Hva er inflasjonsjustert ROE? - Forklaring og eksempler

Hva er inflasjonsjustert ROE?

Return on Equity (ROE) er et av de mest brukte nøkkeltallene for å måle hvor lønnsomt et selskap er for aksjonærene. Det viser hvor mange kroner selskapet tjener per krone egenkapital. Men ROE oppgis vanligvis som et nominelt tall – det vil si uten å ta hensyn til at pengene mister verdi over tid på grunn av inflasjon. Inflasjonsjustert ROE korrigerer for dette ved å trekke fra inflasjonens effekt på avkastningen.

Tenk deg at du får 10 % avkastning på aksjene dine i løpet av ett år. Samtidig stiger prisene i samfunnet med 3 %. Da har den reelle økningen i kjøpekraften din bare vært omtrent 6,8 %, ikke 10 %. Inflasjonsjustert ROE gjør nettopp denne justeringen for selskapets avkastning på egenkapitalen.

For investorer som ønsker å måle den virkelige verdiveksten, er inflasjonsjustert ROE et langt mer presist verktøy enn den nominelle versjonen. Det er spesielt viktig i perioder med høy eller varierende inflasjon, men også i normale tider gir det et mer ærlig bilde av selskapets prestasjoner.

Forstå inflasjonsjustert ROE

Kjernen i inflasjonsjustert ROE er skillet mellom nominelle og reelle størrelser. Nominell ROE beregnes som nettoresultat delt på gjennomsnittlig egenkapital, og uttrykker den prosentvise veksten i regnskapstallene. Men regnskapstallene er ikke justert for at pengeverdien synker. Inflasjonen spiser av den reelle avkastningen.

For å forstå dette bedre kan vi se på et eksempel: Et selskap har en nominell ROE på 12 % i et år med 4 % inflasjon. Den reelle avkastningen blir da (1,12 / 1,04) – 1 ≈ 7,7 %. Det betyr at aksjonærenes kjøpekraft bare har økt med 7,7 %, selv om regnskapet viser 12 %.

Inflasjonsjustert ROE er derfor ikke et helt annet nøkkeltall, men en nyttig transformasjon av det kjente ROE-begrepet. Det gjør at du kan sammenligne avkastning over tid og mellom land uten at inflasjonsforskjeller forvrider bildet. For eksempel kan et norsk selskap med 10 % nominell ROE i et år med 2 % inflasjon ha en høyere reell avkastning enn et brasiliansk selskap med 15 % nominell ROE i et år med 12 % inflasjon.

Hvordan fungerer inflasjonsjustert ROE?

Beregningen av inflasjonsjustert ROE er enkel matematisk, men krever at du har et pålitelig mål på inflasjonen. Den vanligste formelen er:

Inflasjonsjustert ROE = ((1 + Nominell ROE) / (1 + Inflasjonsrate)) – 1

Her er nominell ROE uttrykt som desimaltall (for eksempel 0,10 for 10 %), og inflasjonsraten er den prosentvise prisstigningen i samme periode, også som desimaltall. Resultatet blir den reelle prosentvise avkastningen.

For å illustrere kan vi sette opp en tabell med ulike scenarier:

Historisk bakgrunn

Behovet for å justere avkastningstall for inflasjon ble særlig tydelig i perioder med høy prisstigning. I Norge opplevde vi inflasjonsrater på over 10 % på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet. Da kunne et selskap vise en nominell ROE på 15 %, men den reelle avkastningen var bare rundt 4–5 %. Investorer som kun så på nominelle tall, fikk et for positivt bilde av lønnsomheten.

Internasjonalt ble inflasjonsjustering av regnskapstall mer utbredt etter oljekrisene på 1970-tallet. I land som Brasil og Argentina, hvor inflasjonen tidvis har vært ekstremt høy, har det lenge vært standard å oppgi finansielle nøkkeltall i reelle termer. I Norge og andre vestlige land har inflasjonsjustering fått fornyet aktualitet etter inflasjonsbølgen i 2021–2023, da KPI steg med over 6 % enkelte måneder.

Selv om inflasjonsjustert ROE ikke er et offisielt rapporteringskrav i Norge, har flere analytikere og fondsforvaltere tatt det i bruk som et supplement til tradisjonelle nøkkeltall. Det er også et nyttig verktøy når man sammenligner selskaper over lengre tidsperioder, for eksempel ved verdsettelse av modne selskaper med stabil utbyttepolitikk.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk selskap, Norsk Industri AS. Selskapet har en egenkapital på 500 millioner kroner ved årets start og 550 millioner ved årets slutt. Nettoresultatet for året er 60 millioner kroner. Nominell ROE blir da 60 / ((500+550)/2) = 60 / 525 = 11,4 %.

Samme år er norsk KPI-inflasjon 3,5 %. Inflasjonsjustert ROE blir da ((1 + 0,114) / (1 + 0,035)) – 1 ≈ 7,6 %. Det betyr at den reelle verdiveksten for aksjonærene er 7,6 %, ikke 11,4 %.

For å tydeliggjøre forskjellen kan vi sette opp en sammenligningstabel:

Fordeler og ulemper

Fordelene med inflasjonsjustert ROE er flere. For det første gir det et mer realistisk bilde av selskapets evne til å skape reell verdi for aksjonærene. For det andre gjør det sammenligninger over tid og mellom land mer meningsfulle, fordi inflasjonsforskjeller elimineres. For det tredje hjelper det investorer å unngå å bli lurt av tilsynelatende høye nominelle avkastningstall i perioder med høy inflasjon.

Ulempene er knyttet til valg av inflasjonsindeks. Hvilken inflasjonsrate skal man bruke? For et selskap som hovedsakelig opererer i Norge, er norsk KPI naturlig. Men for et globalt selskap som Equinor, med inntekter i dollar og kostnader spredt over mange land, blir det mer komplisert. I tillegg kan inflasjonsmålinger være usikre og revideres i ettertid, noe som gjør at historiske beregninger kan endre seg.

En annen ulempe er at inflasjonsjustert ROE kan svinge mer enn nominell ROE, fordi den inkluderer endringer i inflasjonsraten. Dette kan gjøre trendanalyser vanskeligere. Likevel oppveier fordelene ulempene for de fleste langsiktige investorer som ønsker et ærlig mål på avkastning.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at nominell ROE er godt nok fordi inflasjonen påvirker alle selskaper likt. Det stemmer ikke. Selskaper med høy prissettingsmakt (for eksempel innen dagligvarer eller legemidler) kan ofte øke prisene i takt med inflasjonen og dermed opprettholde reell ROE. Andre selskaper, som teknologiselskaper med lange kontrakter, kan oppleve at inntektene ikke følger prisveksten, noe som gir lavere reell avkastning.

En annen misforståelse er at inflasjonsjustering bare er relevant i perioder med høy inflasjon. Realiteten er at selv lav, stabil inflasjon på 2 % årlig spiser av kjøpekraften over tid. Over 10 år utgjør 2 % inflasjon en reduksjon i kjøpekraften på over 18 %. Derfor bør alle langsiktige investorer ta hensyn til inflasjonsjustert avkastning, uansett nivå på prisstigningen.

Noen tror også at inflasjonsjustert ROE er det samme som realavkastning på aksjer. Men realavkastning på aksjer inkluderer også kursendringer og utbytte, mens ROE er et regnskapsbasert mål på lønnsomhet. Inflasjonsjustert ROE er derfor bare én brikke i puslespillet, men en viktig brikke for å forstå selskapets underliggende verdiskaping.

Oppsummering

Inflasjonsjustert ROE er en enkel, men kraftfull justering av det tradisjonelle ROE-nøkkeltallet. Ved å korrigere for inflasjon får du et mer presist bilde av hvor mye selskapet faktisk øker aksjonærenes kjøpekraft. For norske investorer er det spesielt nyttig i perioder med varierende inflasjon, men også i normale tider gir det bedre grunnlag for sammenligning over tid.

Husk at valget av inflasjonsindeks er viktig – bruk gjerne norsk KPI for selskaper med hovedsakelig norsk virksomhet, og vurder globale indekser for internasjonale selskaper. Inflasjonsjustert ROE bør ses i sammenheng med andre nøkkeltall som egenkapitalandel, gjeldsgrad og kontantstrøm for å få et helhetlig bilde.

Ved å ta i bruk dette målet kan du som investor unngå å bli villedet av nominelle tall som ser gode ut, men som i realiteten gir lav reell avkastning. Det er et verktøy som bidrar til mer informerte og langsiktige investeringsbeslutninger.