Indeksfond hit rate – hva er det og hvorfor betyr det noe?

Hva er indeksfond hit rate?

Indeksfond hit rate er et mål på hvor stor andel av et indeksfonds avkastning som er lik eller bedre enn referanseindeksen over en bestemt tidsperiode. For eksempel, hvis et indeksfond følger Oslo Børs Hovedindeks, og fondet over fem år har levert samme eller høyere avkastning enn indeksen i 4 av 5 år, er hit raten 80 %.

Begrepet er særlig nyttig for investorer som ønsker å vurdere hvor presist et indeksfond kopierer indeksen. En høy hit rate betyr at fondet i de fleste år klarer å gjenskape indeksens avkastning, noe som er selve formålet med et indeksfond. En lav hit rate kan indikere høye kostnader, dårlig replikering eller uventede skatteeffekter.

I praksis er hit rate nært beslektet med begrepet tracking error, men hit rate gir et mer intuitivt prosenttall som er lett å forstå. For nybegynnere kan hit rate være en enkel pekepinn på om fondet gjør jobben sin.

Forstå indeksfond hit rate

For å forstå hit rate må vi først vite at et indeksfond har som mål å følge en indeks så tett som mulig. Ideelt sett skulle hit raten vært 100 % hvert år, men i virkeligheten oppstår det avvik. Årsakene kan være forvaltningshonorar, transaksjonskostnader, utbytteskatt og at fondet ikke kan kjøpe alle aksjene i indeksen i nøyaktig samme vekt.

Hit rate måles vanligvis over flere år, for eksempel 1, 3, 5 eller 10 år. Et fond kan ha 100 % hit rate over ett år, men over ti år kan den synke til 90 % på grunn av akkumulerte kostnader. Derfor er det viktig å se på langsiktige målinger.

Et annet viktig poeng er at hit rate ikke forteller noe om størrelsen på avviket. Et fond kan ha 100 % hit rate selv om det hvert år ligger 0,2 % bak indeksen, så lenge det aldri slår den. Derfor bør hit rate brukes sammen med andre mål som meravkastning og tracking error.

Hvordan fungerer indeksfond hit rate?

Indeksfond hit rate beregnes ved å sammenligne fondets årlige avkastning med indeksens avkastning for samme periode. For hvert år sjekker man om fondets avkastning er større enn eller lik indeksens. Deretter deler man antall år fondet slo eller matchet indeksen på totalt antall år, og multipliserer med 100 for å få prosent.

Formelen er: Hit rate = (antall år fondet ≥ indeksavkastning) / (totalt antall år) × 100 %

For eksempel: Et norsk indeksfond har følgende årlige avkastning sammenlignet med Oslo Børs Hovedindeks:

• 2019: Fond 21,0 %, indeks 20,8 % → slår
• 2020: Fond 5,2 %, indeks 5,5 % → slår ikke
• 2021: Fond 18,3 %, indeks 18,3 % → lik (slår)
• 2022: Fond -8,1 %, indeks -7,9 % → slår ikke
• 2023: Fond 12,6 %, indeks 12,4 % → slår
Her slår fondet indeksen i 3 av 5 år, så hit raten blir 3/5 = 60 %.

Merk at hit rate ofte rapporteres både for brutto- og nettoavkastning. Brutto hit rate (før kostnader) er vanligvis høyere enn netto, fordi kostnadene trekker ned. De fleste investorer forholder seg til netto hit rate, altså det de faktisk får i lomma.

Historisk bakgrunn

Begrepet hit rate har blitt mer aktuelt i takt med fremveksten av passive investeringer. På 1970-tallet lanserte John Bogle det første indeksfondet for privatpersoner, Vanguard 500 Index Fund. Da var skepsisen stor: Hvorfor skulle noen nøye seg med gjennomsnittet? Men etter hvert som data ble tilgjengelig, viste studier at de fleste aktive fond ikke slo indeksen over tid.

SPIVA (S&P Indices Versus Active) har siden 2002 publisert årlige rapporter som viser hvor stor andel av aktive fond som underpresterer indeksen. For eksempel viste SPIVA Europe 2023 at over 80 % av norske aksjefond hadde lavere avkastning enn Oslo Børs Hovedindeks over 5 år. Dette er ikke direkte hit rate for indeksfond, men det illustrerer hvorfor indeksfond har blitt så populære: De har en svært høy hit rate for å matche indeksen, mens aktive fond har lav hit rate for å slå den.

I Norge har indeksfond vokst kraftig. Ifølge Verdipapirfondenes forening utgjorde indeksfond over 30 % av totalt forvaltningskapital i norske fond ved utgangen av 2023. Denne veksten skyldes nettopp at investorer har innsett at indeksfond gir en pålitelig og kostnadseffektiv måte å få markedsavkastning på.

Praktisk eksempel

La oss se på to norske indeksfond som følger samme referanseindeks, for eksempel MSCI World Index (i norske kroner).

Fond	Forvaltningshonorar	2020	2021	2022	2023	Hit rate (4 år)
DNB Global Indeks	0,20 %	Slår	Slår	Slår ikke	Slår	75 %
KLP AksjeGlobal Indeks	0,15 %	Slår	Slår	Slår	Slår	100 %

I dette eksemplet har KLP-fondet lavere kostnader og klarer å matche eller slå indeksen hvert år. DNB-fondet bommet i 2022, trolig på grunn av høyere kostnader eller små avvik i replikeringen. Hit raten blir henholdsvis 75 % og 100 %.

For en investor som sparer 10 000 kroner i måneden over 10 år, vil forskjellen i hit rate kunne gi flere titusen kroner i meravkastning, fordi lavere kostnader og høyere presisjon akkumuleres. Derfor er hit rate et nyttig verktøy når man velger mellom tilsynelatende like indeksfond.

Fordeler og ulemper

Fordeler med å bruke hit rate:

• Enkelt å forstå: Et prosenttall sier raskt om fondet gjør jobben sin.
• Sammenlignbart: Du kan sammenligne hit rate på tvers av fond og tidsperioder.
• Fokuserer på det vesentlige: Om fondet faktisk leverer indeksavkastning.

Ulemper:

• Tar ikke hensyn til avvikets størrelse. Et fond kan ha 100 % hit rate, men ligge 0,3 % bak hvert år, mens et annet fond med 80 % hit rate kan ha slått indeksen med 1 % i de årene det slår.
• Kan være misvisende for korte perioder. Over 1 år er hit rate mindre meningsfull på grunn av tilfeldigheter.
• Krever at man har data for flere år for å være pålitelig.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at hit rate måler hvor ofte et indeksfond slår indeksen. I virkeligheten inkluderer hit rate også år der fondet har lik avkastning som indeksen. Mange indeksfond har som mål å matche, ikke slå, indeksen. Derfor er det like mye et mål på presisjon som på overlegenhet.

En annen misforståelse er at en hit rate under 100 % automatisk betyr at fondet er dårlig. Men et fond med 95 % hit rate over 10 år kan likevel være et utmerket valg hvis avvikene er små og kostnadene lave. Det viktigste er at fondet over tid gir en avkastning som er svært nær indeksen.

Noen investorer tror også at hit rate er det samme som «suksessrate» for aktive forvaltere. Det er feil: Hit rate for indeksfond handler om å følge indeksen, mens for aktive fond handler det om å slå den. Begrepene er altså speilvendte.

Oppsummering

Indeksfond hit rate er et nyttig og enkelt mål på hvor presist et indeksfond kopierer referanseindeksen. En høy hit rate over flere år indikerer at fondet holder det det lover, med lave kostnader og god replikering. For norske investorer som velger mellom for eksempel DNB Global Indeks og KLP AksjeGlobal Indeks, kan hit rate være en av flere faktorer å vurdere.

Husk at hit rate bør brukes sammen med andre mål som årlig meravkastning og tracking error. Ingen enkeltindikator gir hele bildet. Men for nybegynnere gir hit rate en rask pekepinn på om fondet er pålitelig.

Historisk sett har indeksfond hatt en svært høy hit rate, spesielt sammenlignet med aktive fonds evne til å slå markedet. Dette er en av grunnene til at passive strategier har blitt så dominerende i sparing og pensjon.