Hva er impact fund taxonomy screening? En komplett guide for norske investorer

Hva er impact fund taxonomy screening?

Impact fund taxonomy screening er en metode for å vurdere om et fond med bærekraftsfokus faktisk investerer i aktiviteter som oppfyller kravene i EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter. Taksonomien er et klassifiseringssystem som definerer hvilke økonomiske aktiviteter som kan regnes som miljømessig bærekraftige. Screeningen går ut på å analysere fondets portefølje og beregne hvor stor andel av investeringene som er i tråd med taksonomiens tekniske screeningkriterier.

For norske investorer har denne typen screening blitt stadig viktigere ettersom flere fond markedsfører seg som «grønne» eller «bærekraftige». Uten en standardisert metode som taksonomien, ville det vært vanskelig å sammenligne fond på tvers av forvaltere. Screeningen gir et felles rammeverk som gjør det mulig å skille mellom fond som har en reell miljøpåvirkning, og de som kun driver med grønnvasking.

Screeningen er ikke bare relevant for enkeltinvestorer, men også for institusjonelle investorer som pensjonskasser og forsikringsselskaper. Disse aktørene er ofte underlagt rapporteringskrav som stiller krav om å oppgi hvor stor andel av investeringene som er taksonomialignende. Dermed blir screeningen et verktøy for å etterleve regelverk og samtidig ta informerte investeringsbeslutninger.

Forstå impact fund taxonomy screening

For å forstå impact fund taxonomy screening må man først kjenne til EUs taksonomi. Taksonomien ble innført i 2020 som en del av EUs handlingsplan for bærekraftig finans. Den definerer seks miljømål: begrensning av klimaendringer, tilpasning til klimaendringer, bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og marine ressurser, omstilling til en sirkulær økonomi, forebygging og bekjempelse av forurensning, og beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer.

For at en økonomisk aktivitet skal regnes som taksonomialignende, må den oppfylle tre krav: den må vesentlig bidra til minst ett av miljømålene, den må ikke gjøre betydelig skade (do no significant harm – DNSH) på noen av de andre målene, og den må oppfylle minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold (for eksempel ILO-kjernestandarder).

Screeningen av et impact fond innebærer å gå gjennom hver enkelt investering i porteføljen og vurdere om aktiviteten oppfyller disse kriteriene. Dette krever detaljert informasjon om selskapenes inntekter, investeringer og drift. For eksempel vil et fond som investerer i et selskap som produserer solcellepaneler, kunne klassifisere inntektene fra salg av panelene som taksonomialignende, forutsatt at produksjonen ikke medfører betydelig skade på andre miljømål.

Hvordan fungerer impact fund taxonomy screening?

Prosessen med impact fund taxonomy screening kan deles inn i flere trinn. Først må fondet identifisere alle underliggende investeringer og hente inn data om selskapenes økonomiske aktiviteter. Deretter må hver aktivitet matches mot taksonomiens næringskoder og vurderes mot de tekniske screeningkriteriene. Dette er ofte en kompleks oppgave fordi mange selskaper har flere aktiviteter, og bare enkelte av dem kan være taksonomialignende.

Når dataene er samlet inn, beregnes andelen av fondets totale investeringer som er taksonomialignende. Dette uttrykkes som en prosentandel. For eksempel kan et fond rapportere at 45 % av porteføljens inntekter kommer fra taksonomialignende aktiviteter. Det er viktig å merke seg at andelen kan beregnes på ulike måter: basert på omsetning, kapitalutgifter (CapEx) eller driftsutgifter (OpEx). EU krever at fond rapporterer både omsetningsbasert og CapEx-basert andel.

Screeningen må gjentas jevnlig, minst årlig, fordi porteføljen endrer seg og selskaper kan endre sine aktiviteter. For norske investorer som ønsker å gjøre sin egen screening, finnes det verktøy som Morningstar Sustainability Rating og Bloombergs ESG-data, men disse dekker ikke alltid taksonomien fullt ut. Mange fondsforvaltere publiserer egne taksonomirapporter, men kvaliteten varierer.

Historisk bakgrunn

Behovet for impact fund taxonomy screening oppsto som en direkte følge av EUs taksonomiforordning, som trådte i kraft i juli 2020. Før dette fantes det ingen felles definisjon av hva som er en «bærekraftig» investering i Europa. Hvert fond og hver forvalter kunne sette sine egne kriterier, noe som førte til forvirring og mistillit blant investorer. Samtidig økte interessen for bærekraftige investeringer kraftig, og grønnvasking ble et økende problem.

EU-kommisjonen nedsatte en teknisk ekspertgruppe som utviklet taksonomien basert på vitenskapelige kriterier. Arbeidet ble koordinert med Parisavtalen og FNs bærekraftsmål. I 2021 ble de første delegerte rettsaktene publisert, og i 2022 begynte de store finansielle aktørene å rapportere etter taksonomien.

I Norge har Finanstilsynet og Norges Bank Investment Management (NBIM) vært tidlige ute med å ta i bruk taksonomien. NBIM, som forvalter Statens pensjonsfond utland, har siden 2022 rapportert andelen taksonomialignende investeringer i oljefondets portefølje. Dette har satt standarden for andre norske institusjonelle investorer. Per 2024 er det et økende antall norske fond som markedsfører seg som «artikkel 8» eller «artikkel 9» i henhold til SFDR (Sustainable Finance Disclosure Regulation), og disse må gjennomgå en grundig impact fund taxonomy screening.

Praktisk eksempel

La oss ta et konkret eksempel med et norsk impact fond, for eksempel «KLP AksjeNorge Bærekraftig». Dette fondet investerer i norske selskaper som anses å ha en positiv miljøpåvirkning. For å screene fondet etter EU-taksonomien, må vi først se på de største beholdningene. Anta at fondet har 20 % av kapitalen i Equinor, 15 % i Norsk Hydro og 10 % i Tomra Systems.

Equinor har aktiviteter innen olje- og gassutvinning. Selv om selskapet også investerer i fornybar energi, vil hoveddelen av inntektene fra olje og gass sannsynligvis ikke være taksonomialignende, fordi de ikke bidrar vesentlig til begrensning av klimaendringer. Norsk Hydro produserer aluminium, og deler av produksjonen kan være taksonomialignende dersom den bruker fornybar energi og oppfyller DNSH-kravene. Tomra Systems lager panteautomater og sorteringsmaskiner for avfall, noe som bidrar til sirkulær økonomi. Inntektene fra disse produktene kan derfor klassifiseres som taksonomialignende.

Etter en grundig gjennomgang kan fondet rapportere at for eksempel 35 % av porteføljens totale inntekter kommer fra taksonomialignende aktiviteter. Denne andelen vil bli oppgitt i fondets periodiske rapportering. For investoren betyr dette at fondet har en dokumenterbar miljøpåvirkning, men at det fortsatt er en betydelig andel som ikke er taksonomialignende.

Fordeler og ulemper

En av de største fordelene med impact fund taxonomy screening er at den gir et standardisert og sammenlignbart mål på hvor stor andel av et fond som faktisk er miljømessig bærekraftig. Dette reduserer risikoen for grønnvasking og gjør det lettere for investorer å velge fond som matcher deres verdier. For norske investorer gir screeningen også trygghet i møte med stadig strengere regulatoriske krav.

En annen fordel er at screeningen tvinger fondsforvaltere til å være mer transparente om sine investeringer. Dette kan føre til at flere selskaper forbedrer sine miljøprestasjoner for å bli taksonomialignende, noe som igjen kan akselerere det grønne skiftet.

Ulempene er imidlertid flere. For det første er taksonomien kompleks og krever detaljert data som ikke alltid er tilgjengelig. Mange selskaper, spesielt små og mellomstore bedrifter, har ikke ressurser til å rapportere på taksonominivå. For det andre dekker taksonomien kun miljømål, ikke sosiale eller styringsmessige forhold. Et fond kan ha høy taksonomialignende andel, men samtidig investere i selskaper med dårlige arbeidsforhold. For det tredje kan screeningen være kostbar og tidkrevende for små investorer som ønsker å gjøre den selv.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at et fond som har en høy andel taksonomialignende investeringer automatisk er et «godt» impact fond. Dette stemmer ikke, fordi taksonomien ikke vurderer sosiale forhold eller bredden i bærekraftspåvirkningen. Et fond kan for eksempel ha 80 % taksonomialignende andel innen fornybar energi, men samtidig investere i selskaper med høye klimagassutslipp fra leverandørkjeden.

En annen misforståelse er at screeningen er enkel og kan gjøres med et raskt nettsøk. I virkeligheten krever den tilgang til detaljerte rapporter og ofte spesialisert programvare. Mange investorer stoler på fondenes egne opplysninger, men disse kan være basert på ulike beregningsmetoder. Derfor er det viktig å sjekke om fondet bruker taksonomiens offisielle kriterier eller en egen tolkning.

Noen tror også at taksonomien er statisk, men den oppdateres jevnlig. For eksempel ble kriteriene for kjernekraft og naturgass lagt til i 2022 etter stor debatt. Investorer må derfor følge med på endringer for å forstå hva screeningen egentlig måler.

Oppsummering

Impact fund taxonomy screening er et uunnværlig verktøy for investorer som ønsker å investere i fond med dokumentert miljøpåvirkning. Ved å bruke EUs taksonomi som standard, kan man skille mellom fond som faktisk bidrar til det grønne skiftet, og de som kun markedsfører seg som bærekraftige. For norske investorer har screeningen blitt enda viktigere etter at EU skjerpet kravene til fondsnavn med bærekraftrelaterte ord i 2023.

Selv om metoden har begrensninger – den dekker ikke sosiale forhold, og den kan være ressurskrevende – er den et betydelig fremskritt i retning av mer transparente og pålitelige bærekraftsinvesteringer. Som investor bør du alltid be om fondets taksonomirapport og se på både omsetningsbasert og CapEx-basert andel. Husk også at screeningen er et øyeblikksbilde; følg med på utviklingen over tid.

Tabellen nedenfor oppsummerer de viktigste aspektene ved impact fund taxonomy screening for norske investorer: