Inflasjonsjustert same-store sales – forklaring og norske eksempler

Hva er inflasjonsjustert same-store sales?

Inflasjonsjustert same-store sales er en videreutvikling av det klassiske målet same-store sales (også kalt comparable store sales eller like-for-like sales). Same-store sales måler salgsutviklingen i butikker som har vært åpne i minst ett år, og fjerner dermed effekten av nyåpninger og nedleggelser. Når man i tillegg justerer for inflasjon, får man fram den reelle volumendringen – altså om butikkene faktisk selger flere eller færre varer.

For å forstå hvorfor dette er viktig, kan vi se på et enkelt eksempel. En butikkjede rapporterer en nominell vekst i same-store sales på 6 prosent. Samtidig er inflasjonen i bransjen 4 prosent. Den reelle veksten blir da omtrent 1,9 prosent. Uten inflasjonsjustering ville investorer trodd at kjeden vokste raskere enn den faktisk gjorde.

I norsk sammenheng har dette blitt særlig relevant etter 2021, da inflasjonen steg kraftig. Mange dagligvarekjeder og klesbutikker opplevde høy nominell omsetningsvekst, men når man justerte for prisstigning, viste det seg at volumet faktisk gikk ned. Inflasjonsjustert same-store sales avslører den sanne underliggende trenden.

Forstå inflasjonsjustert same-store sales

Kjernen i begrepet er å skille mellom pris- og volumpåvirkning. Nominell same-store sales kan øke av to grunner: butikken selger flere enheter (volumvekst), eller den tar høyere priser (prisvekst). Inflasjonsjustering fjerner priseffekten slik at vi kun ser volumendringen.

Dette er avgjørende for investorer fordi volumvekst er en mer bærekraftig drivkraft for lønnsomhet på lang sikt. Hvis en kjede bare øker salget gjennom prisøkninger, risikerer den å tape markedsandeler når konkurrenter holder prisene nede. I tillegg kan høy prisvekst føre til at kundene handler mindre, noe som kan gi fallende volum selv om omsetningen øker nominelt.

Målet brukes ofte i rapporteringen fra børsnoterte detaljhandelsselskaper. I Norge ser vi det hos for eksempel Europris, XXL og Kid Interiør. Når disse selskapene presenterer kvartalstall, er det vanlig å oppgi både nominell og eventuelt inflasjonsjustert vekst. For en investor gir dette et bedre grunnlag for å vurdere om selskapet faktisk vokser eller bare kompenserer for høyere kostnader.

Det er også verdt å merke seg at inflasjonsjustert same-store sales ikke er det samme som resultatvekst. Salgsvolum kan øke, men hvis marginene presses, kan resultatet likevel falle. Derfor bør målet alltid ses i sammenheng med andre nøkkeltall.

Hvordan fungerer inflasjonsjustert same-store sales?

Beregningen er relativt enkel, men krever to input: nominell vekst i same-store sales og en relevant inflasjonsrate. Formelen for realvekst er:

Realvekst = ((1 + nominell vekst) / (1 + inflasjonsrate)) - 1

La oss bryte den ned. Nominell vekst er den prosentvise endringen i omsetning fra samme periode året før, kun for butikker som har vært åpne i begge perioder. Inflasjonsraten bør være spesifikk for den aktuelle bransjen – for eksempel prisutviklingen på klær, dagligvarer eller møbler. I Norge kan man bruke konsumprisindeksen (KPI) fra Statistisk sentralbyrå, men det finnes også underindekser som KPI for matvarer eller KPI for klar og sko.

Et praktisk eksempel: En dagligvarekjede har nominell same-store sales-vekst på 8 prosent. Ifølge SSB økte prisene på matvarer med 5 prosent i samme periode. Da blir realveksten: (1,08 / 1,05) - 1 = 0,0286, altså 2,86 prosent. Kjeden solgte altså knapt 3 prosent flere varer, mens resten av veksten skyldtes høyere priser.

Det er viktig å velge riktig prisindeks. Hvis kjeden selger elektronikk, bør man bruke prisindeks for elektronikk, ikke den generelle KPI-en. I noen tilfeller kan selskapet selv oppgi en intern beregning basert på gjennomsnittlig pris per enhet. Uansett metode er målet det samme: å isolere volumendringen.

Historisk bakgrunn

Same-store sales som begrep oppsto i USA på 1990-tallet, først og fremst i rapporteringen fra store detaljhandelskjeder som Walmart og Target. Investorer ønsket et mål som skilte mellom vekst fra nye butikker og vekst fra eksisterende butikker. Dette ble raskt standard i amerikansk detaljhandel.

I Norge ble begrepet tatt i bruk senere, men i dag er det vanlig i kvartalsrapporter fra børsnoterte selskaper. For eksempel har Europris rapportert like-for-like-vekst i flere år. Inflasjonsjustering ble derimot først vanlig etter finanskrisen i 2008, da lave inflasjonsrater gjorde justeringen mindre nødvendig. Det var først etter 2021, da inflasjonen i Norge steg til over 6 prosent, at investorer for alvor begynte å etterspørre reelle tall.

En milepæl var SSBs publisering av mer detaljerte prisindekser, noe som gjorde det enklere for bransjer å finne relevante deflatorer. I dag kan en investor selv regne ut inflasjonsjustert vekst ved å kombinere selskapets rapporterte tall med offentlige prisdata. Dette har gjort målet mer tilgjengelig for alle, ikke bare profesjonelle analytikere.

Praktisk eksempel

La oss ta utgangspunkt i en fiktiv norsk kleskjede, «Norsk Mote AS», som har 50 butikker over hele landet. I 2023 rapporterte kjeden en nominell same-store sales-vekst på 6 prosent. Samtidig viste SSBs prisindeks for klær og sko en økning på 4 prosent. Ved å bruke formelen får vi:

Realvekst = (1,06 / 1,04) - 1 = 0,0192 = 1,92 prosent.

Dette betyr at kjeden i realiteten solgte 1,92 prosent flere plagg, mens resten av den nominelle veksten kom fra høyere priser. For en investor er dette et langt mer nøkternt bilde enn den opprinnelige 6-prosenten.

Hvis vi ser på et annet scenario: I 2024 øker nominell same-store sales med 10 prosent, men inflasjonen på klær er kun 2 prosent. Da blir realveksten (1,10/1,02)-1 = 7,84 prosent. Her er volumveksten betydelig, noe som tyder på sterk underliggende drift.

For å illustrere forskjellen kan vi sette opp en enkel tabell:

Fordeler og ulemper

Fordelene med inflasjonsjustert same-store sales er mange. For det første gir det et mer korrekt bilde av underliggende drift, spesielt i perioder med høy inflasjon. Det gjør det lettere å sammenligne vekst over tid og på tvers av selskaper, uavhengig av prisnivå. For det andre avslører det om en kjede faktisk vokser organisk, eller om veksten er kunstig drevet av prisøkninger. Dette er avgjørende for å vurdere bærekraften i forretningsmodellen.

Ulemper må også nevnes. For det første krever metoden pålitelige inflasjonsdata. Hvis man bruker en generell KPI som ikke speiler butikkens produktmiks, kan justeringen bli misvisende. For eksempel vil en elektronikkjede som selger billigere produkter enn gjennomsnittet, få feil justering med generell KPI. For det andre kan det være vanskelig å få tak i bransjespesifikke prisindekser i Norge, spesielt for mindre nisjer.

En annen ulempe er at inflasjonsjustering ikke fanger opp endringer i produktmiks. Hvis en butikk selger dyrere varer i år enn i fjor, kan det skyldes at kundene kjøper en annen sammensetning, ikke at prisene har økt. Dette kan gi et skjevt bilde. Likevel er inflasjonsjustert same-store sales et av de beste verktøyene vi har for å måle reell vekst i detaljhandelen.

Vanlige misforståelser

En svært vanlig misforståelse er at inflasjonsjustert same-store sales er det samme som resultatvekst. Det stemmer ikke. Målet sier ingenting om marginene eller kostnadene. En butikk kan ha høy volumvekst, men hvis den samtidig gir store rabatter eller har økte kostnader, kan resultatet likevel falle. Inflasjonsjustert same-store sales måler kun salgsvolum, ikke lønnsomhet.

En annen misforståelse er at man alltid bør bruke den generelle KPI-en. I praksis bør man bruke en prisindeks som er mest mulig relevant for butikkens produktkategori. For en møbelkjede er KPI for møbler og innredning mer treffende enn den samlede KPI-en. Hvis man bruker feil indeks, kan justeringen gi et misvisende resultat.

Mange tror også at negativ realvekst automatisk er et dårlig tegn. Det kan det være, men ikke alltid. En kjede kan bevisst kutte priser for å vinne markedsandeler, noe som gir negativ realvekst på kort sikt, men som kan være strategisk riktig. Derfor må man alltid tolke tallet i lys av selskapets strategi og konkurransesituasjon.

Til slutt: Noen investorer antar at inflasjonsjustert same-store sales er et perfekt mål. Det finnes ingen perfekte mål, men dette er et av de mest nyttige for å forstå detaljhandelens underliggende helse.

Oppsummering

Inflasjonsjustert same-store sales er et kraftig verktøy for investorer som ønsker å forstå om en butikkjede virkelig vokser. Ved å skille mellom pris- og volumvekst, gir det et mer nøyaktig bilde av underliggende drift enn nominelle tall alene. Spesielt i perioder med høy inflasjon er dette målet uunnværlig.

For å bruke det i praksis trenger man to ting: selskapets rapporterte same-store sales-vekst og en relevant prisindeks. Formelen er enkel, men valg av indeks krever omtanke. Husk at målet ikke sier noe om lønnsomhet, så det bør alltid kombineres med andre nøkkeltall som bruttofortjeneste, driftsresultat og kontantstrøm.

For norske investorer er det gode nyheter at SSB tilbyr detaljerte prisindekser, og at flere børsnoterte selskaper nå oppgir like-for-like-tall. Ved å inflasjonsjustere disse tallene selv, kan du få et konkurransefortrinn i analysen. Ikke la deg lure av høye nominelle veksttall – se alltid etter den reelle veksten.