Information ratio – et mål på fondsforvalters dyktighet

Hva er information ratio?

Information ratio (IR) er et nøkkeltall som brukes til å vurdere hvor dyktig en fondsforvalter er til å skape meravkastning sammenlignet med en referanseindeks (benchmark), justert for hvor stabil denne meravkastningen har vært. I enklere termer forteller IR deg hvor mye ekstra avkastning du får per enhet risiko du tar ved å velge et aktivt forvaltet fond fremfor en indeks.

Mens Sharpe ratio måler meravkastning i forhold til risikofri rente og total risiko, fokuserer IR utelukkende på den aktive forvaltningens bidrag. Den sammenligner fondets avkastning med benchmarkens avkastning og deler differansen på tracking error – et mål på hvor mye fondets avkastning svinger rundt benchmarken.

For norske investorer er IR særlig nyttig når man vurderer aksjefond som forvaltes aktivt, for eksempel et norsk aksjefond med Oslo Børs som benchmark. Jo høyere IR, desto mer har forvalteren levert i forhold til den risikoen som er tatt ved å avvike fra indeksen.

Forstå information ratio

For å forstå information ratio må vi først forstå to begreper: meravkastning (excess return) og tracking error. Meravkastning er forskjellen mellom fondets avkastning og benchmarkens avkastning. Har fondet gitt 12 % mens indeksen har gitt 10 %, er meravkastningen 2 prosentpoeng.

Tracking error er standardavviket til disse meravkastningene over tid. Det måler hvor ustabil eller variabel meravkastningen har vært. Hvis fondet ett år slår indeksen med 5 %, neste år med -1 % (altså taper), og året etter med 3 %, vil tracking error være relativt høy. Er meravkastningen derimot jevn, for eksempel 2 % hvert år, blir tracking error lav.

IR kombinerer disse to: IR = meravkastning / tracking error. En IR på 0,5 betyr at forvalteren har skapt 0,5 prosentpoeng meravkastning per prosentpoeng tracking error. Dette gjør det mulig å sammenligne fond med helt ulik risiko- og avkastningsprofil.

Hvordan fungerer information ratio?

Information ratio beregnes med følgende formel:

IR = (Rp - Rb) / TE

Der:

• Rp = fondets årlige avkastning (geometrisk eller aritmetisk, ofte aritmetisk i praksis)
• Rb = benchmarkens årlige avkastning
• TE = tracking error, som er standardavviket til differansen (Rp - Rb) over måleperioden

For å illustrere kan vi se på to norske aksjefond over en treårsperiode:

Fond	Gjennomsnittlig årlig avkastning	Benchmark	Meravkastning	Tracking error	IR
Fond A	11,0 %	9,0 %	2,0 %	4,0 %	0,50
Fond B	10,5 %	9,0 %	1,5 %	2,0 %	0,75

Selv om Fond A har høyere meravkastning i absolutte tall, har Fond B en høyere IR fordi meravkastningen er oppnådd med lavere tracking error – den er mer stabil. En investor som ønsker mest mulig meravkastning per enhet aktiv risiko, vil foretrekke Fond B.

IR kan også beregnes på månedsbasis og annualiseres. En tommelfingerregel er at en IR over 0,5 anses som god, over 1,0 som svært god, og over 2,0 som eksepsjonell – men dette avhenger av marked og tidsperiode.

Historisk bakgrunn

Information ratio har røtter i den moderne porteføljeteorien utviklet av Harry Markowitz på 1950-tallet, men ble spesifikt formulert av Jack Treynor og andre i løpet av 1960- og 1970-årene. Treynor introduserte et mål som skilte mellom systematisk og usystematisk risiko, og senere ble Sharpe ratio utviklet av William Sharpe.

Information ratio oppsto som en videreføring av Sharpe ratio, men med fokus på aktiv forvaltning. I stedet for å sammenligne med risikofri rente, sammenligner man med en relevant benchmark. Dette gjør IR mer egnet for å evaluere fondsforvaltere som har mandat til å avvike fra en indeks.

I Norge har IR blitt stadig mer utbredt i fondsanalyse, særlig etter at finansielle dataleverandører som Morningstar og Bloomberg begynte å rapportere tallet. Likevel er det fortsatt mindre kjent blant småsparere, som ofte fokuserer på enklere mål som årlig avkastning eller kostnader.

Praktisk eksempel

La oss ta utgangspunkt i et tenkt norsk aksjefond, «Norsk Vekst», med Oslo Børs Hovedindeks (OSEBX) som benchmark. Over en femårsperiode har fondet hatt følgende årlige meravkastninger: +2 %, +1 %, -0,5 %, +3 % og +1,5 %. Gjennomsnittlig meravkastning blir (2+1-0,5+3+1,5)/5 = 1,4 %.

Tracking error beregnes som standardavviket til disse fem tallene. La oss si det er 1,8 %. Da blir IR = 1,4 % / 1,8 % ≈ 0,78. Dette indikerer en god aktiv forvaltning.

Sammenlign med et annet fond, «Norsk Indekspluss», som har gjennomsnittlig meravkastning på 2,2 %, men med tracking error på 4,5 %. IR blir da 2,2/4,5 ≈ 0,49. Til tross for høyere meravkastning, er IR lavere fordi avvikene fra indeksen har vært mer volatile.

En investor som er komfortabel med at fondet periodevis kan avvike mye fra indeksen, kan likevel foretrekke det siste fondet. Men for en som ønsker jevn og forutsigbar meravkastning, vil det første fondet være bedre egnet.

Fordeler og ulemper

Fordeler med information ratio:

• Den justerer for aktiv risiko (tracking error), slik at man kan sammenligne fond med ulik risikoprofil.
• Den fokuserer på forvalterens evne til å slå benchmarken, ikke bare absolutt avkastning.
• Den er intuitiv: jo høyere tall, jo bedre meravkastning per risikoenhet.

Ulemper:

• IR er svært sensitiv for valg av benchmark. En feil benchmark kan gi et misvisende bilde.
• Korte måleperioder gir lite statistisk signifikans. Minst 3–5 år anbefales.
• IR tar ikke hensyn til systematisk risiko (beta) eller andre risikofaktorer som likviditetsrisiko.
• Fond med svært lav tracking error kan få ekstremt høy IR selv med beskjeden meravkastning, noe som kan være villedende.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at information ratio måler absolutt risiko på samme måte som Sharpe ratio. Det gjør den ikke – IR måler kun risikoen knyttet til avvik fra benchmark, ikke den totale risikoen i porteføljen.

En annen misforståelse er at en høy IR automatisk betyr at forvalteren er dyktig. En høy IR kan også oppstå ved flaks over kort tid, eller ved at forvalteren tar konsentrerte veddemål som tilfeldigvis lønner seg. Derfor er det viktig å se på konsistens over tid.

Noen tror også at IR er egnet for alle typer fond. Passive fond som følger indeksen tett vil ha svært lav meravkastning og tracking error, noe som kan gi en meningsløs IR (ofte nær null eller negativ). IR er først og fremst nyttig for aktivt forvaltede fond.

Oppsummering

Information ratio er et verdifullt verktøy for investorer som ønsker å vurdere hvor effektivt en fondsforvalter skaper meravkastning i forhold til den aktive risikoen som tas. Ved å dele meravkastningen på tracking error får man et mål som gjør det lettere å sammenligne fond med ulik risikoprofil.

Husk at IR ikke står alene. Den bør kombineres med andre mål som alfa (meravkastning justert for markedets bevegelser), beta (systematisk risiko) og Sharpe ratio (totalrisikojustert avkastning). For norske småsparere kan IR være et nyttig supplement når man velger mellom aktivt forvaltede aksjefond, men man bør alltid se på langsiktige resultater og forstå hva som driver tallene.

Som med alle finansielle nøkkeltall er det viktig å forstå begrensningene og bruke sunn fornuft. En høy IR over mange år er et sterkt signal om dyktighet, men ingen garanti for fremtidig suksess.