Hva er industri egenkapitalavkastning? – Forklaring og eksempler

Hva er industri egenkapitalavkastning?

Industri egenkapitalavkastning er et finansielt nøkkeltall som måler hvor mye overskudd et industriselskap klarer å skape i forhold til den egenkapitalen som er investert av aksjonærene. Begrepet er en direkte oversettelse av det engelske 'return on equity' (ROE), men avgrenset til industribedrifter. Industriselskaper kjennetegnes ofte av store investeringer i maskiner, bygninger og teknologi, og derfor er det ekstra viktig å forstå om disse investeringene gir tilstrekkelig avkastning.

For en investor forteller industri egenkapitalavkastning noe om hvor effektivt ledelsen forvalter selskapets ressurser. Et høyt tall betyr at selskapet klarer å generere mye overskudd per krone egenkapital. Et lavt tall kan indikere at selskapet sliter med lønnsomheten eller har for mye egenkapital i forhold til overskuddet.

Det er viktig å skille mellom industri egenkapitalavkastning og andre lønnsomhetsmål som totalkapitalrentabilitet. Mens totalkapitalrentabiliteten ser på hele kapitalen (både egenkapital og gjeld), fokuserer egenkapitalavkastningen kun på aksjonærenes andel. Dermed blir den et mål på avkastningen til eierne, justert for selskapets gjeldsfinansiering.

Forstå industri egenkapitalavkastning

For å forstå industri egenkapitalavkastning må man først ha grep om hva egenkapital er. Egenkapitalen er den delen av selskapets eiendeler som ikke er finansiert med gjeld. Den består av innskutt kapital fra aksjonærer og opptjent overskudd som ikke er utbetalt som utbytte. Når et selskap tjener penger, øker egenkapitalen. Egenkapitalavkastningen viser hvor mye overskudd selskapet klarer å generere på denne egenkapitalen.

I industrisektoren er det typisk store svingninger i ROE fra år til år, fordi overskuddet er sterkt påvirket av råvarepriser, etterspørsel og globale konjunkturer. For eksempel kan et oljeservice-selskap ha høy ROE i et år med høy oljepris, men negativ ROE året etter når prisene faller. Derfor er det ofte mer nyttig å se på gjennomsnittlig ROE over flere år, for eksempel 3–5 år.

Et annet viktig aspekt er at ROE kan økes kunstig ved å ta opp mer gjeld. Når et selskap låner penger, reduseres egenkapitalandelen, og hvis overskuddet holder seg stabilt, blir ROE høyere. Dette kalles finansiell gearing. Derfor bør man alltid vurdere ROE sammen med gjeldsgraden. Et selskap med høy gjeld og høy ROE er ikke nødvendigvis bedre enn et selskap med lav gjeld og moderat ROE.

Hvordan fungerer industri egenkapitalavkastning?

Industri egenkapitalavkastning beregnes ved hjelp av en enkel formel: Nettoresultat (årsoverskudd) delt på gjennomsnittlig egenkapital, multiplisert med 100 for å få prosent. Nettoresultatet finner man i resultatregnskapet, mens egenkapitalen står i balansen. Fordi egenkapitalen kan endre seg i løpet av året (for eksempel ved utbytte eller nyemisjon), bruker man ofte gjennomsnittet av egenkapitalen ved starten og slutten av perioden.

Formelen ser slik ut:

ROE = (Nettoresultat / Gjennomsnittlig egenkapital) × 100 %

La oss ta et fiktivt norsk industriselskap, Norsk Industri AS. Selskapet har et nettoresultat på 150 millioner kroner. Ved starten av året var egenkapitalen 800 millioner, og ved slutten av året 900 millioner. Gjennomsnittlig egenkapital blir (800 + 900) / 2 = 850 millioner. ROE blir da (150 / 850) × 100 % = 17,6 %. Det betyr at for hver krone egenkapital har selskapet tjent 17,6 øre i overskudd.

Det finnes også en utvidet analyse kalt DuPont-modellen, som dekomponerer ROE i tre deler: resultatmargin, eiendelsomløpshastighet og finansiell gearing. Denne modellen gir innsikt i hva som driver ROE – om det er høy lønnsomhet per salg, effektiv bruk av eiendeler, eller høy gjeldsgrad. For industriselskaper er det ofte eiendelsomløpshastigheten (hvor mye omsetning man genererer per krone eiendeler) som er den viktigste driveren.

Historisk bakgrunn

Egenkapitalavkastning som begrep har røtter tilbake til tidlig på 1900-tallet, da investorer og analytikere begynte å systematisere måling av lønnsomhet. I Norge ble nøkkeltallet for alvor tatt i bruk i etterkrigstiden, da industrien vokste raskt og behovet for å sammenligne selskaper økte. Spesielt i olje- og gassindustrien, samt i tradisjonell prosessindustri som aluminium og gjødsel, har ROE vært et sentralt mål.

På 1980- og 1990-tallet ble fokuset på aksjonærverdier sterkere, og ROE ble et av de viktigste nøkkeltallene for investorer. Samtidig ble det knyttet kritikk til at ROE kunne manipuleres gjennom gjeldsfinansiering og regnskapsmessige valg. Dette førte til at man i dag ofte ser på justert ROE, der man korrigerer for engangsposter og skjulte reserver.

I norsk sammenheng har store industriselskaper som Norsk Hydro, Yara International og Kongsberg Gruppen historisk hatt ROE i intervallet 10–25 %, men med store svingninger. For eksempel hadde Norsk Hydro i 2022 en rapportert ROE på over 30 % på grunn av høye aluminiumspriser, mens den i 2020 var under 5 %. Dette understreker viktigheten av å se ROE over tid og i lys av bransjesykluser.

Praktisk eksempel

La oss sammenligne to norske industriselskaper for å illustrere hvordan industri egenkapitalavkastning kan tolkes. Vi bruker fiktive tall basert på typiske forhold i bransjen.

Et annet eksempel: Et norsk verftsselskap har i et godt år et nettoresultat på 50 millioner kroner og en egenkapital på 250 millioner. ROE blir 20 %. Året etter kommer en nedgang, og resultatet blir 10 millioner. Med samme egenkapital blir ROE 4 %. Dette viser hvor volatil ROE kan være i industrien. En investor bør derfor se på gjennomsnittlig ROE over en hel konjunktursyklus.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• ROE gir et enkelt og intuitivt mål på hvor godt selskapet forvalter aksjonærenes kapital.
• Det er lett å sammenligne selskaper innen samme bransje.
• DuPont-analysen gjør det mulig å finne årsaker til endringer i ROE.
• Høy ROE over tid er ofte et tegn på konkurransefortrinn.

Ulemper:

• ROE kan økes kunstig ved høy gjeldsgrad, noe som øker risikoen.
• Regnskapsmessige forskjeller (avskrivningsmetoder, nedskrivninger) kan påvirke ROE uten at den underliggende driften endrer seg.
• Selskaper med mye immaterielle eiendeler (for eksempel teknologi) kan ha høy ROE fordi egenkapitalen er lav, men dette kan være misvisende.
• Engangsposter kan gi et skjevt bilde. Justert ROE er ofte bedre å bruke.
• ROE tar ikke hensyn til selskapets vekstmuligheter eller risikojustert avkastning.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Høy ROE er alltid bra. Som vi har sett, kan høy ROE skyldes høy gjeldsgrad. Et selskap med 80 % gjeldsandel kan ha svært høy ROE, men samtidig være svært risikabelt. Man bør alltid sjekke gjeldsgraden og rentedekningsgraden.

Misforståelse 2: ROE kan sammenlignes på tvers av bransjer. Ulike bransjer har ulik kapitalintensitet. Et IT-selskap kan ha ROE på 40 % fordi det har lite fysiske eiendeler, mens et industriselskap med store fabrikker kanskje har 12 %. Direkte sammenligning gir liten mening.

Misforståelse 3: ROE er det samme som aksjeavkastning. ROE måler selskapets lønnsomhet, ikke aksjonærens avkastning. Aksjeavkastning påvirkes av kursendringer og utbytte, og kan avvike kraftig fra ROE.

Misforståelse 4: Negativ ROE betyr alltid katastrofe. Nyetablerte industriselskaper kan ha negativ ROE i oppstartsfasen fordi de har høye investeringer og lavt overskudd. Det er først problematisk hvis ROE forblir negativ over flere år.

Misforståelse 5: Man bør kun se på siste års ROE. Som nevnt er ROE i industrien svært syklisk. Et enkelt års tall kan være misvisende. Se heller på et glidende gjennomsnitt over 3–5 år.

Oppsummering

Industri egenkapitalavkastning er et sentralt nøkkeltall for investorer som ønsker å vurdere lønnsomheten i industriselskaper. Det viser hvor mye overskudd selskapet genererer per krone egenkapital, og er et mål på ledelsens evne til å skape verdier for aksjonærene. Formelen er enkel, men tolkningen krever innsikt i selskapets kapitalstruktur, bransje og konjunktursyklus.

For å bruke ROE på en fornuftig måte bør du alltid sammenligne med andre selskaper i samme bransje, se på utviklingen over flere år, og supplere med andre nøkkeltall som egenkapitalandel, resultatmargin og gjeldsgrad. Husk at en høy ROE ikke nødvendigvis er et tegn på en god investering hvis den er drevet av høy risiko.

Ved å kombinere ROE med fundamental analyse kan du få et bedre grunnlag for å vurdere om et industriselskap er verdt å investere i. Som alltid bør du ikke basere investeringsbeslutninger på ett enkelt nøkkeltall, men se helheten.