Hva er inflasjonsjustert ordrebok? En enkel guide for investorer

Hva er Inflasjonsjustert ordrebok?

Inflasjonsjustert ordrebok er et nøkkeltall som brukes i makroøkonomi og bedriftsanalyse for å måle den reelle verdien av en bedrifts ordrereserve. Ordboken er summen av alle ubekreftede ordrer en bedrift har mottatt, men ennå ikke levert. Når vi justerer denne verdien for inflasjon, fjerner vi effekten av prisstigning og får et bilde av hvor mye produksjonskapasitet som faktisk er booket, målt i faste priser.

For en investor er det lett å bli lurt av nominelle tall. Hvis en bedrift rapporterer en ordrebok på 1 milliard kroner i år, mot 900 millioner i fjor, ser det ut som 11 % vekst. Men hvis inflasjonen i samme periode var 5 %, er den reelle veksten bare rundt 5,7 %. Inflasjonsjustert ordrebok avslører om veksten skyldes høyere priser eller reell økt etterspørsel.

I Norge publiserer Statistisk sentralbyrå (SSB) månedlige tall for ordretilgang i industrien, både nominelt og justert for prisendringer. Norges Bank bruker også justerte ordrebokdata i sine konjunkturanalyser for å vurdere press i økonomien. For investorer som følger norske industribedrifter som Aker Solutions, Kongsberg Gruppen eller Yara International, er dette et viktig signal.

Forstå Inflasjonsjustert ordrebok

For å forstå begrepet må vi først skille mellom nominell og reell verdi. Nominell verdi er ordreboken slik den rapporteres i dagens kroner. Reell verdi er den samme ordreboken omregnet til kroner med samme kjøpekraft som i et basisår. Inflasjonsjustering gjøres vanligvis ved å dividere den nominelle verdien med en prisindeks (for eksempel konsumprisindeksen eller produsentprisindeksen) og multiplisere med 100.

Tenk deg at en norsk leverandør av offshoreutstyr i 2022 rapporterte en ordrebok på 2,5 milliarder kroner. I 2023 var ordreboken 2,7 milliarder kroner. Ved første øyekast en økning på 8 %. Men i 2023 var den gjennomsnittlige prisstigningen i norsk industri omtrent 6 %. Den reelle veksten var dermed bare omtrent 2 %. Inflasjonsjustert ordrebok gir et mer nøkternt bilde av aktivitetsnivået.

For investorer er det viktig å følge med på utviklingen over flere kvartaler. En synkende inflasjonsjustert ordrebok kan være et tidlig varsel om lavere produksjon og inntjening i fremtiden, selv om den nominelle ordreboken fortsatt vokser. Dette er spesielt relevant i bransjer med lange ledetider, som skipsbygging, forsvarsindustri og kapitalvareproduksjon.

Hvordan fungerer Inflasjonsjustert ordrebok?

Beregningen av inflasjonsjustert ordrebok er enkel i teorien, men krever et valg av riktig prisindeks. For industribedrifter brukes ofte produsentprisindeksen (PPI) for den aktuelle sektoren, fordi den måler prisutviklingen på produserte varer. For mer generelle analyser kan konsumprisindeksen (KPI) benyttes. Formelen er:

Inflasjonsjustert ordrebok = (Nominell ordrebok / Prisindeks) × 100

La oss si at en bedrift har en nominell ordrebok på 500 millioner kroner ved utgangen av 2023. Prisindeksen (PPI) for industrien er 115 i 2023 (basisår 2015=100). Da blir den inflasjonsjusterte ordreboken: (500 / 115) × 100 = 434,8 millioner kroner i 2015-kroner. Dette tallet kan sammenlignes direkte med tidligere års justerte tall.

I praksis publiserer SSB månedlige tall for ordretilgang i norsk industri, både nominelt og sesongjustert. De oppgir også en volumindeks som er nettopp inflasjonsjustert. For eksempel viste SSBs tall for desember 2023 at ordretilgangen i verkstedindustrien var 2,3 % høyere enn i desember 2022 målt i faste priser, mens den nominelle veksten var 6,8 %. Forskjellen skyldtes prisstigning på innsatsvarer.

For investorer som ikke har tilgang til bedriftens interne data, kan man bruke bransjeindekser eller konsensusestimater. Flere meglerhus i Norge, som DNB Markets og Pareto, justerer ordrebokdata for inflasjon i sine analyser av industriselskaper.

Historisk bakgrunn

Behovet for inflasjonsjusterte mål oppsto for alvor under oljekrisene på 1970-tallet, da høy inflasjon gjorde nominelle tall misvisende. I Norge ble SSBs konjunkturbarometer for industrien utvidet med volumtall på 1980-tallet. Inflasjonsjustert ordrebok ble raskt et standardverktøy for Norges Bank og Finansdepartementet i arbeidet med å vurdere kapasitetsutnyttelse.

Under finanskrisen i 2008–2009 falt den inflasjonsjusterte ordreboken i norsk industri med over 30 % på ett år, mens den nominelle nedgangen var mindre dramatisk fordi prisene ikke falt like mye. Dette viste hvor viktig justeringen var for å fange opp reell aktivitetssvikt.

I perioden 2021–2023, da inflasjonen i Norge steg til over 6 %, ble forskjellen mellom nominell og reell ordrebok spesielt tydelig. Mange investorer ble overrasket over at tilsynelatende sterke ordreboktall ikke ga tilsvarende resultatvekst. Bedrifter som hadde lange kontrakter med faste priser, opplevde at inflasjonen spiste av marginene, noe den inflasjonsjusterte ordreboken tidlig kunne signalisere.

Praktisk eksempel

La oss se på en fiktiv norsk bedrift, Norsk Maritimt AS, som bygger offshorefartøy. I 2022 rapporterte de en ordrebok på 4,0 milliarder kroner. I 2023 var ordreboken 4,5 milliarder kroner. Inflasjonen i norsk verkstedindustri var i 2023 omtrent 5 %. Den inflasjonsjusterte ordreboken for 2023 blir: (4,5 / 1,05) = 4,29 milliarder kroner i 2022-kroner. Sammenlignet med 2022s 4,0 milliarder, er den reelle veksten bare 7,25 %, ikke 12,5 % som nominelt.

Tabell: Nominell vs. inflasjonsjustert ordrebok for Norsk Maritimt AS

Et annet eksempel: I 2024 rapporterer SSB at ordretilgangen i norsk industri totalt var 85 milliarder kroner nominelt i første kvartal. Med en produsentprisindeks på 112 (2020=100), blir den inflasjonsjusterte verdien 75,9 milliarder i 2020-kroner. Sammenlignet med samme kvartal året før, da nominell var 80 milliarder og prisindeks 108, blir justert verdi 74,1 milliarder. Reell vekst: (75,9-74,1)/74,1 = 2,4 %. Dette er et mer nøkternt bilde enn den nominelle veksten på 6,25 %.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir et mer realistisk bilde av underliggende etterspørsel og produksjonsvolum.
• Gjør det mulig å sammenligne ordrebokdata over tid uten å bli villedet av prisstigning.
• Hjelper investorer å identifisere tidlige signaler om konjunkturendringer.
• Nyttig for å vurdere om en bedrifts vekst er bærekraftig eller kun prisdrevet.

Ulemper:

• Krever tilgang til pålitelige prisindekser på sektornivå, noe som kan være vanskelig for små bransjer.
• Valget av prisindeks påvirker resultatet; feil indeks kan gi misvisende justering.
• Tar ikke hensyn til endringer i produktmiks eller kvalitet; en bedrift kan ha dyrere produkter uten at det fanges opp av generell prisindeks.
• Inflasjonsjustering er en tilnærming, ikke en eksakt vitenskap, og forskjellige metoder kan gi ulike tall.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at inflasjonsjustert ordrebok er det samme som ordrebok i faste priser. Det er riktig, men mange tror at bare store selskaper trenger å forholde seg til det. I virkeligheten er det like relevant for små og mellomstore bedrifter som handler med langsiktige kontrakter. En norsk underleverandør med kontrakter på 2–3 år kan oppleve at inflasjonen spiser opp fortjenesten hvis de ikke har prisjusteringsklausuler.

En annen misforståelse er at inflasjonsjustert ordrebok bare er et makroøkonomisk verktøy. Det stemmer ikke; mange analytikere bruker det i selskapsanalyse. For eksempel justerer DNB Markets ordreboken til Kongsberg Gruppen for inflasjon når de vurderer fremtidig inntjening.

Noen investorer tror også at en økning i inflasjonsjustert ordrebok automatisk betyr høyere aksjekurs. Det er ikke nødvendigvis sant, fordi markedet allerede har priset inn forventninger. Men en overraskende sterk reell ordrebokvekst kan gi positiv kursreaksjon, spesielt hvis den kommer i en periode med svake makrotall.

Oppsummering

Inflasjonsjustert ordrebok er et kraftfullt verktøy for investorer som ønsker å forstå den reelle utviklingen i en bedrifts ordrereserve. Ved å fjerne effekten av prisstigning får man et klarere bilde av om veksten skyldes økt etterspørsel eller bare høyere priser. I Norge er dataene lett tilgjengelige via SSB, og flere meglerhus bruker justerte tall i sine analyser.

For å bruke begrepet i praksis bør du alltid sjekke hvilken prisindeks som er brukt, og sammenligne over flere perioder. Husk at justeringen er mest verdifull i perioder med høy inflasjon. Ved å inkludere inflasjonsjustert ordrebok i din verktøykasse, kan du ta mer informerte investeringsbeslutninger og unngå å bli lurt av nominelle veksttall.

Husk at dette ikke er investeringsråd, men et pedagogisk verktøy for å forstå makroøkonomiske og bedriftsspesifikke data bedre.