Hva er immaterielle eiendeler regnskapsestimat?

Immaterielle eiendeler er eiendeler uten fysisk form, som patenter, varemerker, opphavsrettigheter, programvare og goodwill. I regnskapet må disse eiendelene verdsettes og avskrives over forventet levetid. Fordi det ikke finnes en markedspris for de fleste immaterielle eiendeler, må ledelsen gjøre regnskapsestimater – det vil si kvalifiserte gjetninger om fremtidige økonomiske fordeler. Disse estimatene påvirker både balanseført verdi og årlige avskrivninger, og dermed også resultatet. For en investor er det avgjørende å forstå hvor usikre disse estimatene er, og hvordan de kan manipuleres for å jevne ut resultatet eller oppfylle målsettinger.

Forstå immaterielle eiendeler regnskapsestimat

Regnskapsestimater for immaterielle eiendeler omfatter tre hovedområder:

1. Levetid og avskrivningsmetode – Hvor lenge forventes eiendelen å generere inntekter? Skal avskrivningen være lineær, degressiv eller basert på produksjon? For eksempel vil et patent på et legemiddel ha en juridisk levetid på 20 år, men den økonomiske levetiden kan være kortere hvis konkurrenter lanserer kopipreparater.

2. Restverdi – Hva er eiendelens antatte verdi ved slutten av levetiden? For de fleste immaterielle eiendeler settes restverdien til null, men for varemerker med evigvarende levetid kan restverdien være betydelig.

3. Nedskrivningstest – Hvis det er indikasjoner på at eiendelens verdi har falt (for eksempel svikt i salg eller teknologiendring), må selskapet foreta en nedskrivningstest. Testen sammenligner balanseført verdi med gjenvinnbart beløp (høyeste av virkelig verdi minus salgskostnader og bruksverdi). Bruksverdien beregnes ved å diskontere fremtidige kontantstrømmer, noe som krever estimater for vekst, margin og diskonteringsrente. Små endringer i disse forutsetningene kan gi store utslag.

Hvordan fungerer immaterielle eiendeler regnskapsestimat?

Prosessen starter når selskapet anskaffer eller utvikler en immateriell eiendel. Ledelsen må da fastsette levetid, avskrivningsmetode og restverdi. Disse valgene dokumenteres i regnskapsprinsipper og kan endres dersom forutsetningene endrer seg. For eksempel kan et norsk teknologiselskap som har utviklet en programvareplattform, estimere levetiden til 5 år basert på teknologisk foreldelse. Hvis plattformen viser seg å være mer holdbar, kan levetiden forlenges, noe som reduserer årlige avskrivninger og øker resultatet.

Ved hver balansedag vurderer selskapet om det foreligger indikasjoner på verdifall. Hvis ja, gjennomføres en nedskrivningstest. Testen er ofte kompleks og involverer mange estimater. For goodwill, som oppstår ved oppkjøp, kreves det årlig nedskrivningstest uavhengig av indikasjoner. Dette er et av de mest kritiske estimatene for investorer, fordi goodwill ofte utgjør en stor post på balansen og nedskrivninger kan sende aksjekursen ned.

Norske selskaper følger IFRS (International Financial Reporting Standards) eller NGAAP. IFRS krever at immaterielle eiendeler med begrenset levetid avskrives, mens eiendeler med ubestemt levetid (som visse varemerker) testes årlig for nedskrivning. Godwill har alltid ubestemt levetid og testes årlig.

Historisk bakgrunn

Frem til 1990-tallet ble immaterielle eiendeler ofte ført til kostpris og avskrevet lineært over en standardisert periode, ofte 20 år. Dette ga lite rom for skjønn, men også lite informasjon om den reelle verdien. Etter hvert som teknologi- og farmasiselskaper vokste, ble det tydelig at standardisering ikke fanget opp den økonomiske realiteten.

I 2004 innførte IFRS store endringer: Goodwill skulle ikke lenger avskrives, men testes årlig for nedskrivning. Dette ble gjort for å bedre reflektere verdien av oppkjøp, men det åpnet også for betydelig skjønn. Flere store nedskrivninger etter finanskrisen i 2008 og under koronapandemien i 2020 viste hvor volatile disse estimatene kan være.

I Norge har regnskapsstandardene (NRS) lenge fulgt IFRS tett, men noen mindre selskaper bruker norsk GAAP som har enklere regler. For børsnoterte selskaper er IFRS obligatorisk. De siste ti årene har norske investorer blitt stadig mer oppmerksomme på betydningen av regnskapsestimater, spesielt etter flere høyprofilerte nedskrivninger i oppkjøpstunge selskaper.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, Nordic Pharma AS, som i 2020 kjøpte patentrettighetene til et kreftlegemiddel for 100 millioner NOK. Patentet har juridisk levetid til 2035, men ledelsen estimerer den økonomiske levetiden til 10 år på grunn av forventet konkurranse fra generika. De velger lineære avskrivninger over 10 år, uten restverdi. Årlig avskrivning blir da 10 millioner NOK.

I 2023 kommer det et konkurrerende legemiddel på markedet, og salget faller kraftig. Ledelsen gjennomfører en nedskrivningstest. De beregner bruksverdien ved å diskontere fremtidige kontantstrømmer med en diskonteringsrente på 12 %. De estimerer kontantstrømmene til 8 millioner i 2024, 6 millioner i 2025, 4 millioner i 2026 og 2 millioner i 2027. Nåverdien blir omtrent 16,5 millioner. Balanseført verdi er per 2023: 100 millioner – 3 års avskrivning (30 mill.) = 70 millioner. Siden gjenvinnbart beløp (16,5 mill.) er lavere enn balanseført verdi, må selskapet nedskrive med 53,5 millioner NOK. Dette gir et stort tap i resultatregnskapet for 2023.

Tabellen under viser utviklingen:

ÅrBalanseført verdi før avskrivningÅrlig avskrivningNedskrivningBalanseført verdi etter
2020100 mill.10 mill.090 mill.
202190 mill.10 mill.080 mill.
202280 mill.10 mill.070 mill.
202370 mill.10 mill.53,5 mill.6,5 mill.
20246,5 mill.6,5 mill.00
Eksemplet viser hvor dramatisk effekten av et regnskapsestimat kan være for resultatet. Hadde ledelsen i stedet estimert en kortere levetid allerede ved anskaffelse, ville avskrivningene vært høyere hvert år, men nedskrivningen mindre.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

  • Regnskapsestimater gir fleksibilitet til å tilpasse regnskapet til den underliggende økonomiske realiteten. Et patent som faktisk varer i 15 år, bør avskrives over 15 år, ikke en standardisert 5-årsperiode.
  • Nedskrivningstester fanger opp verdifall raskere enn ved jevn avskrivning, noe som gir investorer et mer rettidig bilde av selskapets verdi.
  • Godwill-testing forhindrer at oppkjøp som senere mislykkes, fortsatt balanseføres til kunstig høye verdier.

    • Ulemper:

  • Stort rom for skjønn og potensiell manipulering. Ledelsen kan bevisst sette lange levetider for å holde avskrivningene lave og resultatet høyt, eller utsette nedskrivninger til et gunstig tidspunkt.
  • Sammenlignbarhet mellom selskaper svekkes fordi ulike estimater gir ulike resultater, selv om den underliggende økonomien er lik.
  • Nedskrivningstester er kostbare og komplekse, og små endringer i forutsetninger (som diskonteringsrente) kan gi store utslag, noe som skaper volatilitet i resultatet.
For investorer er det viktig å være klar over at høye resultater som skyldes lave avskrivninger, ikke nødvendigvis er bærekraftige. En grundig analyse av regnskapsestimater kan avdekke om et selskap er konservativt eller aggressivt i sin rapportering.

Vanlige misforståelser

1. «Immaterielle eiendeler er alltid verdifulle» – Mange investorer antar at en høy balanseført verdi av goodwill eller patenter betyr at selskapet har store verdier. I virkeligheten kan disse tallene være basert på historiske kostnader som ikke gjenspeiler dagens markedsverdi. En nedskrivning kan utslette store deler av balanseposten.

2. «Avskrivninger er en kontantstrøm» – Avskrivninger er ikke kontanter, men en regnskapsmessig kostnad. Noen investorer trekker fra avskrivninger når de vurderer kontantstrøm, men glemmer at fremtidige investeringer i nye immaterielle eiendeler vil kreve kontanter.

3. «Lange levetider er alltid aggressive» – Det finnes bransjer der immaterielle eiendeler faktisk har lang levetid, for eksempel varemerker som Coca-Cola eller norske merkevarer som Brunost. Å bruke kort levetid kan være like misvisende som å bruke for lang levetid.

4. «Nedskrivningstester er objektive» – Tvert imot: De er svært subjektive. To selskaper med samme eiendel kan komme til helt forskjellige konklusjoner basert på ulike forutsetninger om fremtidig vekst og risiko.

Oppsummering

Regnskapsestimater for immaterielle eiendeler er et av de viktigste – og mest krevende – områdene for investorer å forstå. De påvirker resultatet, balansen og dermed aksjekursen. Ved å analysere levetid, avskrivningsmetode og nedskrivningstester kan du få et bedre bilde av kvaliteten på et selskaps inntjening og risikoen for fremtidige resultatsjokk.

Husk at estimater alltid inneholder usikkerhet. Sammenlign selskaper i samme bransje, se på historiske nedskrivninger, og vær spesielt oppmerksom på goodwill. Et selskap som jevnlig unngår nedskrivninger til tross for dårlige resultater, kan være et faresignal. Med denne kunnskapen er du bedre rustet til å vurdere aksjer og unngå ubehagelige overraskelser.