Indeksfond Sharpe ratio – forklaring og eksempler

Hva er indeksfond Sharpe ratio?

Sharpe ratio er et finansielt nøkkeltall som måler risikojustert avkastning. For indeksfond forteller det hvor mye meravkastning fondet har gitt i forhold til en risikofri plassering, per enhet risiko (målt som standardavvik). Med andre ord: Får du nok betalt for risikoen du tar?

Når du investerer i et indeksfond, forventer du en høyere avkastning enn hva du kunne fått ved å sette pengene i en risikofri statsobligasjon. Men ikke all meravkastning er like verdifull – hvis fondet svinger kraftig i verdi, kan den ekstra avkastningen være en dårlig kompensasjon for usikkerheten. Sharpe ratio setter disse to størrelsene i forhold til hverandre.

For en norsk investor er risikofri rente ofte renten på 3-måneders statskasseveksler eller norske statsobligasjoner med kort løpetid. I praksis brukes gjerne NIBOR eller gjennomsnittlig statsobligasjonsrente. Sharpe ratio gjør det mulig å sammenligne indeksfond med ulik risiko – for eksempel et norsk aksjefond med et globalt indeksfond – på en mer rettferdig måte enn å bare se på avkastningen.

Forstå indeksfond Sharpe ratio

Sharpe ratio er et forholdstall uten enhet. En verdi på 0,5 betyr at fondet har gitt 0,5 prosentpoeng meravkastning per prosent standardavvik. Jo høyere tall, desto bedre har fondet kompensert for risikoen.

Hva som er en «god» Sharpe ratio, avhenger av markedet og tidshorisonten. Historisk har globale aksjer hatt en Sharpe ratio på rundt 0,3–0,5 over lange perioder. Norske indeksfond har ofte høyere volatilitet enn globale, noe som kan gi lavere Sharpe ratio selv ved god avkastning. En tommelfingerregel er:

Hvordan fungerer indeksfond Sharpe ratio?

Formelen for Sharpe ratio er:

Sharpe ratio = (R_p – R_f) / σ_p

Der:

• R_p = årlig avkastning for indeksfondet (i prosent)
• R_f = årlig risikofri rente (i prosent)
• σ_p = årlig standardavvik for fondets avkastning (i prosent, et mål på volatilitet)

Telleren (R_p – R_f) kalles meravkastning eller excess return. Det er den ekstra avkastningen du får ved å ta risiko i stedet for å plassere pengene risikofritt. Nevneren er standardavviket, som fanger opp hvor mye avkastningen svinger fra år til år.

Eksempel: Et indeksfond har en årlig avkastning på 9 %, risikofri rente er 2 %, og standardavviket er 15 %. Da blir Sharpe ratio (9 – 2) / 15 = 0,47. Fondet gir altså 0,47 prosentpoeng meravkastning per prosent risiko.

For å beregne Sharpe ratio for et norsk indeksfond trenger du historiske data. Mange nettsteder som Morningstar, Finansportalen eller fondsforvalternes egne sider oppgir Sharpe ratio for de fleste fond. Pass på at tallene er beregnet over samme periode (for eksempel 3 eller 5 år) når du sammenligner.

Historisk bakgrunn

Sharpe ratio ble utviklet av den amerikanske økonomen William F. Sharpe i 1966. Sharpe vant senere Nobels minnepris i økonomi i 1990 for sitt arbeid med kapitalverdimodellen (CAPM), der Sharpe ratio inngår som et sentralt begrep.

Opprinnelig ble målet kalt «reward-to-variability ratio». Det ble raskt tatt i bruk av fondsforvaltere og investorer fordi det ga et enkelt svar på et vanskelig spørsmål: Er høy avkastning et resultat av dyktighet eller bare høy risiko?

I Norge har Sharpe ratio blitt stadig mer utbredt, spesielt etter at indeksfond ble populære. Forvaltere av indeksfond bruker gjerne Sharpe ratio for å vise at de gir god risikojustert avkastning sammenlignet med aktive fond. Finanstilsynet og forbrukermyndigheter anbefaler også å se på risikojusterte mål når man vurderer fond.

Praktisk eksempel

La oss sammenligne to hypotetiske norske indeksfond over en 5-årsperiode. Fond A følger Oslo Børs hovedindeks, Fond B følger en global indeks. Risikofri rente settes til 2,5 % (gjennomsnittlig norsk statsobligasjonsrente).

Fond	Årlig avkastning	Standardavvik	Sharpe ratio (beregnet)
A (Norsk)	11,0 %	18,0 %	(11 – 2,5) / 18 = 0,47
B (Global)	9,5 %	12,0 %	(9,5 – 2,5) / 12 = 0,58

Selv om Fond A har høyere avkastning, har Fond B høyere Sharpe ratio fordi den lavere volatiliteten gir bedre kompensasjon per risikoenhet. En investor som ønsker best mulig avkastning i forhold til risiko, ville foretrukket Fond B.

En graf over disse to fondenes Sharpe ratio over tid ville vist at Fond B har en jevnere og ofte høyere kurve, mens Fond A svinger mer. Horisontale referanselinjer ved 0,5 og 1,0 gjør det lett å se når fondene presterer over eller under gjennomsnittet.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Enkelt å forstå og beregne.
• Gjør det mulig å sammenligne fond med ulik risiko på en rettferdig måte.
• Tar hensyn til både avkastning og volatilitet.
• Mye brukt, så du finner tallene lett for de fleste fond.

Ulemper:

• Forutsetter at avkastningen er normalfordelt. I virkeligheten kan fond ha skjevhet eller ekstreme utslag som standardavviket ikke fanger godt.
• Straffer fond med høy, men volatil avkastning – selv om investoren kanskje er villig til å ta risikoen.
• Historisk tall – forteller ingenting om fremtiden.
• Avhenger av valg av risikofri rente og tidsperiode. Ulike kilder kan bruke ulike forutsetninger, noe som gjør sammenligning på tvers av plattformer vanskelig.
• For indeksfond med lav volatilitet (som pengemarkedsfond) kan Sharpe ratio bli misvisende høy fordi standardavviket er svært lavt.

Vanlige misforståelser

«Høy Sharpe ratio betyr alltid et bedre fond» – Ikke nødvendigvis. Et fond kan ha høy Sharpe ratio fordi det har hatt lav volatilitet, men likevel gi lav absolutt avkastning. For en langsiktig investor kan et fond med moderat Sharpe ratio og høyere avkastning være bedre.

«Sharpe ratio kan brukes alene for å velge fond» – Det er farlig. Du bør også se på kostnader, fondets størrelse, forvaltningsstrategi og dine egne mål. Sharpe ratio er bare ett av flere verktøy.

«Negativ Sharpe ratio betyr at fondet er dårlig» – Ja, det betyr at fondet har gitt lavere avkastning enn risikofri rente. Men i perioder med fallende markeder kan selv gode indeksfond ha negativ Sharpe ratio. Vurder over lengre tid.

«Sharpe ratio for et indeksfond er det samme som for indeksen» – Nesten, men ikke helt. Fondet har kostnader (forvaltningsgebyr) som trekker ned avkastningen, og kan ha sporingsfeil. Derfor vil fondets Sharpe ratio ofte være litt lavere enn indeksens.

Oppsummering

Sharpe ratio er et kraftfullt, men enkelt verktøy for å måle risikojustert avkastning for indeksfond. Det hjelper deg å se om fondets meravkastning står i forhold til risikoen du tar. For norske investorer er det spesielt nyttig når du sammenligner ulike indeksfond eller vurderer indeksfond opp mot aktive fond.

Husk at Sharpe ratio er historisk og bør brukes sammen med andre nøkkeltall som standardavvik, avkastning, kostnader og maksimal tilbaketrekning. Ingen enkelt måltall kan fortelle hele historien, men Sharpe ratio gir et godt utgangspunkt for en mer nyansert vurdering.

Enten du er nybegynner eller erfaren, kan du med fordel sjekke Sharpe ratio for fondene du vurderer. Det kan spare deg for skuffelser og hjelpe deg å bygge en portefølje som passer din risikotoleranse.