Hva er tracking error i indeksfond? - Forklaring og eksempler

Hva er indeksfond tracking error?

Når du investerer i et indeksfond, forventer du at avkastningen din skal speile utviklingen til den underliggende indeksen, for eksempel Oslo Børs Hovedindeks (OSEBX) eller S&P 500. I teorien skulle fondet gi nøyaktig samme avkastning som indeksen, men i praksis oppstår det alltid små avvik. Dette avviket kalles tracking error. Tracking error er et statistisk mål som viser hvor mye fondets avkastning svinger rundt indeksens avkastning. Jo lavere tracking error, desto mer presist følger fondet indeksen. For passive investorer er lav tracking error et tegn på at fondet gjør jobben sin effektivt.

Tracking error oppgis ofte som et prosentpoeng per år. For eksempel kan et stort indeksfond ha en tracking error på 0,10 %. Det betyr at fondets avkastning i gjennomsnitt avviker 0,10 prosentpoeng fra indeksen. Selv om dette høres lite ut, kan det over tid ha betydning for den totale avkastningen, spesielt når man tar hensyn til renters rente.

Det er viktig å skille mellom tracking error og total risiko. Total risiko måles med standardavvik og sier noe om hvor mye fondets avkastning svinger. Tracking error måler derimot avviket fra en bestemt referanseindeks, ikke den absolutte volatiliteten. Et fond kan ha lav total risiko, men høy tracking error hvis det avviker mye fra indeksen.

Forstå indeksfond tracking error

For å forstå tracking error må vi se på hva som forårsaker avvikene. Den største kilden er forvaltningsgebyret. Indeksfond trekker et årlig gebyr fra fondets verdi, noe som reduserer avkastningen sammenlignet med indeksen. Dette gir en systematisk negativ differanse. Andre kilder inkluderer kontantbeholdning, utbyttehåndtering, rebalanseringskostnader og skatt.

Kontantbeholdning oppstår fordi fondet må holde litt kontanter for å håndtere innløsninger fra investorer. Kontanter gir normalt lavere avkastning enn aksjer, så dette trekker ned avkastningen. Utbyttehåndtering kan også skape avvik. Hvis indeksen forutsetter at utbytte reinvesteres umiddelbart, men fondet har en forsinkelse, vil avkastningen bli litt lavere.

Rebalansering skjer når indeksen endrer sammensetning, for eksempel når et selskap tas inn eller ut. Fondet må da kjøpe og selge aksjer, noe som medfører transaksjonskostnader. Disse kostnadene reduserer avkastningen og øker tracking error. I tillegg kan fondet bruke en annen replikeringsmetode, som fysisk replikering eller syntetisk replikering, noe som påvirker tracking error.

Hvordan fungerer indeksfond tracking error?

Tracking error beregnes som standardavviket til differansen mellom fondets avkastning og indeksens avkastning over en periode. Matematisk uttrykkes det som: TE = √( (1/(n-1)) * Σ (R_fond,t - R_indeks,t)^2 ), der n er antall perioder, R_fond,t er fondets avkastning i periode t, og R_indeks,t er indeksens avkastning i samme periode. Formelen gir et mål på hvor mye avkastningsdifferansen svinger.

I praksis beregner fondsforvaltere tracking error over rullerende 12-måneders perioder eller lengre tidshorisonter. Jo flere perioder, desto mer pålitelig blir målet. En lav tracking error betyr at differansen er stabil og liten, mens en høy tracking error indikerer store og uforutsigbare avvik.

For investorer er tracking error nyttig for å sammenligne ulike indeksfond. To fond kan ha samme forvaltningsgebyr, men ulik tracking error på grunn av forskjeller i replikeringsmetode eller fondsstørrelse. Et fond med lavere tracking error gir en mer forutsigbar avkastning i forhold til indeksen.

Historisk bakgrunn

Konseptet med indeksfond ble først introdusert av John Bogle, som lanserte det første indeksfondet for allmennheten i 1976. Fondet fulgte S&P 500 og hadde som mål å gi investorer enkel og billig eksponering mot aksjemarkedet. I begynnelsen ble indeksfond møtt med skepsis, men etter hvert vokste populariteten.

I Norge kom de første indeksfondene på 1990-tallet, men det var først etter 2010 at de virkelig fikk gjennomslag. Store aktører som KLP og DNB lanserte billige indeksfond med lave forvaltningsgebyrer, noe som presset prisene ned. Tracking error ble et viktig ytelsesmål fordi investorer ønsket å vite hvor godt fondene faktisk fulgte indeksen.

I dag er tracking error standard i rapporteringen for de fleste indeksfond. Norske fondsforvaltere oppgir ofte tracking error i sine faktablad og årsrapporter. Dette gjør det lettere for investorer å sammenligne fond og velge de mest effektive.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret eksempel med et norsk indeksfond som følger Oslo Børs Hovedindeks (OSEBX). Anta at fondet har et forvaltningsgebyr på 0,20 % per år. I løpet av et år har OSEBX en avkastning på 12,5 %. Fondets avkastning etter gebyrer og kostnader blir 12,3 %. Differansen er -0,2 prosentpoeng. Men tracking error måler ikke bare gjennomsnittsdifferansen, men svingningene rundt den.

Tabell: Månedlig avkastning for fond og indeks (hypotetiske tall)

En graf som viser fondets avkastning mot indeksens avkastning over tid, vil ha en linje som ligger tett inntil indeksens linje. Jo større avstand, desto høyere tracking error.

Fordeler og ulemper

Fordelen med lav tracking error er at investoren får en avkastning som er svært nær indeksens avkastning, minus kostnader. Dette er nettopp det passive investorer ønsker: en forutsigbar og kostnadseffektiv måte å oppnå markedsavkastning på. Lav tracking error betyr også at fondet ikke tar unødvendige aktive veddemål som kan føre til underprestasjon.

Ulempen med å fokusere for mye på tracking error er at det kan føre til at forvaltere unngår kostnadsbesparende tiltak som kan øke tracking error marginalt, men redusere totale kostnader. For eksempel kan et fond som bruker en optimalisert prøvetakingsmetode ha litt høyere tracking error, men lavere transaksjonskostnader. Avveiningen mellom kostnader og presisjon er viktig.

En annen ulempe er at tracking error ikke sier noe om den absolutte avkastningen. Et fond kan ha lav tracking error, men likevel gi dårlig avkastning hvis indeksen faller. Tracking error måler kun avviket, ikke nivået.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at tracking error er det samme som risiko. Som nevnt tidligere, måler tracking error avvik fra en benchmark, ikke total volatilitet. Et fond kan ha høy tracking error, men lav total risiko hvis det for eksempel investerer i en indeks med lav volatilitet.

En annen misforståelse er at alle indeksfond har null tracking error. Dette er umulig på grunn av kostnader og praktiske begrensninger. Selv de beste indeksfondene har en viss tracking error. Det er viktig å forstå at tracking error er et mål på presisjon, ikke på feil.

Noen investorer tror også at tracking error kan være negativ. Teknisk sett er tracking error et standardavvik og alltid ikke-negativt. Men differansen mellom fondets og indeksens avkastning kan være positiv (fondet presterer bedre) eller negativ (fondet presterer dårligere). En positiv differanse kalles ofte 'tracking difference' og er et annet begrep.

Oppsummering

Tracking error er et sentralt begrep for alle som investerer i indeksfond. Det forteller deg hvor presist fondet følger den underliggende indeksen. Lav tracking error er et tegn på effektiv forvaltning og lave kostnader. Når du velger et indeksfond, bør du se etter fond med lav tracking error, men også vurdere forvaltningsgebyr, fondsstørrelse og replikeringsmetode.

Husk at tracking error ikke er det samme som risiko, og at det alltid vil være et visst avvik. Ved å forstå tracking error kan du ta bedre investeringsbeslutninger og unngå overraskelser. For de fleste passive investorer er et indeksfond med lav tracking error og lave kostnader et godt valg.