Inflasjonsjustert like-for-like salg – forklart for investorer

Hva er inflasjonsjustert like-for-like salg?

Inflasjonsjustert like-for-like salg er et nøkkeltall som brukes av investorer og analytikere for å måle den underliggende salgsveksten i en detaljhandelsvirksomhet. Tallet kombinerer to viktige korrigeringer: for det første fjernes effekten av nye og nedlagte butikker (like-for-like), og for det andre justeres for prisstigning (inflasjon). Resultatet viser om selskapet selger flere varer i eksisterende butikker, målt i faste priser.

For å forstå hvorfor dette er viktig, kan du tenke deg en dagligvarekjede som rapporterer en nominell salgsvekst på 8 prosent. Uten justeringer kan veksten skyldes at kjeden har åpnet nye butikker, at prisene har økt med 5 prosent, eller at kundene faktisk kjøper mer. Inflasjonsjustert like-for-like salg skiller disse faktorene fra hverandre og gir et mer ærlig bilde av den organiske veksten.

I Norge er dette måltallet spesielt relevant for børsnoterte selskaper innen dagligvare, byggvare og kleshandel. For eksempel bruker Norgesgruppen, Europris og XXL like-for-like salg som en sentral KPI i sine kvartalsrapporter. Når inflasjonen er høy, som i 2022–2023, blir inflasjonsjusteringen ekstra viktig for å unngå å bli lurt av nominelle tall.

Forstå inflasjonsjustert like-for-like salg

For å virkelig forstå begrepet må vi bryte det ned i to komponenter: like-for-like og inflasjonsjustering.

Like-for-like salg (også kalt sammenlignbare salg eller same-store sales) sammenligner omsetningen i butikker som har vært åpne i minst ett helt år i begge periodene. Nye butikker har ofte en oppstartsperiode med ekstra høy omsetning, og nedlagte butikker trekker ned. Ved å bare se på butikker som har vært i drift hele tiden, får man et mer sammenlignbart grunnlag. I Norge rapporterer mange kjeder dette som «sammenlignbar vekst».

Inflasjonsjustering betyr at man korrigerer salgstallene for endringer i prisnivået. Dette gjøres vanligvis ved å bruke konsumprisindeksen (KPI) fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Hvis KPI har økt med 4 prosent i perioden, må man justere ned den nominelle veksten tilsvarende. Kombinasjonen av disse to justeringene gir et tall som viser om selskapet selger flere enheter – altså reell volumvekst.

Det er viktig å merke seg at inflasjonsjustert like-for-like salg ikke er det samme som organisk vekst. Organisk vekst inkluderer ofte også nye butikker, men justerer for oppkjøp og valuta. Inflasjonsjustert LFL er en mer rendyrket volumindikator for eksisterende butikker.

Hvordan fungerer inflasjonsjustert like-for-like salg?

Beregningen av inflasjonsjustert like-for-like salg skjer i to trinn. Først beregner man den nominelle like-for-like veksten, deretter justerer man for inflasjon.

Trinn 1 – Nominell LFL-vekst: Selskapet identifiserer alle butikker som var åpne i både inneværende periode og sammenligningsperioden (for eksempel samme kvartal året før). Deretter summeres omsetningen for disse butikkene i begge perioder, og veksten regnes ut:

Nominell LFL-vekst = (Omsetning i år / Omsetning i fjor) – 1

Trinn 2 – Inflasjonsjustering: Man dividerer den nominelle LFL-veksten med (1 + inflasjonsraten) for å få den reelle veksten. Alternativt kan man justere omsetningstallene først ved å dele på KPI-indeksen. En enkel formel er:

Reell LFL-vekst = ((1 + Nominell LFL-vekst) / (1 + Inflasjonsrate)) – 1

Her er inflasjonsraten den prosentvise endringen i KPI i samme periode. For eksempel, hvis nominell LFL-vekst er 6 prosent og inflasjonen er 4 prosent, blir reell LFL-vekst: (1,06 / 1,04) – 1 = 0,0192, altså 1,92 prosent.

Det er viktig å bruke riktig inflasjonsmål. For norske detaljister kan det være mer presist å bruke KPI for dagligvarer eller KPI for klar og sko, i stedet for den generelle KPI-en, fordi prisutviklingen varierer mellom varegrupper. SSB publiserer underindekser som kan benyttes.

Historisk bakgrunn

Like-for-like salg som begrep oppsto i USA på 1980-tallet, da store detaljhandelskjeder som Walmart og Target ønsket et bedre mål på underliggende drift. Investorene var lei av at selskaper skjulte svak vekst bak en aggressiv butikkåpningsstrategi. LFL-tall ble raskt standard i kvartalsrapporter.

Inflasjonsjustering kom til senere, spesielt i perioder med høy inflasjon som på 1970-tallet og igjen etter 2021. I Norge ble KPI innført i 1920, men systematisk bruk av inflasjonsjusterte salgstall i detaljhandelen tok ikke av før på 2000-tallet. Norske børsnoterte selskaper som Europris, XXL og Norwegian (da de solgte varer) begynte å rapportere LFL-tall rundt 2010.

Under pandemien i 2020 og den påfølgende inflasjonsbølgen i 2022–2023 ble inflasjonsjustert LFL et viktig verktøy for å skille mellom prisøkninger og reell etterspørsel. For eksempel viste flere norske dagligvarekjeder nominell vekst på 10–12 prosent, men etter inflasjonsjustering var den reelle veksten ofte negativ – noe som indikerte at kundene kjøpte mindre, men betalte mer.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk selskap, «Norsk Kjøkkenutstyr AS», som har 50 butikker. I Q1 2024 var omsetningen i de 45 butikkene som også var åpne i Q1 2023, på 112,5 millioner kroner. I Q1 2023 var omsetningen i de samme butikkene 105 millioner kroner. Den nominelle LFL-veksten blir da (112,5 / 105) – 1 = 0,0714, altså 7,14 prosent.

Samtidig har KPI i Norge økt med 4,5 prosent i samme periode (fra mars 2023 til mars 2024). Den reelle LFL-veksten blir: (1 + 0,0714) / (1 + 0,045) – 1 = 1,0714 / 1,045 – 1 = 0,0253, altså 2,53 prosent.

Det betyr at selskapet i realiteten solgte 2,53 prosent flere enheter i eksisterende butikker, mens resten av veksten skyldtes prisstigning. For en investor er dette langt mer informativt enn den nominelle veksten på 7,14 prosent.

Fordeler og ulemper

Fordelene med inflasjonsjustert like-for-like salg er mange. For investorer gir det et objektivt mål på om selskapet faktisk selger mer, uavhengig av prisstigning og butikkutvidelse. Det avslører trender i forbrukeratferd og kan tidlig signalisere om et selskap mister markedsandeler. For ledelsen er det et nyttig styringsverktøy for å evaluere butikkdriften.

Ulempene er knyttet til datakvalitet og tolkning. For det første er KPI en gjennomsnittsindeks som ikke nødvendigvis gjenspeiler prisutviklingen for den spesifikke varekurven til selskapet. En kleskjede kan oppleve helt andre prisendringer enn dagligvarehandelen. For det andre kan sesongvariasjoner og engangshendelser (som oppussingsstengning) påvirke LFL-tallene. For det tredje tar ikke måltallet hensyn til endringer i butikkareal eller utvidelser av eksisterende butikker.

Likevel, til tross for disse begrensningene, er inflasjonsjustert LFL et av de mest brukte og respekterte nøkkeltallene i detaljhandelsanalyse. I Norge er det spesielt nyttig i perioder med høy inflasjon, slik vi opplevde i 2022–2023.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at inflasjonsjustert like-for-like salg er det samme som organisk vekst. Det stemmer ikke. Organisk vekst inkluderer ofte nye butikker, men justerer for oppkjøp og valuta. Inflasjonsjustert LFL ser kun på eksisterende butikker og justerer for prisstigning. Begge er nyttige, men de måler ulike ting.

En annen misforståelse er at et negativt inflasjonsjustert LFL automatisk betyr at selskapet går dårlig. Det kan like gjerne skyldes at selskapet bevisst har redusert priser for å ta markedsandeler, eller at de har stengt en butikk for oppussing. Derfor må tallet alltid sees i sammenheng med andre nøkkeltall som bruttomargin og markedsandeler.

Noen investorer tror også at inflasjonsjustering alltid gjøres med samme KPI for alle selskaper. I praksis bør man bruke den mest relevante underindeksen. For en norsk dagligvareaktør kan KPI for matvarer være mer treffende enn den generelle KPI-en. SSB publiserer månedlige tall for flere varegrupper, og seriøse analytikere benytter disse.

Oppsummering

Inflasjonsjustert like-for-like salg er et kraftfullt verktøy for å forstå den virkelige salgsutviklingen i detaljhandelen. Ved å fjerne effekten av nye butikker og prisstigning, får investorer et bilde av om selskapet selger flere varer – altså om det er reell volumvekst.

For norske investorer er dette spesielt relevant i en tid med varierende inflasjon. Ved å kombinere LFL-tall med KPI-justering kan man unngå å bli lurt av nominelle veksttall som bare gjenspeiler høyere priser. Måltallet er ikke perfekt, men det gir en viktig dimensjon i analysen av detaljhandelsaksjer.

Husk alltid å sjekke hvilken inflasjonsindeks som er brukt, og sammenlign med konkurrentene. Et selskap som viser positiv reell LFL-vekst over tid, har typisk et sterkt konsept og lojale kunder – og det er ofte et godt tegn for aksjonærene.