Hva er indeksfond maks drawdown?

Maks drawdown er et sentralt risikomål for alle typer investeringer, også indeksfond. Det forteller deg hvor mye fondets verdi på det meste har falt fra en tidligere topp til en senere bunn, før fondet klatret opp til en ny topp. Målet uttrykkes i prosent og gir et konkret bilde av den verste perioden fondet har opplevd.

For indeksfond som følger en bred markedsindeks, for eksempel Oslo Børs Hovedindeks (OSEBX) eller S&P 500, vil maks drawdown ofte sammenfalle med store markedsfall som finanskriser eller børskrakk. Det er et nyttig verktøy for å vurdere hvor mye du potensielt kan tape i verste fall, basert på historien.

Det er viktig å merke seg at maks drawdown bare ser på størrelsen på fallet, ikke hvor lenge nedturen varte eller hvor raskt fondet kom seg. Derfor bør det alltid sees i sammenheng med andre risikomål som volatilitet og gjenopprettingstid (recovery time).

Forstå indeksfond maks drawdown

For å forstå maks drawdown må du først vite at et indeksfond ikke stiger jevnt og trutt. Kursen går opp og ned i takt med markedet. En drawdown starter når kursen faller fra en tidligere topp, og varer til kursen når en ny topp som overgår den forrige. Maks drawdown er den største prosentvise nedgangen målt i hele fondets levetid.

Tenk på det som et mål på «worst-case scenario» basert på historiske data. Hvis et indeksfond har en maks drawdown på 40 %, betyr det at en investor som kjøpte på toppen og solgte på bunnen, ville ha tapt 40 % av investeringen. Men dette forutsetter at investoren faktisk solgte på bunnen – noe de færreste gjør.

Maks drawdown sier ingenting om sannsynligheten for at et slikt fall skal skje igjen, eller om fondets evne til å komme seg. Likevel gir det en nyttig pekepinn på hvor sårbart fondet er for store markedsbevegelser. For eksempel har globale aksjeindeksfond ofte høyere maks drawdown enn rentefond, fordi aksjer generelt er mer volatile.

Hvordan fungerer indeksfond maks drawdown?

Beregningen av maks drawdown er enkel i teorien, men krever at man har en tidsserie med kursdata. Du må først identifisere alle lokale topper og påfølgende bunner i kursutviklingen. For hver topp–bunn-periode regner du ut prosentfallet: (toppverdi – bunnverdi) / toppverdi × 100 %. Den største av disse prosentene er maks drawdown.

Formelen er: Maks drawdown = max((topp_i – bunn_i) / topp_i × 100 %) for alle i.

La oss ta et eksempel med et tenkt norsk indeksfond. Anta at fondet starter på 100 kroner per andel, stiger til 150 kroner (topp), deretter faller til 90 kroner (bunn), og senere stiger til 160 kroner (ny topp). Drawdown for denne perioden er (150 – 90) / 150 = 40 %. Hvis fondet senere opplever et større fall, for eksempel fra 200 til 100 kroner (50 %), blir maks drawdown 50 %.

Det finnes flere verktøy og nettsider som automatisk beregner maks drawdown for indeksfond. I Norge kan du finne slike data hos Morningstar, Nordnet eller på fondsforvalternes egne sider. Mange fond oppgir maks drawdown som en del av nøkkelinformasjonen, ofte under «risikoindikatorer».

Historisk bakgrunn

Konseptet drawdown har røtter i risikostyring og porteføljeteori, men ble særlig populært etter at hedgefondforvaltere som George Soros og Ray Dalio begynte å fokusere på å beskytte kapital mot store tap. I dag er maks drawdown et standardmål i fondsrapporter og analyser.

For indeksfond har historien flere dramatiske eksempler. Under finanskrisen i 2007–2009 falt MSCI World Index (global aksjeindeks) med omtrent 55 % fra topp til bunn. Norske investorer som hadde indeksfond på Oslo Børs opplevde et fall på rundt 66 % for OSEBX – fra topp i mai 2007 på ca. 530 poeng til bunn i mars 2009 på ca. 180 poeng.

Under koronapandemien i 2020 falt S&P 500 raskt med omtrent 34 %, men kom seg tilbake i løpet av få måneder. For norske indeksfond var fallet noe mindre, rundt 25–30 %, avhengig av sektoreksponering. Disse hendelsene viser at maks drawdown kan variere mye og at det er viktig å ha et langsiktig perspektiv.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret eksempel med et norsk indeksfond som følger OSEBX. Du investerer 100 000 kroner i fondet i januar 2007, like før toppen. Fondets verdi stiger til 150 000 kroner i mai 2007 (topp). Så kommer finanskrisen, og fondet faller til 50 000 kroner i mars 2009 (bunn). Maks drawdown blir (150 000 – 50 000) / 150 000 = 66,7 %. Det betyr at investeringen din på det meste var redusert med to tredjedeler.

Etter bunnen tar det flere år før fondet når en ny topp. Først i 2013 passerte OSEBX igjen 530-poengsnivået. I løpet av denne perioden kunne du ha solgt i panikk og realisert tapet, men hvis du holdt ut, ville du til slutt ha fått tilbake pengene og mer til.

Maks drawdown er altså et mål på hvor mye du kunne ha tapt hvis du kjøpte på verst mulig tidspunkt og solgte på verst mulig tidspunkt. Det er ikke et mål på forventet tap, men et verste-fall-scenario fra historien. For en langsiktig investor som ikke trenger pengene på kort sikt, kan et høyt maks drawdown være akseptabelt mot høyere forventet avkastning.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

  • Enkelt å forstå: Maks drawdown gir et intuitivt bilde av risiko – jo høyere tall, desto større historisk fall.
  • Sammenlignbart: Du kan sammenligne maks drawdown mellom ulike indeksfond for å se hvilket som har hatt minst dramatiske fall.
  • Nyttig for risikostyring: Investorer med lav risikotoleranse kan velge fond med lavere maks drawdown, for eksempel kombinasjonsfond eller rentefond.

    • Ulemper:

  • Historisk og ikke fremoverskuende: Fremtidige fall kan bli større enn noe fondet har opplevd før.
  • Tar ikke hensyn til tid: To fond kan ha samme maks drawdown, men det ene kan ha brukt ti år på å komme seg, det andre bare ett år.
  • Ignorerer frekvens: Et fond med mange små drawdowns kan være mer stressende enn ett med én stor, selv om maks drawdown er lik.
  • Kan være misvisende for nye fond: Et fond som bare har eksistert i en periode uten store krakk, vil ha lav maks drawdown, men kan likevel være risikabelt.

Vanlige misforståelser

«Maks drawdown er det verste tapet jeg kan oppleve.» Nei, det er det verste tapet fondet har hatt historisk. Fremtiden kan by på større fall. Maks drawdown er et bakoverskuende mål, ikke en garanti.

«Et fond med lav maks drawdown er alltid tryggere.» Ikke nødvendigvis. Et pengemarkedsfond har nesten null drawdown, men også lav avkastning. Et bredt aksjeindeksfond har høyere drawdown, men forventet høyere avkastning over tid. Risiko må sees i sammenheng med avkastning.

«Maks drawdown er det samme som volatilitet.» Volatilitet måler hvor mye kursen svinger opp og ned, mens drawdown måler hvor mye den faller fra en topp. To fond kan ha samme volatilitet, men ulik maks drawdown.

«Hvis jeg ikke selger, har jeg ikke tapt noe.» Selv om urealisert tap ikke er realisert, betyr en drawdown at verdien av investeringen din er redusert. Hvis du trenger pengene på bunnen, må du selge med tap. Derfor er drawdown relevant også for langsiktige investorer.

Oppsummering

Maks drawdown er et nyttig og lettfattelig risikomål som viser hvor mye et indeksfond på det meste har falt i verdi fra en topp til en bunn. Det gir deg en pekepinn på hvor stor risiko du tar, spesielt i perioder med markedskrakk.

For norske investorer er det verdt å merke seg at indeksfond på Oslo Børs har opplevd svært store drawdowns, som under finanskrisen. Likevel har markedet alltid kommet seg tilbake over tid. Maks drawdown bør derfor ikke skremme deg fra å investere, men heller hjelpe deg å forstå hva du kan forvente i verste fall.

Bruk maks drawdown sammen med andre mål som volatilitet, Sharpe ratio og fondets historiske avkastning for å ta informerte valg. Og husk: Ingen kan forutsi fremtiden, men historien gir oss verdifull lærdom om risiko.