Indeksfond – en komplett guide for norske investorer

Hva er indeksfond?

Indeksfond er en type verdipapirfond som har som mål å gi samme avkastning som en bestemt indeks. I stedet for at en forvalter aktivt velger aksjer eller obligasjoner, kopierer fondet sammensetningen av indeksen. Dette kalles passiv forvaltning. For eksempel vil et indeksfond som følger Oslo Børs Hovedindeks (OSEBX) eie aksjer i selskaper som Equinor, DNB, Telenor, Yara og Norsk Hydro, i nøyaktig samme andel som de har i indeksen.

Det motsatte av indeksfond er aktive fond, der en forvalter prøver å slå markedet ved å kjøpe og selge aksjer basert på analyser. Aktive fond har typisk høyere kostnader, ofte mellom 1 og 2 prosent per år, mens indeksfond koster fra 0,1 til 0,5 prosent. Den store kostnadsforskjellen er en av hovedgrunnene til at indeksfond har blitt svært populære, spesielt blant langsiktige sparere.

Indeksfond kan investere i aksjer, obligasjoner eller en kombinasjon. De vanligste indeksene i Norge er Oslo Børs Hovedindeks, MSCI World (globale aksjer) og Bloomberg Barclays Global Aggregate (obligasjoner). Mange norske fond følger også skreddersydde indekser som for eksempel «DNB Global Indeks» som følger MSCI World-indeksen.

Forstå indeksfond

For å forstå indeksfond må du først forstå hva en indeks er. En indeks er en kurv av verdipapirer som representerer et marked eller en sektor. Indeksen beregnes etter bestemte regler, ofte basert på markedsverdi (større selskaper veier mer). Selskaper som Standard & Poor's, MSCI, FTSE og Oslo Børs lager og vedlikeholder indekser. Når du kjøper et indeksfond, eier du indirekte alle selskapene i indeksen.

En viktig egenskap ved indeksfond er at de er «passive». Det betyr at fondet ikke prøver å time markedet eller velge vinnere. I stedet følger det indeksen slavisk. Dette fører til lav omsetning av verdipapirer, noe som reduserer transaksjonskostnader og skatt på gevinster. For investorer med lang horisont kan dette gi en betydelig meravkastning sammenlignet med aktive fond.

Indeksfond finnes både som tradisjonelle andelsfond (verdipapirfond) og som børshandlede fond (ETF-er). I Norge er andelsfond vanligst, men ETF-er blir stadig mer populære. Forskjellen er at ETF-er handles på børs som aksjer, mens andelsfond tegnes og innløses direkte hos forvalteren. Begge typene kan være indeksfond.

Hvordan fungerer indeksfond?

Indeksfond fungerer ved å etterligne en indeks så nøyaktig som mulig. Forvalteren kjøper alle eller et representativt utvalg av verdipapirene i indeksen, i samme vekt. Når indeksen endrer sammensetning – for eksempel ved at et selskap blir tatt ut og et annet tas inn – må fondet rebalansere porteføljen. Dette skjer vanligvis kvartalsvis eller halvårlig.

Utbytte fra aksjer i indeksen blir enten reinvestert i fondet (akkumulerende fond) eller utbetalt til andelseierne (distribuerende fond). I Norge er de fleste indeksfond akkumulerende, noe som betyr at utbyttet automatisk kjøper flere andeler og dermed øker verdien av investeringen. Dette er gunstig for langsiktig sparing fordi man får rentes rente-effekt.

Kostnadene i et indeksfond kalles forvaltningshonorar og trekkes daglig fra fondets verdi. For eksempel har DNB Global Indeks A et årlig honorar på 0,20 %. Det betyr at hvis fondet har en avkastning på 8 % i løpet av et år, vil andelseierne få omtrent 7,8 % etter kostnader. Selv om 0,20 % høres lite ut, utgjør det mye over tid. En investering på 100 000 kroner med 7 % årlig avkastning og 0,20 % i kostnad blir omtrent 10 000 kroner mindre verdt etter 30 år sammenlignet med et helt kostnadsfritt fond.

Historisk bakgrunn

Idéen om indeksfond ble først lansert av økonomen Paul Samuelson i 1974, men det var John Bogle, grunnlegger av Vanguard, som gjorde den til virkelighet. I 1976 lanserte Vanguard det første indeksfondet for allmennheten: Vanguard 500 Index Fund, som fulgte S&P 500-indeksen. Først ble fondet møtt med skepsis, men over tid viste det seg at indeksfond ga bedre avkastning enn de fleste aktive fond.

I Norge kom de første indeksfondene på 1990-tallet. DNB (den gang DnB) lanserte DNB Global Indeks i 1997, og KLP fulgte etter med sine indeksfond. I dag er indeksfond en sentral del av norsk sparing, spesielt gjennom pensjonskasser og livsforsikringsselskaper som KLP og Storebrand. Også private investorer har tatt dem i bruk, mye takket være lave kostnader og økt kunnskap om passiv forvaltning.

Etter finanskrisen i 2008 har interessen for indeksfond skutt i været. Mange investorer oppdaget at aktive fond sjelden klarte å slå markedet over tid, og at lave kostnader var den sikreste veien til bedre avkastning. I 2023 forvaltet indeksfond globalt over 10 billioner dollar, og andelen øker stadig.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret norsk eksempel: DNB Global Indeks A. Dette fondet følger MSCI World-indeksen, som består av omtrent 1 500 selskaper fra 23 utviklede land. Fondets årlige forvaltningshonorar er 0,20 %. I 2023 hadde fondet en avkastning på 18,5 % (etter kostnader). Til sammenligning hadde et aktivt forvaltet globalt fond som DNB Global Aktiv (med 1,5 % i honorar) en avkastning på 16,2 % samme år.

Tabellen under viser hvordan kostnadsforskjellen påvirker sluttverdien over tid. Vi antar en investering på 100 000 kroner og en årlig bruttoavkastning på 7 %.

Et annet eksempel er KLP AksjeGlobal Indeks II, som har et honorar på bare 0,10 %. For en investor som sparer 2 000 kroner i måneden i 25 år, kan forskjellen mellom 0,10 % og 1,50 % i kostnad utgjøre flere hundre tusen kroner i sluttverdi.

Fordeler og ulemper

Fordelene med indeksfond er mange. For det første er kostnadene svært lave, noe som gir høyere nettoavkastning over tid. For det andre får du bred diversifisering – du eier mange selskaper i mange land, noe som reduserer risikoen. For det tredje er indeksfond enkle å forstå og krever lite tid og oppfølging. Du trenger ikke å følge med på enkeltaksjer eller markedstrender. For det fjerde er de skattemessig effektive fordi lav omsetning gir færre skattehendelser.

Ulempene er også verdt å merke seg. Indeksfond kan aldri slå markedet – de gir kun markedsavkastning. Hvis markedet faller, faller fondet like mye. Du har heller ingen mulighet til å unngå selskaper med dårlig utvikling eller etikk. Noen investorer ønsker å ekskludere for eksempel olje- eller våpenselskaper, og da må de velge spesialiserte indeksfond som tar hensyn til slike kriterier.

En annen ulempe er at indeksfond som følger markedsverdi-vektede indekser kan bli overvektige i overprisede aksjer. For eksempel var teknologiselskaper som Apple og Microsoft svært tungt vektet i S&P 500 før dotcom-boblen sprakk. Investorer i indeksfond tålte da store tap. Dette kalles «markedsrisiko» og er noe alle indeksfondseiere må være innforstått med.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at indeksfond er kjedelige og bare for nybegynnere. Sannheten er at mange profesjonelle investorer og institusjoner, inkludert Norges Bank Investment Management (Oljefondet), bruker indeksfond som en kjerneinvestering. Indeksfond er ikke kjedelige – de er effektive.

En annen misforståelse er at indeksfond er risikofrie. Det stemmer ikke. Indeksfond følger markedet, og markeder kan falle kraftig. I 2008 falt globale aksjer med over 40 %, og indeksfond fulgte etter. Risikoen er den samme som i markedet generelt.

Mange tror også at man må være ekspert for å velge riktig indeksfond. I virkeligheten er det ganske enkelt: velg et fond med lav kostnad, bred indeks og en forvalter du stoler på. I Norge er DNB, KLP, Storebrand og Nordea populære valg. Det viktigste er å starte sparingen og holde seg til planen over tid.

Endelig tror noen at indeksfond alltid gir dårligere avkastning enn aktive fond fordi de ikke prøver å slå markedet. Forskning viser tvert imot at de fleste aktive fond underpresterer sammenlignet med indeksfond over en 10-årsperiode. Ifølge SPIVA-rapporten (S&P Indices Versus Active) har over 80 % av amerikanske aksjefond ikke klart å slå S&P 500 de siste 15 årene.

Oppsummering

Indeksfond er en av de mest kostnadseffektive og enkle måtene å investere i aksje- og obligasjonsmarkedene på. Ved å følge en indeks passivt, slipper du høye forvaltningskostnader og får samtidig bred diversifisering. For norske investorer finnes det flere gode alternativer med årlige kostnader under 0,3 %.

Historien viser at indeksfond over tid gir bedre avkastning enn de fleste aktive fond, nettopp på grunn av lave kostnader. De passer spesielt godt for langsiktig sparing, for eksempel til pensjon eller bolig, og kan kombineres med andre investeringer for å skreddersy risikonivået.

Husk at indeksfond ikke er risikofrie – du følger markedet både opp og ned. Men for de fleste som ønsker en enkel og fornuftig investeringsstrategi, er indeksfond et utmerket valg. Start med å sette deg inn i de ulike fondene som tilbys, sammenlign kostnader, og velg et fond som passer dine mål.