lavere interest coverage enn et teknologiselskap med lite gjeld.

Formelen er enkel:

Interest coverage = EBIT / rentekostnader

EBIT finner du i resultatregnskapet, ofte kalt «driftsresultat». Rentekostnader står som en egen post under finansposter. Noen ganger bruker man også EBITDA (resultat før renter, skatt, av- og nedskrivninger) i stedet for EBIT, fordi EBITDA gir et renere bilde av kontantstrømmen. Da kalles det EBITDA/interest coverage.

For å illustrere hvordan tallet påvirkes av endringer, kan vi se på et eksempel:

Det er også vanlig å se på interest coverage sammen med andre nøkkeltall som egenkapitalandel og gjeldsgrad. Et selskap med høy gjeldsgrad, men også høy interest coverage, kan være mindre risikabelt enn et med lavere gjeldsgrad men dårlig rentedekning.

Historisk bakgrunn

Interest coverage har røtter tilbake til tidlig på 1900-tallet, da banker og kredittinstitusjoner begynte å utvikle systematiske metoder for å vurdere lånesøknader. Før den tid var kredittvurdering ofte basert på personlig kjennskap og enkle regnskaper. Etter børskrakket i 1929 og den påfølgende depresjonen ble det større fokus på solide nøkkeltall.

I Norge ble rentedekningsgrad for alvor tatt i bruk etter bankkrisen på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet. Da opplevde mange norske selskaper at rentene steg kraftig, samtidig som inntjeningen falt. Interest coverage ble et viktig verktøy for å identifisere selskaper som var sårbare for renteøkninger.

Internasjonalt har nøkkeltallet fått fornyet aktualitet etter finanskrisen i 2008, da mange selskaper med lav rentedekning gikk konkurs. I dag er interest coverage en standard del av kredittanalyse og inngår i mange låneavtaler som et covenant – det vil si en finansiell betingelse som selskapet må oppfylle for å unngå mislighold.

Praktisk eksempel

La oss ta et norsk eksempel. Tenk deg at du vurderer å investere i et norsk eiendomsselskap, for eksempel «Norsk Eiendom AS». Selskapet har mange utleiebygg og har tatt opp store lån for å finansiere dem.

Ifølge siste årsrapport:

• Driftsresultat (EBIT): 120 millioner NOK
• Rentekostnader: 80 millioner NOK

Interest coverage = 120 / 80 = 1,5

Dette er akkurat på grensen av hva mange analytikere anser som trygt. Hvis rentene stiger med 1 prosentpoeng, og selskapet har 2 milliarder i gjeld med flytende rente, øker rentekostnadene med 20 millioner. Da blir tallet 120 / 100 = 1,2 – et klart faresignal.

Hvis du derimot ser på et norsk teknologiselskap som «TechNorge AS»:

• EBIT: 50 millioner NOK
• Rentekostnader: 2 millioner NOK

Interest coverage = 50 / 2 = 25

Her er rentedekningen svært god. Selskapet har nesten ingen gjeld og tåler lett en renteøkning. Men husk at lav gjeld også kan bety at selskapet ikke utnytter muligheten til å vokse gjennom lånefinansiering.

For å sammenligne flere selskaper kan du lage en tabell:

Selskap	EBIT (mill.)	Rentekostnader (mill.)	Interest coverage	Vurdering
Norsk Eiendom AS	120	80	1,5	Marginalt
TechNorge AS	50	2	25	Svært solid
KraftProdusent AS	200	60	3,3	God
Butikkjeden AS	30	25	1,2	Risikabelt

Tabellen viser at du bør være mest skeptisk til Butikkjeden AS, som har interest coverage på bare 1,2.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Enkelt å regne ut og forstå. Du trenger bare to tall fra resultatregnskapet.
• Gir et raskt bilde av finansiell risiko knyttet til gjeld.
• Nyttig for å sammenligne selskaper i samme bransje.
• Brukes ofte i låneavtaler, så investorer kan se om selskapet er i faresonen.

Ulemper:

• Tar ikke hensyn til avdrag – bare renter. Et selskap kan ha god rentedekning, men likevel slite med å betale tilbake selve lånet.
• EBIT kan være påvirket av engangsposter og regnskapsmessige justeringer.
• Sammenligning på tvers av bransjer kan være misvisende fordi gjeldsnivået varierer naturlig.
• Historiske tall gir ikke nødvendigvis et godt bilde av fremtiden – rentenivået kan endre seg raskt.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at interest coverage må være over 2 for å være bra. Sannheten er at det avhenger av bransje og stabilitet i inntjeningen. Et kraftselskap med forutsigbar kontantstrøm kan klare seg fint med 1,5, mens et syklisk selskap som et verft bør ha høyere margin.

En annen misforståelse er at interest coverage alene avgjør om et selskap er trygt. Som nevnt tar det ikke hensyn til avdrag. Et selskap kan ha interest coverage på 3, men likevel gå konkurs hvis det ikke klarer å fornye lånene sine når de forfaller.

Noen investorer tror også at et veldig høyt tall alltid er bra. Men et ekstremt høyt interest coverage, for eksempel 50, kan bety at selskapet har altfor lite gjeld og dermed ikke utnytter skjermingsmuligheter eller vekstpotensial. Det er en balansegang.

Til slutt: Interest coverage er et øyeblikksbilde. Du bør alltid se på utviklingen over flere år, ikke bare ett enkelt tall.

Oppsummering

Interest coverage er et av de mest grunnleggende nøkkeltallene for å vurdere et selskaps evne til å betjene gjelden sin. Det gir rask innsikt i finansiell helse, spesielt for selskaper med mye gjeld. Formelen er enkel: EBIT delt på rentekostnader. Et tall over 1,5 anses som akseptabelt, men bransjenormaler og trender er viktige å ta med i vurderingen.

Som investor bør du bruke interest coverage sammen med andre nøkkeltall som gjeldsgrad, egenkapitalandel og kontantstrøm. Husk at nøkkeltallet ikke sier noe om evnen til å betale avdrag, og at det er historisk – fremtidige renteendringer kan endre bildet dramatisk.

Ved å forstå interest coverage kan du unngå å investere i selskaper som er overbelånt og sårbare for renteøkninger. Det er et lite, men kraftig verktøy i verktøykassen din.