Hva er indeksfond information ratio?

Information ratio, ofte forkortet IR, er et nøkkeltall som brukes for å vurdere hvor effektivt et fond har forvaltet penger i forhold til en referanseindeks. For indeksfond, som har som mål å speile en bestemt indeks så nøyaktig som mulig, kan IR virke mindre relevant enn for aktive fond. Likevel gir IR et nyttig bilde av hvor mye meravkastning fondet har klart å skape per enhet risiko det har tatt utover indeksen.

Risikoen måles her som tracking error, altså standardavviket på forskjellen mellom fondets avkastning og indeksens avkastning. Jo lavere tracking error, desto mer presist følger fondet indeksen. IR kombinerer disse to elementene – meravkastning og risiko – til ett enkelt tall.

For en investor som vurderer et indeksfond, forteller IR om fondet har levert bedre eller dårligere enn forventet gitt hvor mye det avviker fra indeksen. En positiv IR indikerer at fondet har gitt meravkastning, mens en negativ IR betyr at fondet har underprestert sammenlignet med indeksen.

Forstå indeksfond information ratio

For å forstå information ratio må vi først skille mellom to typer risiko: total risiko og relativ risiko. Total risiko er standardavviket på fondets avkastning, mens relativ risiko er tracking error – altså hvor mye fondet svinger i forhold til indeksen. For et indeksfond er det den relative risikoen som er mest interessant, fordi målet er å ligge så nær indeksen som mulig.

Information ratio fanger opp nettopp dette: den ser på meravkastningen (eller mindreavkastningen) per enhet tracking error. Tenk deg at du har to indeksfond som begge har en meravkastning på 0,3 % i året. Det ene har en tracking error på 0,2 %, det andre på 0,6 %. Fondet med lavest tracking error vil ha en høyere IR (1,5 mot 0,5). Det betyr at det har oppnådd samme meravkastning med mindre risikoavvik – noe som er svært attraktivt for en passiv investor.

For indeksfond er det derfor ikke nok å bare se på avkastningen. Du må også vurdere hvor stabilt fondet følger indeksen. Et fond som ofte avviker mye, kan gi uventede resultater og øker usikkerheten i porteføljen din.

Hvordan fungerer indeksfond information ratio?

Information ratio beregnes med en enkel formel: IR = (Rp – Ri) / TE, der Rp er fondets gjennomsnittlige avkastning over en periode, Ri er referanseindeksens gjennomsnittlige avkastning, og TE er tracking error – standardavviket på differansen mellom Rp og Ri.

For å regne ut IR trenger du altså data for både fond og indeks over samme tidsrom. Vanligvis bruker man månedlige eller daglige avkastningstall over 3 eller 5 år. Jo lengre periode, desto mer pålitelig blir målet.

La oss ta et norsk eksempel: Et indeksfond som følger Oslo Børs Hovedindeks (OSEBX) har over de siste tre årene hatt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 9,8 %, mens OSEBX har gitt 9,5 %. Meravkastningen er 0,3 % per år. Fondets tracking error i samme periode er beregnet til 0,4 % per år. Da blir IR = 0,3 / 0,4 = 0,75. Dette er en akseptabel verdi for et indeksfond, og indikerer at fondet har levert noe meravkastning uten å avvike for mye fra indeksen.

Historisk bakgrunn

Information ratio ble utviklet på 1960- og 1970-tallet av finansforskere som William Sharpe, Jack Treynor og senere Peter Bernstein. Sharpe introduserte først Sharpe ratio, som måler meravkastning i forhold til total risiko. Information ratio ble en variant som i stedet bruker en referanseindeks som sammenligningsgrunnlag, noe som gjør den mer relevant for fond som har en uttalt referanseindeks.

I takt med veksten av passiv forvaltning og indeksfond fra 1990-tallet og fremover, ble IR stadig mer brukt til å evaluere hvor godt indeksforvaltere klarte å minimere tracking error. Store fondsforvaltere som Vanguard og BlackRock begynte å rapportere IR for å vise investorene at de holdt seg tett til indeksen.

I Norge har bruken av IR økt parallelt med utbredelsen av indeksfond i pensjonssparing og private porteføljer. Norske investorer kan nå finne IR-tall for de fleste norske og utenlandske indeksfond hos leverandører som Morningstar og hos fondsforvalternes egne nettsider.

Praktisk eksempel

La oss sammenligne to fiktive norske indeksfond som begge følger OSEBX. Fond A har en årlig avkastning på 10,2 %, fond B har 10,0 %, og indeksen har 9,8 %. Meravkastningen er henholdsvis 0,4 % og 0,2 %. Tracking error for fond A er 0,8 %, for fond B er 0,3 %.

FondAvkastningIndeksavkastningMeravkastningTracking errorInformation ratio
A10,2 %9,8 %0,4 %0,8 %0,50
B10,0 %9,8 %0,2 %0,3 %0,67
Selv om fond A har høyere meravkastning, har fond B en bedre information ratio fordi den har oppnådd en god meravkastning med mye mindre risikoavvik. For en passiv investor som ønsker å følge indeksen tett, er fond B ofte det beste valget.

Dette eksempelet viser at IR gir et mer nyansert bilde enn å bare se på avkastning. Det hjelper deg å velge et fond som både gir god avkastning og holder seg nær indeksen.

Fordeler og ulemper

Fordelen med information ratio er at den tar hensyn til risikojustert avkastning spesifikt i forhold til referanseindeksen. For indeksfond er dette nyttig fordi den fanger opp både meravkastning og hvor stabilt fondet følger indeksen. Den gjør det også enkelt å sammenligne ulike indeksfond på tvers av forvaltere.

En ulempe er at IR forutsetter at tracking error er et godt mål på risiko. For indeksfond som bruker derivater eller har skattemessige særegenheter, kan tracking error være kunstig lav eller høy. I tillegg kan IR være misvisende hvis fondet bevisst tar posisjoner som avviker fra indeksen (for eksempel i smart beta-strategier).

En annen begrensning er at IR ikke sier noe om absolutte avkastningsnivåer. Et fond med høy IR kan likevel ha lav avkastning hvis indeksen går dårlig. Derfor bør IR alltid ses i sammenheng med fondets totale avkastning og kostnader.

Vanlige misforståelser

Mange forveksler information ratio med Sharpe ratio. Forskjellen er at Sharpe ratio bruker risikofri rente som referanse, mens IR bruker en indeks. For indeksfond er IR mer relevant fordi fondets mål er å slå eller følge en indeks, ikke en risikofri rente.

En annen misforståelse er at høy IR alltid er bra. For indeksfond kan en svært høy IR skyldes høy meravkastning, men den kan også skyldes en veldig lav tracking error. Hvis tracking error er for lav, kan det bety at fondet ikke tar nok hensyn til kostnader eller at det har en skjevhet i målingen. I verste fall kan en ekstremt lav tracking error være et tegn på at fondet ikke er fullt investert i markedet.

Noen tror også at IR kan brukes til å forutsi fremtidig avkastning. Det er ikke tilfelle. IR er et historisk mål, og tidligere resultater garanterer ikke fremtidig suksess. Den bør derfor bare være én av flere faktorer når du velger indeksfond.

Oppsummering

Information ratio er et nyttig verktøy for å vurdere risikojustert meravkastning i indeksfond. Den kombinerer meravkastning og tracking error til ett tall, og gir deg et bedre grunnlag for å sammenligne fond som følger samme indeks.

For passive investorer er det viktig å huske at målet med et indeksfond er å følge indeksen tett, ikke å slå den. Derfor bør IR ses i sammenheng med kostnader, tracking error og fondets størrelse. Et fond med lav tracking error og moderate kostnader er ofte å foretrekke fremfor et med høyere meravkastning men større avvik.

Ved å bruke IR sammen med andre nøkkeltall som årlig avkastning, kostnadsandel og tracking error, kan du ta mer informerte valg og bygge en portefølje som passer dine mål og risikotoleranse.